"Min bønn er mer til de minste, flere ansatte per barn, høyere utdanning og bedre betalt til de som gjør en av samfunnets viktigste oppgaver. Fra et psykologisk perspektiv vil dette være en av de viktigste investeringene et samfunn kan gjøre. " sitat SONDRE RISHOLM LIVERØD
Psykologspesialist, Sørlandet Sykehus HF og webpsykologen.no
Psykologspesialist, Sørlandet Sykehus HF og webpsykologen.no
Han skriver om et utrolig aktuelt og viktig tema. Hvordan skal vi klare oss på enda lavere bemanning enn det vi har idag? Hvordan skal vi få gjennomført alle de gode idéene vi har? Og hvordan skal vi gi barna det pedagogiske tilbudet de har krav på? Og hva gjør vi med barnas sikkerhet?
I samfunnet i dag er vi ganske kravstore vil jeg si. Vi nøler ikke lenge med å understreke hva som ikke er bra nok og hva vi krever skal gjøres bedre. Hvis vi går på restaurant, og den ikke innfrir krav og forhåpninger, kommer vi ganske sikkert ikke tilbake. Hvis vi går inne i en butikk med dårlig service og ingen til å hjelpe til hvis vi trenger det kommer vi heller ikke tilbake. For barna sine burde foreldrene være enda mer bevisste, og det begynner de helt kalrt å bli. Man leverer ikke fra seg sine mest dyrebare til et sted som ikke leverer. (man burde kunne slippe i alle fall!) Hvorfor er ikke "dannelsen" til barna våre viktig nok? (jeg kaller det dannelse jeg, for den begynner, og fortsetter med alle intrykk og påvirkninger barna har gjennom alle dager fra de blir født).
Barna selv kan ikke velge! Det er de voksne rundt barna, med hjelp av de som styrer budsjettene (desverre) som avgjør hvordan et barns hverdag kan være.
I samfunnet i dag er vi ganske kravstore vil jeg si. Vi nøler ikke lenge med å understreke hva som ikke er bra nok og hva vi krever skal gjøres bedre. Hvis vi går på restaurant, og den ikke innfrir krav og forhåpninger, kommer vi ganske sikkert ikke tilbake. Hvis vi går inne i en butikk med dårlig service og ingen til å hjelpe til hvis vi trenger det kommer vi heller ikke tilbake. For barna sine burde foreldrene være enda mer bevisste, og det begynner de helt kalrt å bli. Man leverer ikke fra seg sine mest dyrebare til et sted som ikke leverer. (man burde kunne slippe i alle fall!) Hvorfor er ikke "dannelsen" til barna våre viktig nok? (jeg kaller det dannelse jeg, for den begynner, og fortsetter med alle intrykk og påvirkninger barna har gjennom alle dager fra de blir født).
Barna selv kan ikke velge! Det er de voksne rundt barna, med hjelp av de som styrer budsjettene (desverre) som avgjør hvordan et barns hverdag kan være.
Vi har jobbet en ganske lang stund i barnehaven hos oss, på lavere bemanning pga diverse sykdom. Man klarer seg alltid i perioder, og vi hjelper hverandre og bidrar så alle skal få en så god dag som mulig. I PERIODER.. Det slo oss idag at dette kan bli hverdag for oss hvis det kommer igjennom at det skal kuttes i barnehaven. IGJEN.
Det er en både trist tanke, og også en provoserende en. Det handler her om respekt for barna, og hva de har krav på. Det handler også om respekt for de som jobber med barna hver dag. Det er en fysisk krevende jobb. Det er ikke rart det er mye "vondter" i barnehaver rundt om kring når man hele tiden må jobbe for de som er syke. (det gjør jo også sitt til at tilbudet blir redusert)
Det er også noe med å ha en tilfredsstillende jobb. Mange (ikke mange nok, men...) har tross alt en 3 års (minst) utdannelse for å kunne gi barna det de trenger og enda litt mer! Dette er mennesker som brenner for jobben sin, som ønsker å kunne bidra til å gjøre små barn til selvstendige individer.
Når man sitter igjen med en "barnepass-ordning" er ikke jobben lenger veldig attraktiv.. Mest slitsom egentlig.. Og hvem ønsker seg en slitsom jobb?
Og så barna i barnehaven. De skal ikke bli levert til oppbevaring fordi foreldrene skal jobbe. Det skal være et attraktivt tilbud til barna. Et sted de skal glede seg til å komme hver dag. De skal ha venner, gode voksne forbilder, utfordringer som passer hver enkelts utviklingsnivå. Rett og slett et godt sted å være.
Er det for mye å be om?
Hvordan i all verden skal vi få til det hvis ´noen´ skal kutte bemanningen vår? Dagen blir ren logistikk. Og den vil miste mye av omsorgen og det pedagogiske. Det skal være gøy, trygt og lærende å både jobbe i, og å gå i barnehaven.
Vi har et visst ansvar for fremtiden, vi som jobber med små barn. Vi sammen med foreldrene skal sørge for en god inngang til det store livet, som kommer alt for fort når de små begynner på skolen.
Tenk på den innsatsen vi gjør for å bygge sterke, trygge barn. Tenk på alt vi kan forbygge i barnehaven hvis vi har midler til tidlig innsats. (at ingen kan satse litt på at det vil spare samfunnet en HEL del på sikt!)
Barna er fremtiden vår, så det må være det dummeste stedet å kutte i budsjettet spør du meg!! (det er det nok ingen som gjør.. Men man kan jo prøve!!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du tok deg tid til å lese og kommentere!