onsdag 28. august 2013

Danseskjema

Jeg gleder meg til å sette fart på prosjekt danseskjema! Det kommer stadig inn bestillinger, og vi er straks klare til å sende til trykk! Det er tydelig at det er behov og interesse for et skjema som dekker mer enn spesifikk testing av ex språk eller sosiale ferdigheter. Det er et behov for å se barnet som en sammensatt helhet med mange kvalifikasjoner. Noen gode og noen ikke  gode. Det ene følger med det andre og vi må jobbe tverrfaglig for å gi barna et best mulig grunnlag til å mestre verden.
Vi er glade for at vi når ut med det budskapet vi brenner sån for, og ikke minst for at det er så bred enighet om hvilken retning vi ønsker å dra i.
Tidlig innsats, barnet som en helhet og forberedte, engasjerte voksne!

mandag 26. august 2013

Bryllyp på Trøsvik

For en helg! Jeg sa noe om at jeg skulle legge ut bilder underveis, men mye tid til det ble det ikke! Særlig siden de bildene som var noe å se på først ble tatt lørdag ettermiddag..

Det var et fantastisk vakkert eventyrbryllup! Alt fra kirken og bruden og omgivelsene og vertskapet. Det gikk helt knirkefritt! (tror jeg...)
Det var detaljer som ble oppdaget tilfeldig etterhvert som man gikk rundt, og stemningen var til å ta og føle på. En super gjeng gode venner og familie som ble vertet opp etter alle kunstens regler. Det manglet ikke noe.

Barnas kjoler var nøye utvalgt i lette stoffer til å gli inn i sommervarmen (som vi aldri var i tvil om at skulle komme) og skoene var det ikke noe å si på. 3 par like glitrende sko med høye heler. HØYE HELER..!

Program ble nøye delt ut til ALLE som kom og ingen ble glemt! Helt sikkert! Hvem andre er så kreative at de former kirkeprogrammet som en vifte, og tar det opp igjen med å erstatte den klassiske brudebuketten med, nettopp, en vifte..!? Ingen andre enn Elisabeth.. (Som jeg kan komme på i alle fall..)

 Det var stolte nieser og barn som fulgte alt fra morgen til kveld. Jeg er sikker på at de følte seg like viktige som bruden ;-P

Velkomsten som ingen visste at de skulle gi de nygifte da de kom inn fjorden med båt var flott! Alle gjestene stod og så dem komme og jublet da de sakte men sikkert kom seg opp den bratte veien fra båthuset. Musikken som spilte og stabbursklokken som ringte. Tema eventyr var en riktig rød tråd plukket opp av kveldens toastmaster.

Spisebordet var eventyrlig dekket til godt over 80 gjester og heller ikke her var det spart på detaljene. Hver dame fikk en liten eske ved sin plass, og oppi den var det laget utrolig kreative ringer. (Ikke av Elisabeth, men av en av hennes med-kreative venninder). Hvem ser vel ikke sånne idéer i potetgull og sukkertøy....??

 Har lagt ved noen bilder av detaljene rundt om kring også. Pynt, eller servietter? Tror ikke så mange turte å ta dem ;-P

Til sist  våger jeg meg på å legge ut et bilde av min svigerinne og meg! Jeg kunne ikke bedt om en bedre! Mange flere lykkelige stunder sammen venter!

Takk for oss!! <3








fredag 23. august 2013

Morgen på Trøsvik

Det føles tidlig morgen enda klokken er halv ti. Det er helt stille ute, de store piken ser på film, og Hermine og Christian sover. (Jeg har sett noen i action borte hos de andre da..) Vi var ikke fremme her før over elleve igår kveld, og ingen sov i bilen, så det er greit å få sovet ut :)

Jeg skal legge siste hånd på presangen til brudeparet, før jeg skal ta en runde å sjekke at alt er som det skal til helgens store happening. BRYLLUP! Jeg gleder meg veldig, det må jeg si! Det ser så pent ut overalt, og alle har nye klær og kjoler og humøret er på topp. Dette må bli bra! :)
Jeg skal ta masse bildet og de kommer nok gradvis gjennom disse dagene. Det er ikke dårligere enn 3 dager til ende ;)

God fredag!!

onsdag 21. august 2013

tidlig dags..

