Oppsummering Luciafeiring; Veldig vellykket!
Dagen begynte alt for tidlig, men absolutt nødvendig tidlig! Planen for dagen i barnehaven var en rolig og helt vanlig dag (haha..) frem til vi skulle samle alle til siste innspurt. Den var ikke så værst vanlig, men rolig kunne vi se langt etter. De fleste barna hadde, ifølge foreldrene, omtrent sagt "Lucia" før de var ordentlig våkne. Så det var helt tydelig et visst spenningsnivå som regjerte dagen.
Til generalprøven om formiddagen var de ikke vanskelige å be om å samles i stuen. Jeg har i år kjørt et forholdsvis stramt regime på øving til Lucia, fordi min trofaste Lucia-planleggings-partner er i permisjon. Barna har båret over med meg, og vært utrolig flinke!
Jeg tror det at de voksne visste hvilke barn de skulle gå sammen med, hvilke sanger de skulle synge, og hvilke rom skiftingen skulle foregå i gjorde at de var nokså avslappet til at det hele skulle gå bra. (I motsetning til meg.. Jeg hadde nesten prestasjonsangst på barnas vegne. Og min egen...)
Det gikk knirkefritt!
Stuen var stappfull av stolte og forventningsfulle foreldre, med diverse former for kamera. Jeg, og sikkert barna, har sjeldent opplevd noe liknende når det kommer til blitzregn! (fra omtrent 100 foreldre..)
Vi tok det fint ;)
Dagens øyeblikk var da en veldig klar og spent Lucia kom i barnehaven og ville gi noe til meg. Det var en ballong, pyntet med glitter og klistremerker, og egenhendig skrevet på "Tusen takk Mie". Den henger på kontoret, og vil ikke bli glemt med det første! (Ble ganske rørt av en så hyggelig gest fra en liten pike på 5 år)
Tusen takk, for at jeg får glede en liten pike!
Tror vi kan si at alt styret og strevet er verdt de 15 minuttene med høytidelig magi!
 |
| Hermine i Luciatoget |
Dagen begynte alt for tidlig, men absolutt nødvendig tidlig! Planen for dagen i barnehaven var en rolig og helt vanlig dag (haha..) frem til vi skulle samle alle til siste innspurt. Den var ikke så værst vanlig, men rolig kunne vi se langt etter. De fleste barna hadde, ifølge foreldrene, omtrent sagt "Lucia" før de var ordentlig våkne. Så det var helt tydelig et visst spenningsnivå som regjerte dagen.
Til generalprøven om formiddagen var de ikke vanskelige å be om å samles i stuen. Jeg har i år kjørt et forholdsvis stramt regime på øving til Lucia, fordi min trofaste Lucia-planleggings-partner er i permisjon. Barna har båret over med meg, og vært utrolig flinke!
Jeg tror det at de voksne visste hvilke barn de skulle gå sammen med, hvilke sanger de skulle synge, og hvilke rom skiftingen skulle foregå i gjorde at de var nokså avslappet til at det hele skulle gå bra. (I motsetning til meg.. Jeg hadde nesten prestasjonsangst på barnas vegne. Og min egen...)
Det gikk knirkefritt!
Stuen var stappfull av stolte og forventningsfulle foreldre, med diverse former for kamera. Jeg, og sikkert barna, har sjeldent opplevd noe liknende når det kommer til blitzregn! (fra omtrent 100 foreldre..)
Vi tok det fint ;)
Dagens øyeblikk var da en veldig klar og spent Lucia kom i barnehaven og ville gi noe til meg. Det var en ballong, pyntet med glitter og klistremerker, og egenhendig skrevet på "Tusen takk Mie". Den henger på kontoret, og vil ikke bli glemt med det første! (Ble ganske rørt av en så hyggelig gest fra en liten pike på 5 år)
Tusen takk, for at jeg får glede en liten pike!
Tror vi kan si at alt styret og strevet er verdt de 15 minuttene med høytidelig magi!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du tok deg tid til å lese og kommentere!