onsdag 16. april 2014

Husprosjekt - in progress!

Det er rart hvordan vi har holdt på i så mange år med dette husprosjektet, og så plutselig står vi der og så er alt i orden. For ALT er i orden!
Vi var en tur hjemme i går for å møte byggeleder og for å legge en fremdriftsplan. Det er verdt en 3-timers kjøretur tur-retur det altså.. Ikke i tvil :)
Vi har lagt det grunnleggende til bestilling, gjort de siste endringene og venter på startdato fra graver. Så, med litt hell begynner gravingen siste uken i april/første uken i mai. Da blir det vei! Så kommer støping av plate og til slutt smelles huset opp på no time. Det hørtes veldig ryddig og bra ut, så vi gleder oss til endelig dato, og bruker tiden i mens på å diskutere innredning og farver på rom. Inne før jul sa de.. Så da satser vi på jul i nytt hus!




En eksklusiv og viktig jobb!

Det er viktig og høytidelig, samtidig morsomt og tøysete, alvorlig og utfordrende å jobbe i barnehage. Det er ikke mange som kan skilte med en så viktig jobb. Det er heller ikke mange som kan ha så mye gøy på jobb. Så mange viktige øyeblikk å få være en del av, både glade og triste. Vi er der når et barn mister sin første tann, når et barn åpner seg om besteforeldres bortgang. Vi støtter og finner på morsomme aktiviteter når vi vet det er vanskelig hjemme. Vi rett og slett er der for barna i hverdagen. Hva er vel viktigere enn det? Tilstedeværelse, trygghet, rammer. Det er det de trenger de små. Alle. Fra ett til fem, på hver sine nivå.

Det er spennede for de voksne som jobber med barna og bli kjent med de små personlighetene. Hjelpe dem hjennom lykke og ulykke. Legge til rette for mestring og urfordring der det trengs. Vi som har jobbet en evighet med så viktige oppgaver hver dag blir lett eksperter på områdene våre. Ekspertise kommer av engasjement og interesse. Det er egenskaper jeg setter pris på hos mine kollegaer, og som jeg vet foreldrene i barnahagen hos meg setter pris på. Alle de voksne har sine områder de ønsker å jobbe med, og vi legger til rette for at de skal få utfolde seg og utvikle seg sammen med barna på sine interesseområder. Det er gøy for barna når det er gøy for de voksne. Engasjement smitter!
(I bakgrunnen av engasementet jobber de voksne med seg selv, og hvordan de skal jobbe med barna. De legger til rette for eget arbeid ved å vite hva de skal tilby barna til enhver tid. Det skaper trygghet for de voksne å vite hva som venter dem i en arbeidsdag. Det skaper trygghet hos barna å vite at den voksne de forholder seg til er trygg på seg selv. Hvordan de velger å forberede seg til hver dag og hvordan de velger å bli kjent med hvert enkelt barn de har ansvar for er opp til hver enkelt og hver barnahageinnstans.)

Jobben skal gjøres med engasjement og glede!


Jeg vil gjerne møte alle barnehagekritikerene ved å spørre dem hvorfor?

Jeg undrer meg over nyanseringen av debatten som fortsatt går rundt barnehagen og dens innhold. Om pedagoger og deres kunnskap og om de såkalte ekspertene som stadig vekk uttaler seg kritisk til det vi pedagoger gjør i barnahgen. Jeg undrer meg over hvem som får spalteplass og hvilket syn det er med på å gi på barnas hverdag. Hvorfor er man så redd for å overlate barn til eksperter? Fordi de kan mer om barn enn foreldre generelt? På pedagogikk og faglig innhold ja, men få kjenner barna sine så godt som foreldre. Da snakker vi om et annet perspektiv på barn. Vi har våre innfallsvinkler og så gjør vi vårt beste i et samarbeid for å gi barna en god hverdag. Jeg vil ikke tro at noen av oss vil nøye oss med andre enn eksperter når vi søker hjelp og veiledning i våre voksne liv til oss selv.. Eller..? Jeg ville ikke hatt barna mine noe annet sted enn der jeg følte at de var i hendene på absolutte eksperter på det de drev med. Det er på ingen måte ensbetydende med at de vet best om mine barn!

Videre begynner jeg å ta innover meg at det er vanskelig å formidle noe til noen som ikke er nyansert nok til å ha forståelse for andres måter å jobbe på, eller andre ideer til gjennomføring av oppgaver.
De aller fleste som lager et verktøy for voksne til å bruke sammen med barn mener godt. Videre er det ofte verktøy som er kommet frem etter mye egen erfaring og etter etterspørsel etter hjelpemidler til de forskjellige situasjonene som oppstår i arbeid med barn. Vi skal være veldig glad for at det er mye som er utviklet av førskolelærere og barnehagefolk, for det betyr at de har direkte kontakt med barn og bruk av midler. Det som blir tredd oss ned over hodet av fagfolk sittende på kontorer, univeriteter og høgskoler rundt om er ikke nødvendigvis like gode i praksis, og tjener ofte en annen hensikt. Kartlegging og forskning bla.
Så, er det så forferdelig dumt at man ønsker å formidle noe man selv synes fungerer?

(Som sagt tidligere i en kronikk, har jeg desverre for tette bånd til produsenten for å kunne uttale meg. (Produsenten er meg selv og min familie)). 

fredag 11. april 2014

Det begynner med de voksne

Publisert i Psykologi i kommunen nr.2 2014

Vi må holde sammen vi som jobber direkte med barn. Vi må stå på våre krav og kreve at både politikere og teoretikere hører på oss. Det hjelper kanskje litt, men ikke mye å ha jobbet direkte med barn en gang for 20 år siden. Vi er de eneste som vet hva vi trenger og de eneste som kan tilrettelegge tiden vår så vi får gjennomført våre plikter som vi skal.

