Back to basics! Sjømannsdans..!

I all hektisk hverdag får man ikke tid til mye annet enn det man helst må.. Men noe gøy får man da presset gjennom! Jeg er fortsatt høy på gårsdagens fantastiske opplevelse på gammel grunn. Tenk å få lov til å stå på scenen igjen etter så mange år, og gjøre en dans jeg nok ikke har gjort siden jeg var 10. Og hvis noen lurer på om det trengtes mye øving for å komme tilbake i tipp-topp form, så skal jeg fortelle at ALLE trinn sat som et skudd! Og etterhvert stod det ikke på spenst heller.. (Ja det er jeg som hopper på bildet..) Det sier litt om hvor godt instudert dansen er og hvor mye man har trent opp igjennom. Jeg må jo innrømme at etter første prøve var jeg støl i tærne av alle steder. Samtidig overrasker det meg ikke det grann, for så rett som vi stod da vi kom innenfor den døren på ballettskolen og godt strukne ben og føtter vi hadde etter første rundt uten oppvarming (vi turte ikke annet.. :P) hadde det vært rart hvis det gikk forbi uten en viss følelse av å ha vært i bevegelse.
Vi var en liten og dedikert gjeng og bare ble mer og mer ivrige etterhvert som prøvene gikk forbi og forestilling nærmet seg. Det var jo en super mulighet å få! Tusen takk til Siri og alle hennes som fikk oss med på dette!

Den følelsen av å stå bak scenen, vente på tur og telle ned til din tur er noe av det beste. Prøve å sikre seg at man har kombinasjonene i boks, men innse at jo mer man tenker jo mer usikkert blir det.. Best å ikke tenke.. Og når du er der ut kan ingenting gå galt, og hvis det gjør så gjør det og da får man smile seg gjennom og fortsette der det slapp. Det var den deilige holdningen vi stod med de fleste av oss tror jeg.
3 forestillinger på en dag. Det virket ikke sånn. Det er klart at det store for oss var å få danse for Jorunn Kirkenær som har trent og holdt av oss i hele oppveksten. Hun visste ingenting før vi stod der i all vår (?) prakt. Ingen tvil om at hun satt umåtelig stor pris på overraskelsen og var rørt til tårer under dansene. Gleden var uten tvil på vår side!