Denne dagen har alt vært i gang en stund og jeg sitter på jobb i påvente av at det skal komme både barn og voksne. Dessuten skal jeg på kurs i byen idag, som ikke begynner før kl.10. Da er man selvfølgelig på jobb først og får satt i gang dagen :)
Vi skal høre om tidlig innsats idag, og det blir gøy! Det er greit å få med seg så mye som mulig nå som jeg skal skrive en del om/ for Danseskjema, at jeg har nyeste fakta på bordet.

Det er stille i barnehaven ennå, det eneste som høres er de voksne nede som snakker og ordner, og bilene som kjører forbi i all hast.. Jeg liker i grunnen å være tidlig på jobb, for da får jeg unna alt det jeg ikke får gjort i løpet av en dag med alle de uforutsette hendelsene som dukker opp i en barnehavehverdag..

God dag alle sammen! :)

mandag 19. august 2013

Turen går til Kristiansand

Nå har jeg booket rom i Kristiansand for å kunne være med på nettverkssamling med stat.ped, med tema tidlig spesialpedagogisk innsats, i midten av september. Jeg skal forelese om Danseskjema og gleder meg til å være med på resten av samlingen med engasjerte og dyktige mennesker fra hele landet. Jeg har skrevet ett foredrag på dette tidigere, men ikke så langt som to (!) timer, så her må det nok gjøres en innsats til. Det kom litt brått på, og litt fort, men jeg tror det skal bli veldig gøy! Jeg er i en god drive i å bruke hodet om dagen, og elsker og få input og kunnskap jeg kan ta med tilbake og dele med de rundt meg. Jeg håper denne gangen at jeg kan bidra med å gi noen andre den følelsen av å være løftet og ha fått nye innspill og ideer.
Nå skal jeg legge meg å være uthvilt til morgendagens mange oppgaver!
Sov godt!

lørdag 17. august 2013

Ny høst for Danseskjema!


Nå er vi gang igjen med høsten og nye ambisjoner for Danseskjema! Vi står forran nye opplag og ny giv. Det viser seg å være stor interesse for denne typen skjema, som ikke fokuserer direkte på barnas språkferdigheter, og som krever samtykke fra foresatte. Dette er, som navnt flere ganger tidligere, et skjema som ser på helheten av barnet. Der iblandt språk, sosialt og det emosjonelle. Det er en helhet vi ønsker å få frem, og den skal vi få frem ved hjelp av de voksnes bevisstgjøring i eget samspill med det enkelte barnet. Vi kan ikke bruke samme metode og kartlegging på alle barn. Samtidig kan vi ikke ha liggende en bunke forskjellige skjema, som noen skal vurdere fortløpende hva som skal brukes på hvem. Dette er helt enkelt et skjema som finner svakheter og styrker, og veileder oss til videre arbeid basert på egen innsats og andres erfaringer. Dette er også et skjema til hjelp for de som jobber direkte og indirekte med barna, og speiler den voksnes styrker og svakheter. Dette gjør at det ikke kreves samtykke fra foresatte for å bruke skjema.

torsdag 15. august 2013

Dagens Q without any A...

For en hektisk uke! Og ikke bare på jobb.. Christian har vært på (i?) Nesna (!) siden mandag, men kommer heldigvis hjem i natt. Det koster å være dedikert student..! Så da er det meste overlatt til meg, både hjemme og litt logistikk på jobb. Jeg har vært på tur med barna idag da, og det var i grunnen veldig hyggelig! Man stepper da inn når alle er fraværende av ulike årsaker :)

Det mest fascinerede etter det å få lov til å spise bringebær på vei opp til Midtstuen, var da vi skrådde inn etter trikkebroen og fant to telt. Det i seg selv er jo spennende, for det kunne jo faktisk hende at det lå noen å sov der. Og hva slags mennesker de var, var heller ikke helt sikkert... Men, da barna gikk nærmere fikk de øye på en koffert utenfor hvert telt! KOFFERT..! Hvem drar på camping med koffert lurte de veldig på! Og vi voksne også for så vidt.... Noen idé???


Men, vi er i gang med ett år som kommer til å være helt supert på planer og gjennomføring. Vi er så langt rågode på kommunikasjon og teamwork, og dagene går som en drøm! Og det på tross av minimumsbemanning og sykefravær. (Eller på grunn av..? Hvem vet!) Den positive stemingen og ønsket om å være til nytte og hjelp for kollegaer er til å ta og føle på, og jeg håper den holder seg! Well done!!