Når det er sagt er det ikke automatisk slik at jeg som pedagog vet best om hvert barn. Men jeg har en bakgrunn som kan hjelpe meget stykke på vei. På denne veien har jeg også med meg mine mest verdifulle medarbeidere. Jeg vil kalle dem pedagogiske assistenter. Vi jobber tett, og vi jobber som et team. Vi snakker sammen og diskuterer og vi tar hverandres observasjoner og spørsmål på alvor. Vi er alle dedikerte i vårt arbeid med barn og resultatene blir deretter. Vi tilbyr barna det beste vi kan.

Som leder er det viktig at jeg holder kontakt med alle og legger til rette for gode opplevelser. For de voksne. Alt begynner med de voksne det er det ikke noen tvil om.
Vi sier til alle at vi jobber med barn, og det stemmer jo, men det er bare halve sannheten. Vi jobber like mye med voksne. I mine få år som styrer har jeg sjeldent brukt så mye tid på noe annen som på personalet. Det hadde jeg ikke trodd hvis noen hadde spurt meg for 10 år siden. Jo mer jeg jobber med det jo mer spennende synes jeg det blir. Det handler om å bli sett og hørt. Det handler like mye om å bli satt grenser for og bli satt krav til. Jeg skal styre et lite samfunn med individuelle styrker og svakheter. Jeg skal styre med en rettferdig men streng hånd. Jeg hørte en gang et uttrykk som ”å styre med jernhånd trukket med silkehanske”. Det er på mange måter beskrivende.
For å gi barna en god hverdag er vi avhengig av å kunne gi dem gode rollemodeller. Vi må presentere dem for trygge voksne som utstråler positivitet, glede over å være sammen og trygghet på egen person og de aktivitetene som er tenkt. Vi kan ikke utsette et barn for å sitte i samlingsstund, litt usikker og lei, og lure på om den voksne er komfortabel og trygg i samme situasjon. Det skaper ikke trygghet for barna. Og utrygghet skaper uro, det vet vi så alt for godt.
Hva viser de voksne av kroppsspråk når de kommer inn døren i barnehaven om morgenen? Dagen startet skikkelig dårlig, så håper alle barna er greie i dag… eller jeg gleder meg til å se alle, dette blir en spennende dag.. ? Barn leser følelser og kroppsspråk som om de aldri hadde gjort annet. Det er noe å tenke på i det man haster inn døren uten å hilse på de små håpefulle som alt har gledet seg én time til du skulle komme. De slutter raskt å glede seg.. Det gjør kollegaer også..

Grunnen til at dette opptar meg så veldig er at jeg har sett forskjellen. Den er så enkel å gjøre noe med, og samtidig fryktelig vanskelig. Tankesettet skal ikke undervurderes. Det er der vi må jobbe. Og det gjør vi. Motivasjon, mestring og glede. Blandt de voksne. Både evner og sammensetning har mye å si når vi setter sammen team hos oss. Det er viktig at vi jobber ut i fra de sterke sidene til hver enkelt. De skal få utfordringer, og sammen med dem både ris og ros i sitt arbeid. Jeg står som en støtte og stiller opp til diskusjon og veiledning. Jeg gir ros og et klapp på skulderen i forbifarten. Alle skal være sett hver dag. Jeg setter grenser og stiller krav til alle, ikke bare til lederne av teamene. Det er alt fra krav om faglig innhold, omsorg og kos, selvhevdelse til korrigeringer på fremtreden (både språkbruk og kroppsspråk).

I praksis betyr denne jobbingen med voksne at man må tørre å vise hva man kan og hvor man vil. Det står det respekt av. Hos barn og voksne. Det er viktig å kunne innrømme feil eller usikkerhet, så vel som å være stolt av egen innsats. Dette krever litt av oss å få til, men det er et helt klart mål i arbeid med barn. Vi begynner alle økter med et mål, og mål må etter min oppfatning evalueres. Hvordan kom vi oss i mål? Eventuelt ikke. Hva og hvorfor valgte vi å gjøresom vi gjorde? Vi må tørre å hive oss ut og fortløpende vurdere våre evner til å tilrettelegge for hvert enkelt barn som krysser vår vei. Det finnes kanskje en grunnoppskrift, men ingrediensene må tilpasses. Vi må vurdere oss selv og vårt arbeid. Og når vi gjør det er det ikke bare for å forbedre oss selv, men for å bedre hverdagen til barna vi har rundt oss. Tøff og viktig oppgave, men vi er tøffe og viktige mennesker i mange barns liv. Prisen er lav å betale.


Det kommer mye gratis i arbeidet med barn hvis man har riktig fokus på de voksne.

torsdag 3. april 2014

Husprosjekt

Så er vi  enda ett skritt nærmere byggestart. I går kom siste tinglysning for barnehavens bruksrett på deler av vår have. Da er alle snart fornøyde, inkludert oss selv :) Nå gjenstår igangsettelsessøknad, og så får vi se hvor der bærer..! Det er nok fler enn oss som er spente på dette, men jeg har en god følelse for at dette kommer til å bli en fin prosess. Både for barnehaven og oss. Det er ikke veldig mye mer jeg vet pdd, men kommer raskt med informasjon når noe beveger seg. Håper alt neste uke at vi vet mer!