Vi sitter med litt forskjellige dilemma i det utsagnet.
Det ene er at vi ønsker å tilrettelegge så godt vi kan for barnas læring i barnehaven. Vi har et genuint ønske om å gi barna de stimuleringer og aktiviteter de trenger på deres forskjellige sensitive perioder, fra de er 1 til de er 6 år. Vi har i mange år lært (hvis det er et ord det er lov å bruke) barna å både lese, skrive og regne. Vi hadde for en del år tilbake barn som både leste, skrev og regnet med tall opp til tusen siste halvår før skolestart. Vi har også fått tilbakemeldinger fra skolene i nærmiljøet om at de kan se hvilke barn som kommer fra oss, fordi de har et annet grunnlag enn mange andre.
Jeg hørte til og med fra en tidligere mamma at en gruppe barn som har gått i barnehaven hos oss fikk egne grupper ut av klassen for å få dekket et høyere læringsbehov i klassen. De har et annet grunnlag å bygge på. Dette høres igrunnen bra ut, for det viser at noen skole klarer å gi barn det de trenger ved å tilrettelegge for de som kan litt mer, og ikke bare de som kan mindre.
Det leder oss til det andre dilemmaet. Gjør alle skoler dette?
Som (på det tidspunktet) førskolelærer i en middels stor barnehave var jeg full av iver, og hadde mange like ivrige kollegaer rundt meg. Vi brant for å stimulere bara der de var, og gi dem den informasjonen de trengte for å utvikle seg best mulig. Om det var skriving eller regning så stoppet vi dem ikke. Det er jo opplest og vedtatt at barns sensitive perioder går over, og at de lærer best når de er på sitt mest intense. Celina, min eldste datter, som nå er 9 år, gikk ut fra barnehaven og kunne lese og skrive. Superklar for skolen tropper hun opp hver dag, før hun kommer hjem en dag og sier: "Mamma, jeg trodde jeg skulle lære noe på denne skolen". De bruker et år på å lære bokstavene, og et år til på å repetere dem. Da stiller jeg spørsmål ved hvor mye ansvar vi har som barnehave for at dette skal være på plass før skolestart? Vi rett og slett dreper skoleglede hos de små håpefulle. De skal ikke kjede seg første året på skolen! Videre måler de hvor bra barna leser. (Etter artikkelen om nye lærere og måten lesekartleggingen foregår på er jeg skremt! Er det sant?) Av to barn på forskjellige skoler, får den ene som opplagt leser best beskjed om at hun ligger greit an. Den andre får vite at hun leser godt. Hva måles de etter?
Så sier sikkert mange at det er så mye annet som er viktig. Det er fint for dem å ha litt faglig forsprang, så man kan konsentrere seg om det sosiale.. Ja.. Det er fint, men det hjelper ikke på skoleiveren som sakte men sikkert forsvinner.
Etter den uttalelsen valgte vi rett og slett og legge om måten vi tenkte på i barnehaven. Selvfølgelig skal vi ikke stoppe noen som vil lære, og vi har alt materialet tilgjengelig for de som ivrer etter tall og bokstaver, men vi oppmuntrer dem ikke i samme rad som tidligere.
Det er veldig synd, og det er en av de store gledene vi har som voksne i barnehaven å se barnas iver og potensiale bli utviklet i takt med eget behov. Det ligger så utrolig mye potensiale hos barna før skolestart. Jeg tror at det er viktig å la de som ønsker få lov til å utvikle seg der de er, og innebærer dette lesing og skriving eller regning så må de få lov.
Utfordringen er at skolene ikke møter de som kan mer enn gjennomsnittet. Dessuten kan ikke skolene vite noe om hvilket nivå de ligger på når de begynner, for det er ingen god kommunikasjon mellom barnehave og skole i denne overgangen. Unødvendig mye tid brukes i 1.klasse på å kartlegge hvor alle barna ligger an faglig, før de kan tilpasse opplæringen noe.
Jeg mener at det ligger et stor ansvar hos skolene. Vi retter oss stadig etter hva barna skal møre i den store verden, og forventer ikke at den stor verden retter seg etter oss og barna. (Selv om de burde!) Hvis vi vet med sikkerhet at barna blir møtt på det nivået de er, og får fortsette å utvikle seg derfra, er det klart vi kjører på med både språk og matte! Det er gøy! Og barna elsker det. Det må bare presenteres riktig, og gi mestring til alle på sitte get nivå.
Hvis vi vet at de må begynne på nytt på skolen, er det klart vi legger fokuset vårt på noe helt annet. For eksempel prosjektarbeid og vitenskap. Det lærer men ikke på samme måte på skolen og er en trygg arena for oss å jobbe på. Vi fokuserer på sosialkompetanse og lek, for det skal ikke undervurderes det heller.
Det er bare det at det er plass til mer!