Bilder fra Portland siste kveld

Bilder fra siste kveld på Gala Portlandia. Takk Marie!

Norges representanter i det store utland

Vinservering ute på avslutningskvelden

Matservering

Mer lokal mat

Og enda mer mat!

søndag 11. august 2013

Husprosjekt

Så tikket første mail fra Plan og Bygg inn.. Vi mangler selvfølgelig en del dokumetasjon. Det ventet vi jo på, for det er ganske standard behandling har jeg skjønt. Vent noen måneder og be om mer informasjon, så kjøper de seg tid. Jeg har jo vanskelig for å tro at det er noen som sitter å planlegger at det er sånn man behandler saker, men etter alt jeg har hørt er det nok ikke så langt fra sannheten. (Inntil noe annet er bevist)
Så da er det bare å gå igang i morgen med å hente inn tillatelser og godkjenninger og ettersende. Vi krysser fingerene videre for at det ikke tar for mye tid, men jeg tror vi skal velge og være forberedt.. Så legger vi vår lit til at Nordbohus ordner med sine papirer og kan forklare oss det vi ikke skjønner :) For eksempel noe om vurdering av en annen type tak....(??)
Vi er fortsatt opptimistiske for vi har, så vidt vi vet, alle papirer i orden! :D

torsdag 8. august 2013

Gala Portlandia


Lørdag kveld var også en dag jeg kommer til å huske! Vi samlet oss alle vi fra Norge (7 med meg, og et par til som vi møtte senere) og hadde en super kveld sammen. Det var en opplevelse å mingle blandt så mange mennesker og med så mye god mat og drikke. De hadde laget stasjoner med mat fra forskjellige kulturer hvis jeg ikke forstod det helt feil. Og stemningen var super! Ute hadde de et utvalg av lokal mat, og kokker som elegant skar både ost og skinke. Det var ikke noe arrangement denne kvelden, selv om vi egentlig ville ha trodd at det skulle være. Så fikk vi løpe rundt å ha det gøy isteden for. Jeg tok desverre ingen bilder, men håper å få tilsendt noen etterhvert så jeg kan legge ut :)

Jeg lever fortsatt i en boble av informasjon og kunnskapsløft. Det er litt godt å føle at man er tilført noe av verdi!

Montessor Congress Day 4

Så, da var det på tide å få ut siste runde fra konferansen..! (Her har det ikke stått stille siden jeg satte bena på norsk jord!)

Den siste dagen var helt super fra begynnelse til slutt. Begynte med breakout session med Dr. Steve Hughes, PhD, LP, ABPdN. Han er pediatrisk nevropsykolog, med spesialissering på konsentrasjonsvansker og relaterte utfordringer. Han var morsom og engasjerende og hadde spenende og opplysende tanker om hvordan hjernen utvikler seg. Han fattet interesse for Montessori da han selv hadde barn i Montessoribarnehave og så hvordan de blomstret. Han er opptatt av at hjernen trenger erfaring for og utvikles. "Use it or loose it" sier han. Og det kan det jo være noe i hvis man tenker etter. Han kunne fortelle at barn trenger å eksperimentere og utforske miljøet sitt, og at et rikt, stimulerende miljø utvikler hjernen bedre. Hjernen er i nær tilknytning til hendene og de trenger stimuli som de sender videre for å bygge broer i hjernen. De utvikler seg altså gjennom hendene! Så det kognitive er en ren forlengelse av motorikksystemet. (Bare tenk på hvordan vi først lærer barna tall og bokstaver ved at de føler dem på sandpapir! Eller hvordan de føler tung og lett, stor og liten når de bygger med klosser. Hender!)
 Der nok ikke uten grunn at han var så opptatt av dette bildet. En ren demonstrasjon av hvordan vi fungerer i kognitiv utvikling. (Synes igrunnen illustrasjonen er litt ekkel, men den er visuelt god..)
Montessoribarn er overrepresentert i entrepenøryrker. Visste dere det? De er lært opp fra tidlig alder til å følge nysgjerrighet, og få lov til å utvikle sine interesser.

Han var bra!

