Tilrettelagt hjemmedag..

Hjemmedag med minstemann som egentlig ikke er syk, men bare hoster helt utrolig mye så snart hun kjenner litt fuktig luft, er faktisk litt av en prøvelse. Jeg gikk inn idagen med at vi skulle ha en hyggelig, rolig dag med masse kos.. Dagen begynte sånn! Men så gikk det opp for henne at hun ikke skulle i barnehaven idag, og det var begynnelsen på en mengde tilrettelagte aktiviteter. Jeg vet jo at det er det jeg driver med til vanlig og brenner sånn for. Tilrettelegge for barna så de kan få den oppfølgingen og stimuleringen de trenger. For de som ikke har barn; det er noe HELT annet hjemme! Et litt misfornøyd barn som tester grenser, og iallefall ikke vil være alene (les utenfor 2m avstand). Vil ikke nedverdige meg selv til å skryte av barneTV som går om formiddagen, så det var ingen løsning.

Derimot har vi tatt steget inn i litt mer avansert spill, og spillt stigespill. (Nå kan hun nesten telle riktig på terningen hver gang!)

Så har vi stått på verandaen og sett etter bussen. Vi har ikke sett den, men bare hørt den idag. Tåken her er så tett at man ser veldig lite generelt. Men siden bussene ikke er av de stillegående har vi hørt etter den. Denne voksende interessen for buss, kommer av at vi stort sett en eller annen gang på vei hjem fra barnehaven kjører etter bussen. Så vi ser den mye, men har aldri sittet i den.. Inntil lørdag! Hermine og jeg tok buss til tante og kusine! Så stort smil ogver så lang tid er visst ikke verre enn en 10 min lang busstur..!

Den heter nå bare "vår buss" - "mamma´s og min"!

Så det skal ikke mer til for å få et eieforhold til kollektivtransporten. Hun får være glad i den så lenge hun kan :-)

Videre har vi gjort lekser med Celina og gjort henne klar til ridning. Deilig at vi kan bytte på kjøring med en venninde, så annenhver uke, iallefall, blir mindre hektisk. Særlig de dagene da min engasjerte mann bestemmer seg for å dra på debattmøter om kvelden og ikke kommer hjem før sent. Skulle for så vidt ha vært der selv, for det er spennende hva de går inn for i barnehagepolitikken etterhvert. Han kom iallefall hjem i godt humør, og hadde fått svar på en del sp.mål.

Tilbake til engasjering av Hermine med mangel på daglig stimuli fra de engasjerte flinke som tilbringer dagene sammen med henne. Vi laget middag. Eller, hun laget middag! Det er utrolig hva en 3-åring faktisk får til!

                                           

Nå sover endelig alle barn og vi kan begynne det som er igjen av en hyggelig og rolig kveld!