Jeg vet ikke om det er igjen fordi vi står rett før et valg at det er fokus på trivsel og mål i skolen. Vi skårer godt generelt i Norge, og blandt de beste i Oslo. Så er vi delvis fornøyde. Vi kan alltid bli bedre skrives det over alt. Det er sant! Men hvordan? Jo, vi skal kartlegge alle barn. Det er lurt! Vi må nesten vite hva de kan for å kunne tilpasse opplæringen, det sier seg selv synes jeg. Så, alle barn skal kartlegges, tilpasses opplæring til og trives på skolen (eller i barnehaven..). For å vite om barna trives må vi vel også gjøre en kartlegging? Jeg tror jo litt at ordet kartlegging er blitt et skummelt ord, og forbindes med at vi skal diagnosere og sette merkelapp på alle barn. Barna merker ikke at de blir kartlagt, så hvis den/de voksne som gjennomfører observasjonene og setter sammen en kartlegging kan jobben sin, vil vel alle barn vinne på å bli lagt merke til?
Ødegaard snakker om dette gjevnt, og Aftenposten skriver følgende:
"En god skole for alle elever står øverst på den politiske dagsorden, ikke som en erklæring, men som grunnlag for aktiv handling. Derfor er vi opptatt av elevenes faglige og sosiale utvikling. Derfor er jevnlig kartlegging av elevenes ståsted og progresjon viktig, ikke som et mål, men som et virkemiddel for tidlig innsats og oppfølging av den enkelte elev.
Så, da kan vi vel etterhvert enes om at det er OK med kartlegging av barn? Og at det er det Osloskolen, og prosjekt Oslobarnehagen vil ha. (<-- Les mer om prosjektet her)
Så, igjen, lurer jeg på om ikke det er akkurat det vi har snakket om så mange ganger når vi forteller om observasjonsskjema Å by barnet opp til dans. (Danseskjema) Vi hev oss på en anbudsrunde i Oslo Kommune for nytt kartleggingsverktøy til Oslobarnehavene de neste årene. Vi fikk det ikke.. Det er i grunnen rart når man leser artikkel på artikkel om viktigheten av kartlegging, observasjon og tilpassing til det enkelte barn/elev. Du får ikke tilrettelagt ved å kartlegge setningsproduksjon eller farvenavn. Det sosiale er vel så viktig! Trivsel som vi jobber sånn med kommer ikke av seg selv for alle. Dessuten må vi se alle, og ikke bare et gjennomsnitt av fornøyde barn. Skjema å by barnet opp til dans er godt forankret i nyeste forskning, vektet og validert av de beste, og plukker tidlig ut de barna som har utfordringer. Både sosialt, emosjonelt og språklig. Vi fanger opp barn alt i 1,5-2 årsalder. Tidlig innsats kalles det! Og det hjelper!!
Ødegaard snakker om dette gjevnt, og Aftenposten skriver følgende:
"En god skole for alle elever står øverst på den politiske dagsorden, ikke som en erklæring, men som grunnlag for aktiv handling. Derfor er vi opptatt av elevenes faglige og sosiale utvikling. Derfor er jevnlig kartlegging av elevenes ståsted og progresjon viktig, ikke som et mål, men som et virkemiddel for tidlig innsats og oppfølging av den enkelte elev.
Så, da kan vi vel etterhvert enes om at det er OK med kartlegging av barn? Og at det er det Osloskolen, og prosjekt Oslobarnehagen vil ha. (<-- Les mer om prosjektet her)
Så, igjen, lurer jeg på om ikke det er akkurat det vi har snakket om så mange ganger når vi forteller om observasjonsskjema Å by barnet opp til dans. (Danseskjema) Vi hev oss på en anbudsrunde i Oslo Kommune for nytt kartleggingsverktøy til Oslobarnehavene de neste årene. Vi fikk det ikke.. Det er i grunnen rart når man leser artikkel på artikkel om viktigheten av kartlegging, observasjon og tilpassing til det enkelte barn/elev. Du får ikke tilrettelagt ved å kartlegge setningsproduksjon eller farvenavn. Det sosiale er vel så viktig! Trivsel som vi jobber sånn med kommer ikke av seg selv for alle. Dessuten må vi se alle, og ikke bare et gjennomsnitt av fornøyde barn. Skjema å by barnet opp til dans er godt forankret i nyeste forskning, vektet og validert av de beste, og plukker tidlig ut de barna som har utfordringer. Både sosialt, emosjonelt og språklig. Vi fanger opp barn alt i 1,5-2 årsalder. Tidlig innsats kalles det! Og det hjelper!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du tok deg tid til å lese og kommentere!