Så var det innlederene, som kom til sist denne dagen da alt var snudd opp-ned..
Førstemann ut var Eduardo Cuevas, som er AMI teacher trainer, har bygget opp skoler og utviklet en DVDserie. Han var behagelig å høre på og satt inne med gode refleksjoner og tanker om hvordan vi kan endre tankegangen for å få verden i balanse. Fx hjelpearbeid vs tak til idrettsstadioer.. :P Han er opptatt av å redde menneskeheten før verden skal reddes, for da er man alt godt på vei. Se hvordan barn velger lykke over rettferdighet; et barn slår et annet, får kjeft tilbake, så en formaning om ikke å slå igjen, og de fortsetter leken. Velg lykke! Se det magiske i hverdagen!

Desverre for hans flotte foredrag bele det nesten glemt da Dr. Vandana Shiva entret talerstolen. For et karismatisk menneske! Hun er fysiker, filosof feminist, forfatter og aktivist. Miljø står i fokus! Og landbruk! Mer enn én tankevekker mens hun fortalte om den ene katastrofen etter den andre forårsaket av mennesker som tror det er greit å ta monopol på verden. Hun snakket om sykdom og død og et samfunn i oppløsning grunnet innblanding og smart løsninger på ting som ikke trenger andre løsninger enn å få være i fred. Sjekk linken om henne, hun har en merittliste jeg sjeldent har sett maken til..! Jeg tenker helt klart en gang ekstra når jeg kjøper mat, eller hører om katastrofer i den østlige delen av verden etter dette. (Hadde det ikke vært for at damen forran oss var HELT ENIG I ALT hun sa og nikket og klappet og sa "mhmm" etter hver setning og avsnitt hadde det vært en fullkommen opplevelse!)

søndag 4. august 2013

PDX-AMS

Ira Keller Fountain
Nå sitter jeg på flyplassen i Portland og venter på at det skal nærme seg at det kommer noen fler enn meg og at det skal bli check-in tid. Jeg har tatt alle forhåndsregler og er ute i god tid. God tid som i at det er 2 timer til flyet går.. Men, bedre å sitte her og ha alt i orden enn å drøye tiden på hotellet. Synes jeg. Jeg tok hotell-flybuss og det var like greit, for da slapp jeg å bære kofferten min selv. Som førøvrig har dobblet vekt under oppholdet... Alt fikk plass oppi, og det er jeg glad for! Selv om jeg måtte sitte på den.. Man tenker ikke på sånt når man er ute og handler gjør man vel.?

Han stod så fint ved gaten. De gjør det så fint overalt. Det lille ekstra for at det skal se hyggelig og rent og pent ut.

Nå skal jeg ta en runde å se hvorfor det står Atlanta på den gaten jeg fikk beskjed om å gå til.. Dit vil jeg ikke dag..

Jeg skal skrive om gårsdagen senere. Det var gøy, det kan jeg si! Og så håper jeg å få tilsendt litt bilder jeg kan legge ut etterhvert.

Ønsk meg god tur på min 13 timer lange hjemreise! <3

lørdag 3. august 2013

Småting på veien..

Og siden jeg skrev så langt i forrige innleg, så fikk jeg ikke med de spennende tingene jeg så på vei hjem fra kongressen og til hotellet. Blandt annet dette:

Rett nede på hjørnet her viser de film. De har rett og slett satt opp et stort lerret og folk hadde med seg tepper og campingstoler og snacks, klare til å se film. Det er helt utrolig hvordan dynamikken i miljøet her er anderledes enn hjemme. Så åpent og inkluderende.
Neste er noe for sporveien å tenke på. Sykkeloppheng på trikken. Hvor kult er ikke det? Det tar mindre plass, og så vet alle at det er et område holdt av til syklister, samtidig som syklister vet at det bare er plass til et visst antall sykler pr vogn. Jeg som trodde det var håndtak til å holde seg fast i.....









Montessori Congress Day 3

I dag har vært en lang dag! Derfor har jeg ikke skrevet noe tidligere som jeg har gjort de andre dagene. Jeg var innom hotellet en kort tur, men bare for å legge fra meg shoppingposene. (Jeg vet da å bruke pausene effektivt..;-))

Åpning idag av Rukmini Ramachandran (phu..). Montessori trainer i India, hvor hun grunnla utdanningssenteret. Det var en veldig spirituell vinkling på tema society & nature. Også her var det mye fredsarbeid. Barn som en del av naturen og viktigheten av å lære seg å bruke naturens makt til godt. Fokuset lå på viktigheten av å begynne dette tidlig i barndommen. Ikke lære barna til å gå en bestemt vei, men følge dem og deres natur og støtte dem på reisen. Hvis barn lærer å ta vare på seg selv, følger det en naturlig evne til å ville ta vare på andre!

