For en uke...

Så er endelig torsdagen snart over, og uken jeg har gruet meg til snart ferdig. Det er ikke bare fordi Christian skulle være bortreist og jeg måtte håndtere barn og jobb alene. Det har jeg gjort før, og det pleier å gå bra. Men sykefraværet hos oss kan ta knekken på hvem som helst om dagen..! Så min oppgave har hovedsaklig vært å sørge for nok mennesker på jobb, ikke for mange vikarer og balanse i hvor mange voksne jeg kan bruke i de forskjellige gruppene hver dag. Langtidssykemeldinger er greit, de blir erstattet, men de som ikke er på mer enn 14 dager.. Hva gjør man når budsjettet ikke strekker til? Å bruke flere titalls tusen i uken på vikar er utelukket! Jeg tenker at noe ikke fungerer et eller annet sted.. Jeg skjønner at man vil ha folk tilbake på jobb, og gjør det litt vanskeligere å være hjemme og syk, men hva med arbeidsgiver og kollegaer? Det er jo de som sitter igjen med sjegget i postkassen og ikke vet opp eller ned på organisering av barn og grupper. Det er nok sånn at vi har vært max uheldige i år, med så mange "alvorlige" langtidssykemeldinger, men når da influensa og magesjau setter inn for fullt så er vi ganske sjanseløse!
Videre har vi fått nok et svar fra plan og bygg om mangler i søknaden til prosjekt hus. Denne gangen KUN en liten mangel som er på vei i orden nå, og SÅ er jeg spent på om de finner på noe mer, eller om det da kan komme et endelig JA...!? Det ville være mer enn jeg tør håpe på i disse dystre tider, men jeg får klamre meg til min evige optismist av en mann :)
Så, en uke fullt av dette, alenehåndtering av egne barn som ikke er i form for å gjøre det hele komplisert, og mer jobb som krever diskusjon med bydelen for å få alt på plass er mer enn nok og nå gleder jeg meg til helg!
Må jo føye til at de fantastiske kollegaene mine som er på jobb hver dag gjør en superfantastisk innsats og uten dem vill vi ikke gått rundt denne siste uken. Tusen takk!