Det ene er at vi ønsker å tilrettelegge så godt vi kan for barnas læring i barnehaven. Vi har et genuint ønske om å gi barna de stimuleringer og aktiviteter de trenger på deres forskjellige sensitive perioder, fra de er 1 til de er 6 år. Vi har i mange år lært (hvis det er et ord det er lov å bruke) barna å både lese, skrive og regne. Vi hadde for en del år tilbake barn som både leste, skrev og regnet med tall opp til tusen siste halvår før skolestart. Vi har også fått tilbakemeldinger fra skolene i nærmiljøet om at de kan se hvilke barn som kommer fra oss, fordi de har et annet grunnlag enn mange andre.
Jeg hørte til og med fra en tidligere mamma at en gruppe barn som har gått i barnehaven hos oss fikk egne grupper ut av klassen for å få dekket et høyere læringsbehov i klassen. De har et annet grunnlag å bygge på. Dette høres igrunnen bra ut, for det viser at noen skole klarer å gi barn det de trenger ved å tilrettelegge for de som kan litt mer, og ikke bare de som kan mindre.
Det leder oss til det andre dilemmaet. Gjør alle skoler dette?
 |
| Hermine 3 år er glad i bokstaver |
Så sier sikkert mange at det er så mye annet som er viktig. Det er fint for dem å ha litt faglig forsprang, så man kan konsentrere seg om det sosiale.. Ja.. Det er fint, men det hjelper ikke på skoleiveren som sakte men sikkert forsvinner.
Etter den uttalelsen valgte vi rett og slett og legge om måten vi tenkte på i barnehaven. Selvfølgelig skal vi ikke stoppe noen som vil lære, og vi har alt materialet tilgjengelig for de som ivrer etter tall og bokstaver, men vi oppmuntrer dem ikke i samme rad som tidligere.
Det er veldig synd, og det er en av de store gledene vi har som voksne i barnehaven å se barnas iver og potensiale bli utviklet i takt med eget behov. Det ligger så utrolig mye potensiale hos barna før skolestart. Jeg tror at det er viktig å la de som ønsker få lov til å utvikle seg der de er, og innebærer dette lesing og skriving eller regning så må de få lov.
Utfordringen er at skolene ikke møter de som kan mer enn gjennomsnittet. Dessuten kan ikke skolene vite noe om hvilket nivå de ligger på når de begynner, for det er ingen god kommunikasjon mellom barnehave og skole i denne overgangen. Unødvendig mye tid brukes i 1.klasse på å kartlegge hvor alle barna ligger an faglig, før de kan tilpasse opplæringen noe.
Jeg mener at det ligger et stor ansvar hos skolene. Vi retter oss stadig etter hva barna skal møre i den store verden, og forventer ikke at den stor verden retter seg etter oss og barna. (Selv om de burde!) Hvis vi vet med sikkerhet at barna blir møtt på det nivået de er, og får fortsette å utvikle seg derfra, er det klart vi kjører på med både språk og matte! Det er gøy! Og barna elsker det. Det må bare presenteres riktig, og gi mestring til alle på sitte get nivå.
Hvis vi vet at de må begynne på nytt på skolen, er det klart vi legger fokuset vårt på noe helt annet. For eksempel prosjektarbeid og vitenskap. Det lærer men ikke på samme måte på skolen og er en trygg arena for oss å jobbe på. Vi fokuserer på sosialkompetanse og lek, for det skal ikke undervurderes det heller.
Det er bare det at det er plass til mer!
Som lærer i 1.klasse, merker jeg at det er stor forskjell på barnehage som "sokner" til vår skole. Enkelte arbeider mye med "skolefag", andre velger ikke å legge så stor vekt på det. Min og veldig mange andre skoler i Oslo jobber med TIEY, hvor stasjonsundervisning er en del av organiseringen. På den måten får jeg tilrettelagt lese-og skriveopplæringen. Det som er viktig å huske på at lesing ikke bare er avkoding, men også forståelse. Jeg har noen elever som er flinke avkodere, men som ikke alltid får med seg hva teksten handler om!
SvarSlettJeg forventer ikke at barnehagene skal jobbe med lesing og skriving. Det er andre ting jeg heller vil at de skal jobbe med, f.eks gå på do selv, kle på seg selv, dele oppmerksomheten med 25 andre elever, huske og ikke minst utføre en beskjed. DET er kanskje den største overgangen fra barnehage til skole, det er ikke like mange voksne rundt som kan påminne og hjelpe til :)
Det er jeg helt enig i er viktige ting å kunne! Likevel mener jeg at det er en annen diskusjon, og har ikke mye med innhold i skolen, eller hvor opplæringen ligger å gjøre. Vi bruker mye tid for å få barna selvstendige, og til å vente på tur o.l. Det er en del av sosial kompetanse og selvstendiggjøring som vi streber etter. Samarbeidet mellom skole og bhg må bli tydeligere og få større plass. Det er snakk om en gjensidig kommunikasjon som har potensiale til å bli mye bedre :)
Slett