Bare for nasjonalfølelsens skyld.
Han hadde vært på Grønland sammen med krompen
og Kronprinsesse Victoria og Kronprins Frederik.
Neste innleder var Paul Hawken. Morsom skrue..! Et godt eksempel på hvordan det går når miljøet/ skolen eller bhg ikke legger til rette og ser muligheter i utfordringene. Nå har det jo gått nokså bra med denne, men kanskje ikke alle andre ville klare seg på samme måte.
Et begavet barn som begynner tidlig på skolen, irettesetter lærere og blir utvist. Igjen. Ender med å ikke fullføre skolen og får trøst i at det er håp. Han kan jobbe i U.S Post. Hvorfor? Fordi de tar inn hvem-som-helst.. OK.. Her må noe gjøres, og heldigvis at han hadde et nettverk og sterk vilje til å kommer seg på bena. Trist historie, men vekkende. (og særlig synes vi sånt er bra når det ender godt..) Han sier det så godt: "Det er ikke jeg som ikke lever opp til mitt potensiale, men skolen som ikke lever opp til sitt". Vi voksne er begrenset i vårt arbeid med barn. Vi tenker ofte for kort og innenfor de grensene vi er komfortable med. Det er ikke alle som passer inn der. Videre sider han at "all kunnskapen du har, kan være en hindring for å ta inn ny kunnskap. Noe må filtreres ut på veien". Hvorfor ikke? Kan jo høres fornuftig ut hvis jeg tenker etter. Nye tankevekkere..

Lunch, og shoppingpause!

Neste foredrag var ikke helt som ventet, men noe fikk jeg ut av det likevel. Tema var offentlige montessorskoler. Noe vi ikke har i Norge, men jeg tenkte jeg skulle se hvor dette ledet hen. Det skal nok sies at jeg hadde blingset litt på tittelen på foredraget før jeg gikk inn.... Også hun, Dr.Ginny Riga, er opptatt av at skolen skal tilpasse seg barnet og ikke omvendt. One size does not fit all. Hun påpeker at de kommer ikke til skolenmed bare en hjerne, men med hele kroppen. Også noe å tenke på! Det er vel her dannelsesbegrepet kommer inn hos oss. Det er en helhet vi er ut etter, ikke bare akademiske oppnåelser. Et godt poeng er også hvordan bytte av lærer hvert år ikke er særlig proffiterende for barna. Etter et års bekjentskap, kartlegging og observasjon kjenner læreren elevene sine. Og så skal hun slutte? Hvem er det bra for?
Så har hun et avsnitt om skole drop-outs og sammenligner dette med antall kriminelle og fengselsinsatte. For oss er ikke det helt relevant, men vi kan kanskje trekke paraleller til uføretrygdede, og den høye raten av lese og skrivevansker som er oppdaget blandt dem.
Et godt spørsmål for hvordan vi legger opp utdannelsen av våre barn; Hva vil en arbeidgiver ha? Og her er ikke svaret akademiske oppnåelser.. Det er menneskelige egenskaper som evnen til å lytte, samarbeide, være kreativ, selvstendig osv.. Hvordan lærer man det ved å sitte 13 år bak en pult og bli belært? 
Så vi kom til offentlige montessoriskoler i South Carolina som hovedtema og da gikk jeg..

Fikk kikket litt på fin kunst laget av lokale montessoribarn, før jeg fant en rolig krok og gjorde notater til mitt foredrag i september. Best å få alt ned mens det er friskt i minne!

Meg t.v og Diana Von Rosen t.h
Siste runde i dag var litt mer kjent for meg siden det handlet om bruk av montessori i offentlige skoler i Sverige. Jeg tenkte det var mer nærliggende enn South Carolina og bestemte meg for å høre. Fokuset under foredraget på hvordan vi implementerer utemiljøet i læringen. Akkurat det vi er opptatt av. Her fikk jeg flere gode idéer jeg skal ta med meg hjem å diskutere med friluftskommiteen ;-) Visste dere at barn som beveger seg i kuppert terreng beveger seg generelt mer i løpet av en dag? 1500 og et eller annet flere skritt. Per dag! Enn de som går på flatt terreng. De er også mindre stressete og mer kreative. Så mye for skogsinnsatsen vår!! Det meste av det hun, Diana Von Rosen, snakket om var veldig kjent, men samtidig ga grunnlag for nye idéer. Er ikke det bra!? Deilig følelse å komme ur fra en session med konkrete tanker på hva som kan gjøres. Og, ALT avhenger av lærerens engasjement og gode forberedelse. Innsikt og tålmodighet for barns natur og arbeidslyst! 
Hun er rektor på flere skoler og barnehaver i Sverige og foreleser også på universitetet i Stocholm i montessori. Jeg fikk snakket litt med henne i etterkant og fikk en mailadresse og et smil og er fornøyd med det!

