Montessori Congress Day 3

I dag har vært en lang dag! Derfor har jeg ikke skrevet noe tidligere som jeg har gjort de andre dagene. Jeg var innom hotellet en kort tur, men bare for å legge fra meg shoppingposene. (Jeg vet da å bruke pausene effektivt..;-))

Åpning idag av Rukmini Ramachandran (phu..). Montessori trainer i India, hvor hun grunnla utdanningssenteret. Det var en veldig spirituell vinkling på tema society & nature. Også her var det mye fredsarbeid. Barn som en del av naturen og viktigheten av å lære seg å bruke naturens makt til godt. Fokuset lå på viktigheten av å begynne dette tidlig i barndommen. Ikke lære barna til å gå en bestemt vei, men følge dem og deres natur og støtte dem på reisen. Hvis barn lærer å ta vare på seg selv, følger det en naturlig evne til å ville ta vare på andre!

Bare for nasjonalfølelsens skyld.
Han hadde vært på Grønland sammen med krompen
og Kronprinsesse Victoria og Kronprins Frederik.

Neste innleder var Paul Hawken. Morsom skrue..! Et godt eksempel på hvordan det går når miljøet/ skolen eller bhg ikke legger til rette og ser muligheter i utfordringene. Nå har det jo gått nokså bra med denne, men kanskje ikke alle andre ville klare seg på samme måte.
Et begavet barn som begynner tidlig på skolen, irettesetter lærere og blir utvist. Igjen. Ender med å ikke fullføre skolen og får trøst i at det er håp. Han kan jobbe i U.S Post. Hvorfor? Fordi de tar inn hvem-som-helst.. OK.. Her må noe gjøres, og heldigvis at han hadde et nettverk og sterk vilje til å kommer seg på bena. Trist historie, men vekkende. (og særlig synes vi sånt er bra når det ender godt..) Han sier det så godt: "Det er ikke jeg som ikke lever opp til mitt potensiale, men skolen som ikke lever opp til sitt". Vi voksne er begrenset i vårt arbeid med barn. Vi tenker ofte for kort og innenfor de grensene vi er komfortable med. Det er ikke alle som passer inn der. Videre sider han at "all kunnskapen du har, kan være en hindring for å ta inn ny kunnskap. Noe må filtreres ut på veien". Hvorfor ikke? Kan jo høres fornuftig ut hvis jeg tenker etter. Nye tankevekkere..

Lunch, og shoppingpause!

Neste foredrag var ikke helt som ventet, men noe fikk jeg ut av det likevel. Tema var offentlige montessorskoler. Noe vi ikke har i Norge, men jeg tenkte jeg skulle se hvor dette ledet hen. Det skal nok sies at jeg hadde blingset litt på tittelen på foredraget før jeg gikk inn.... Også hun, Dr.Ginny Riga, er opptatt av at skolen skal tilpasse seg barnet og ikke omvendt. One size does not fit all. Hun påpeker at de kommer ikke til skolenmed bare en hjerne, men med hele kroppen. Også noe å tenke på! Det er vel her dannelsesbegrepet kommer inn hos oss. Det er en helhet vi er ut etter, ikke bare akademiske oppnåelser. Et godt poeng er også hvordan bytte av lærer hvert år ikke er særlig proffiterende for barna. Etter et års bekjentskap, kartlegging og observasjon kjenner læreren elevene sine. Og så skal hun slutte? Hvem er det bra for?

Så har hun et avsnitt om skole drop-outs og sammenligner dette med antall kriminelle og fengselsinsatte. For oss er ikke det helt relevant, men vi kan kanskje trekke paraleller til uføretrygdede, og den høye raten av lese og skrivevansker som er oppdaget blandt dem.

Et godt spørsmål for hvordan vi legger opp utdannelsen av våre barn; Hva vil en arbeidgiver ha? Og her er ikke svaret akademiske oppnåelser.. Det er menneskelige egenskaper som evnen til å lytte, samarbeide, være kreativ, selvstendig osv.. Hvordan lærer man det ved å sitte 13 år bak en pult og bli belært? 

Så vi kom til offentlige montessoriskoler i South Carolina som hovedtema og da gikk jeg..

Fikk kikket litt på fin kunst laget av lokale montessoribarn, før jeg fant en rolig krok og gjorde notater til mitt foredrag i september. Best å få alt ned mens det er friskt i minne!

Meg t.v og Diana Von Rosen t.h

Siste runde i dag var litt mer kjent for meg siden det handlet om bruk av montessori i offentlige skoler i Sverige. Jeg tenkte det var mer nærliggende enn South Carolina og bestemte meg for å høre. Fokuset under foredraget på hvordan vi implementerer utemiljøet i læringen. Akkurat det vi er opptatt av. Her fikk jeg flere gode idéer jeg skal ta med meg hjem å diskutere med friluftskommiteen ;-) Visste dere at barn som beveger seg i kuppert terreng beveger seg generelt mer i løpet av en dag? 1500 og et eller annet flere skritt. Per dag! Enn de som går på flatt terreng. De er også mindre stressete og mer kreative. Så mye for skogsinnsatsen vår!! Det meste av det hun, Diana Von Rosen, snakket om var veldig kjent, men samtidig ga grunnlag for nye idéer. Er ikke det bra!? Deilig følelse å komme ur fra en session med konkrete tanker på hva som kan gjøres. Og, ALT avhenger av lærerens engasjement og gode forberedelse. Innsikt og tålmodighet for barns natur og arbeidslyst! 

Hun er rektor på flere skoler og barnehaver i Sverige og foreleser også på universitetet i Stocholm i montessori. Jeg fikk snakket litt med henne i etterkant og fikk en mailadresse og et smil og er fornøyd med det!

Lang dag, langt innlegg.. Beklager det!