Lang dag, langt innlegg.. Beklager det!





fredag 2. august 2013

Day 2 - part 2

Reaching Children with Significant Language Needs in a Montessori Environment.
Det er tittelen på foredraget holdt av Pam Shanks, spesialist på forsinket utvikling, spesialpedagog med vekt på autisme og nærliggende utfordringer. (Hvis jeg har fått det sånn ca riktig. Er ikke alltid så greit å oversette engelske tittler.)
Hun snakket om enkle metoder for å hjelpe barn som mangler vesentlig språk. Da både det å bruke det verbale språket, men også å være mottakere. Om man har den ene eller andre utfordringen, eller begge, kan det ved enkle grep gøre store forskjeller. Selv om jeg sier enkle, mener jeg ikke at det skal gå fort, for det er en prosess som tar tid. Kommuniserer ikke barnet med omgivelsene er det mindre sjanse for at det skal utvikle sosiale ferdigheter, og også språk. Vi er avhengig av intervensjon med andre, to veier, for å trene språket og sosial kompetanse. 

Hun kommer stadig tilbake til å gi barna tid. Selv om vi mener det er lenge å vente 3 sekunder på respons, kan akkurat de sekundene være avgjørende for at barnet skal få med seg beskjeden, oppfatte den og respondere. Tenk å aldri få tid til å svare fordi noen krever svar fortere enn du har kapasitet til å gi. Selv om du vet svaret. Det er frustrerende det. Og frustrerte barn kjenner de fleste av oss til.. Ikke gøy! Og der igjen er hun inne på denne frustrasjonen barn med språkutfordringer (eller andre) har. Det betyr ikke nødvendigvis at de er trassige eller ikke vil utføre en beskjed. De har rett og slett ikke fått gjøre en aktivitet i sitt tempo, fått tid til å respondere og se saken fra en ny vinkel eller fått tid til å svare på tiltale. Kanskje.. Tenk på det neste gang et barn legger seg ned på gulvet å hyler. Vil barnet være vrang og trassig? Eller er det en annen grunn?

Jean Ayres
Det vat mye fokus på autisme og tilsvarende utfordringer, og hun har noen gode metoder og synsvinkler for å hjelpe de mest trengende, og andre. Men det mest tankevekkende for meg (som antakelig ikke kan nok om verken autisme eller lignende diagnoser/ syndrom) var dette med øyekontakt. Og det vet jeg, at mangel på øyekontakt er et av de tydelige tegnene. Og det kan trenes opp! Sakte men sikkert. Det er forsket på hva som skjer når barn blir tvunget til å ha øyekontakt, og det som skjer er at kortisolnivået øker, altså stress. Og det kan umulig være bra å påføre et barn stress når du ønsker at det skal lære noe. Så vi dropper fokus på øyekontakt som primærfokus. De skal lære å få med seg en beskjed, og det gjør de ved å lytte. Ved å bli komfortabel med den som formidlier og måten det snakkes på kan øykontakt gradvis opparbeides. Interessant! Hun snakket om Jean Ayres som er occupational therapist og educational psychologist (igjen vanskelig og oversette. Skal jobbe med det!) Hun sa en gang "Vil du at jeg skal se på deg eller høre på deg?" Og det er noe å ha i bakhodet når man jobber med den type problemstilling med barn. Hva kan vi faktisk forevente?

Så for å oppsummere hvordan dette er i et montessorimiljø, så ser jeg ikke at det er så veldig anderledes. Og da måler jeg etter vår målestokk, og vi er jo montessori, men jeg ser på oss som mer enn det, og ikke fullt så strikte på arbeidssirkler osv. Det hun hele tiden unnskylder er at hun forstyrrer arbeidssirkelen til disse barna hun jobber med, fordi hun snakker med dem underveis. Hun sier om igjen og om igjen at det ikke skal være sånn i montessori, men hvordan skal de da være hvis det er det hun ønsker å demonstrere for oss? Vi snakker gladlig med de barna som har språkutfordringer! Hvordan lærer de ellers språk?? Hun skulle ikke unskyldt det så voldsomt, for det hun sa ellers var BRA! Vi snakker!!

Wandering around Portland

Det er så deilig å kunne gå rundt som man vil. Det er ikke ofte, så jeg får nyte det mer enn å savne hjemme. Har vandret litt rundt mellom slagene idag, og sett litt forskjellig. Det er facinerende hvor forskjellig det er her fra hjemme. Alt fra holdninger til hverandre, åpenhet og tillit. Jeg gikk forbi et vindu hvor de reklamerte for barnepass. Fair nok det. Inntil jeg så litt nærmere på det. Du kan levere barnet inn til pass mens du går erender.... "you drop - you go" stod det. WHAT..?? Hvem gjør det? Særlig jeg skulle levert fra meg mine søte små for å gjøre erender. Og da snakker vi ikke lekerommet på IKEA.. Det er kanskje uforståelig for meg som er vandt til at vi beskytter barna våre så mye vi kan hele tiden. (Så kan man sikkert diskutere hvor bra det er også..)
Så har jeg sett den kuleste sightseeingbussen. Den er rosa! Dette er billettboden, som er en kopi av den bussen som kjører rundt. Jeg burde sikkert tatt den bare for å ha gjort det..!

Så fant jeg Abercrombie butikken! Den var igrunnen mindre enn den i London, og mer uoversiktlig. Men, fortsatt mye fint! Og handle fikk jeg gjort der også. Om ikke for klærne, så i alle fall for posen ;)

Så var det avgårde på the Max, som er metrosystemet, som jeg begynner å bli komfortabel med. (Nå trenger du ikke bekymre deg lenger Christian, for at jeg skal gå meg bort!) Den går nesten fra dør til dør, fra hotellet og til congress senteret. Likevel måtte jeg jo seff ta den et par stasjoner lenger for å finne et kjøpesenter jeg hadde sett på kartet. Da mått jeg gå litt... ;) Fant frem, ble overveldet og fant ikke noe annet spennende enn å få tatt en manikyr.. Hmm... For så vidt fornøyd med det altså! Best å komme seg tilbake til forelesningen jeg hadde meldt meg på! Det er bare to stasjoner tilbake, jeg går... Eehh.. Ja.. Og går.. Litt omveier er fint for å bli kjent!
Fant frem og er fornøyd inne på senteret, finner meg den teen jeg liker! (Jepp Christian, jeg kan ta vare på meg selv!)

Så er det bare å finne riktig forelesningsrom, eller sal heter det kanskje når det er så enormt!? (Når det står max 4100 mennesker utenfor døren..) Fant rommet, men valgte å bytte tema. Why not? Reaching Children with Significant Language Needs in a Montessori Environment.



torsdag 1. august 2013

Montessori Congress Day 2

Nok en dag med gode foredrag så langt. Har gått rundt å sett på alle utstillerene idag, og det er ikke få! Utrolig mye fint, og mye som gir inspirasjon. Det litt dumme er at alt det fine språkmaterialet er på engelsk. Men, vi har mye fint vi også. Som vi har laget selv :)
Og så er det mange idéer å ta med seg på læring av språk nr 2. Gleder meg til å snakke om det når jeg kommer hjem!

Foredragsholderene i runde 1 idag var Molly O'Shaughnessy som er teacher trainer i AMI, Minnesota. Hun snakket mye om hvordan vi former verden, og sier "verden formes ikke bare av hva vi lager, men også av hva vi ikke ødelegger". Vi skal gi barna muligheter til å utvikle seg, og før de kan det trenger de et grunnlag av trygghet og kjærlighet.
Det meste peker i retning av verdensfred, som jeg også sa noe om i går. Det er et viktig budskap, og det er klart at hvis vi kan ruste barna med så mye som mulig av positive, åpne og kjærlige holdninger vil vi komme et lite stykke på vei. Det er det ingen tvil om. Det er bare det at holdningen og muligheten må fortsette etter barnehaven.. Vel, vi legger det beste grunnlaget vi kan!

Neste ut var Judith Snow. Forfatter og foredragsholder og engasjert i diverse organisasjoner som jobber for rett til å være en del av samfunnet på tross av hemninger. Selv kunne hun ikke bruke annet enn hodet, og hadde en imponerende CV.
Hun hadde ikke noe med Montessorimiljøet å gjøre, men hadde en forståelse for måten å jobbe på. Det viktigste hun formidlet gjennom alle de små historiene hun fortalte var evnen til å se muligheter der man muligens normalt ser hindringer. Hvilke verdier har vi, og hva verdsetter vi i vår verden? Er det det samme som andre steder? Kan det hende at noe vi ser hindringer i, eller utfordringer ved, blir høyt verdsatt i andre kulturer eller miljøer? Vi må være åpne for nye måter å se verden på. Verdsette forskjeller, og håpe at de kan lære oss noe vi kan ta med oss i videre arbeid eller egenutvikling. Hvem er vi som skal bestemme hva som er verdifullt for våre barn? La dem vokse opp ved at vi tilrettelegger og ser de mulighetene som ligger i dem. Bare da kan de utvikle seg til sitt beste jeg.
Det var helt rørende å høre på hva hun har fått til, hvordan hun ser verden og den livsgleden hun hadde.

Det er godt å få satt ting i perspektiv, og innse hvor priviligerte vi er. Det skremmende er at dette er ting alle burde vite som jobber med barn, men det ligger så langt bak alle hverdagsrutiner at det krever opplysning å få tankene tilbake til det som gjelder. Barnas utvikling i gode, trygge dager, og veien dit. Den veien vi er ansvarlig for å legge tilrette for dem.




Morning yoga!

MORNING YOGA!

 

Da er man våken i alle fall! Kroppen sjelver og jeg kommer sikkert ikke til å kunne gå imorgen. Men, det var gøy! Sett bort i fra nedturen om at jeg ikke lenger er så myk som jeg trodde jeg var. Vel, på tide å gjøre noe med det kanskje..? Vi får se!

Montessori Congress Day 1

God Morgen! Eller, det kommer an på hvem som leser. Her i Portland er klokken snart 5am. For en umenneskelig tid å være våken på! Men rutiner er vonde å vende og søvnen min vil ha det den vil. Noe som nneværer at jeg legger meg tilsvarende tidlig..

Åpningen igår var fantastisk. Det begynte med sang av barn fra lokale skoler. De kom frem til senen med flagg fra alle nationer representert på conferansen. Og for en vakker sang! Skal finne ut av hva den heter. Videre var det fler som holde innlegg om Maria Montessoris betydning av hva hun har fått til, deriblandt hennes to oldebarn. Carolina Montessori presenterte også Dr.Montessoris personlige dagbok som nå er gjort tilgjengelig for alle. Det var helt tydelig en emosjonell handling for henne å gi ut hennes oldemors private notater.

Mer musikk. Denne gangen fra Alaska. Et orkester med musikere i alle aldere, vi snakker ALLE aldere. De yngste var sikkert ikke mer enn 5 år og de eldste godt voksne. Det var en egen komposisjon laget, inspirert av Montessoris inspirasjon av naturen. Han var veldig engasjert! Richard Trostel.

Lynne Lawrence er executive director for AMI, og holdt et engasjerende foredrag om viktigheten av verdiene Montessori bringer med seg. Det var et gjennomgående tema med fred i verden. Oppfordring til å ikke konkurere inbyrdes i de forskjellige Montessoriorganisasjonene, men ha et felles fokus på verdier. Naturlig respekt, harmoni og utvikling.
Det var det første som vekket meg. Hvordan vi skuler på hverandres måter å jobbe på, og mener fast bestemt at vår måte er riktig. Vi har faktisk samme mål de flete av oss!

Så snakket Dr. Brian Swimme. Han er cosmolog (heter det det?). Veldig engasjert i (selvfølgelig) universet, dets opprinnelse og hvordan mennesket har brukt tid på å utvikle seg til å bli en verdensmakt. Hva har vi i oss, som gjør at vi utviklet oss på denne måten og ingen andre arter? Og hvordan bruker vi den makten vi besitter?
Det var et svevende, bokstavlig talt, foredrag men spennende. Hans tanker var vinklet fra en annen side. En litt mer filosofisk en kan du si.

Det blir spennende å se hva dagen bringer i dag. Andre vinkler av metoden og tanken til Montessori, og hvordan dette tilpasses de forskjelliges forutsetninger.

Nei, nå nærmer det seg vel morning yoga for meg.. Aner ikke hva jeg har meldt meg på, men jeg er jo våken så why not?