Godt nytt år!

Siste innspurt 2012!
Burde vel komme med en oppsummering av året, og så videre.. Men det får komme senere ;-P
Her har vi selvfølgelig spist en deilig middag for 3, med både reker og kreps, og litt pasta for den som ikke er så glad i sjømat. Champagnen er sprettet, og drukket, og nå er det om å gjøre å få minsten i seng. Lettere sagt enn gjort i disse dager hvor døgnrytmen er snudd heeelt på hodet. (Blir enkel å ha med å gjøre når hverdagen brutalt smeller på onsdag..)

Dessuten hører hun "lyder". Hos oss smeller det, og har gjort det i mange timer, men vi ser jo ikke annet enn lysglimt, så da er det jo lett å forklare en lettere engstelig 3-åring hvor "lydene" kommer fra.
Tror nyttårsaften og Kollen-søndag har noe av samme tiltrekning på tåke!

Nå skal vi lene oss tilbake og ikke ta de siste timene så veldig høytidelig, og kose oss inn i det nye året!

Gleder meg til nye muligheter og utfordringer i året som kommer.
Leste et sted idag at så lenge vi har nyttårsforsett har vi fortsatt troen på det positive, og optimister til det som kommer. Likte den! :-)

Godt nytt år!

Skitur

Dagens utflukt ble til Beito på ski med hele gjengen!

Selv om vi holdt oss i barnebakken, som ikke er såå kort..(hmm.), så ble det en morsom tur for alle! Både Christian og jeg er jo glade i å stå på ski, så det at barna deler gleden er veldig gøy!

Barna står med sånn iver at man, så vidt, kan se gjennom fingrene på at det er ploging og store svinger for det meste. Jeg fikk sneket meg til en liten tur alene, da hvor ingen måtte ventes på. Også i barnebakken. Men, med en kul og et lite hopp gjorde det dagens utflukt. (Man tar til takke med mindre etterhvert!)

Nå er snart juleferien slutt faktisk, og vi reiser ned fra fjellet imorgen alt. Føler ikke vi har vært her mer enn en helg..

Føler at jobb trenger seg på, og ser at det plutselig er en del som skal ordnes før onsdag. Sånn sett er det deilig med et par dager hjemme.. Men alt anner sett, skulle jeg gjerne ha vært på ferie en uke til!

Men; et nytt år venter like rundt svingen, og det skal fylles med mye moro, og nye utfordringer. Det er ikke så ille det heller :-)

Gjett hvor stolt jeg er som har klart å endre mal og utforming på bloggen..! Jippi! Sånn er det nå man bruker en evighet på å få små oppspilte, overtrette barn til å sove. Mye nyttig å bruke den tiden på :-)
Jeg øver meg på å få bilde i toppteksten og, men det tar nok litt tid..!

God lesning!

Hva gjør de i Finland?

Hva gjør Finland, som ikke vi gjør? Jo de har mer enn nok av kvalifiserte mennesker i barnehavene, OG det er en selvfølge..! Det er et visst krav til minimumsutdannelse, og det gjør at det er en annen status i yrket. Det er bred enighet om at barn er viktige og de som jobber med barna må da også være viktige. Logisk?

I barnehavene er det rollefordelinger som gjør at alle kan konsentrere seg om sin del av jobben rundt barna. Alle er like viktige, og alle delene må gjøres, men det krever forskjellig type kvalifikasjon. Pedagogene driver det pedagogiske opplegget. (smart tenkt..) Kjøkkenhjelpen lager, bestiller og serverer mat. (også opplagt oppgave..) Viktigheten av varm mat gjør at det er en selvfølge at mat er en del av tilbudet. Hviling midt på dagen er også en opplagt nødvendighet, og det skal hviles uansett alder! De påstår at hjernen ikke kan lære, eller ta inn kunnskap hvis den ikke får hvilt. Det er tross alt ikke mye vi andre får med oss hvis vi er slitne heller, så hvordan i all verden kan vi forvente det av barna?
Jeg tror vi har mye å lære, og mye som kan bli bedre! Mange av oss gjør nok vårt beste etter de rammene og vilkårene vi har, men når vi bare kan titte over grensen og så har de kommet så mye lenger enn oss når det gjelder synet på barn.. Er ikke det litt rart? Og hvem har ansvaret for å gjøre endringer hos oss?

Det er ikke noen enkel oppgave å skulle gjøre det på egenhånd. Jeg vil kanskje påstå ganske umulig.. Vi kan ta inn tanker og ideér, og vi kan følge en del av et opplegg de alt gjør. Men det at enkeltbarnehaver forandrer fokus, gjør desverre ikke at holdningen til barnehavepersonell, eller viktigheten av å legge stor innsats hos de små forandrer fokus hos de som virkelig kan gjøre noe med det.. Desverre politikere..

Og så tar det tid. Med det gjør alle forandringer! Så hva med å smøre seg med tålmodighet og innse at tidlig innsats og fokus på de minste virker!?

Freden senker seg!

Endelig 2.dag jul! Alle forpliktende, og veldig hyggelige, selskap er tilbakelagt. Det betyr ro, og fri! Vi har hatt en stort sett hyggelig julefeiring, misforstå meg rett, men det er noe eget å få lov til å tenke på seg selv og kjernefamilien i noen dager! Uten forventninger!

Så nå er alle barna ute på ski eller med akebrett, sammen m en far som er gått i barndommen og synes dette er vel så gøy som de små!

(Jeg har lært å blogge fra mobilen, og skal se hva jeg får oppdatert gjennom julen!)

Gledelig Jul, og fred i alle hjem!

Hermine på slalom!

Jeg skulle ha skrevet igår, men tiden strakk ikke til.
Oppdatering på Hermines 1. skitur; FULLTREFF! Hun smilte fra vi gikk hjemmefra til vi var ferdige!

Saken ble om mulig enda bedre da det kom skibriller i julekalenderen.
Det er vi jo enige om at man må ha når man skal stå på slalom. Ellers kan det komme sne i øynene....

De nye barnebakkene i Tryvann er superfine! Passer alle nybegynnernivå, og rullebåndheisen gjør det lett for småttiser å komme opp på egenhånd.
"Jeg klarer selv!" var den klare beskjeden fra 3-åringen. Så da fikk hun klare selv da..



Det var jo ikke noe problem..:



Hun ville være hele dagen, og det er jo et godt tegn! Vi gleder oss like mye som henne til å stå mer!

God Jul til alle!

Det blir jul!

Første dagen i ferien er snart over, og vi lever fortsatt. Ergo; ingen dommedag denne gangen heller.. Det blir jul!
Når Hermine snart sover søtt etter en dag full av hendelser litt uten om det vanlige skal det bli godt å legge bena i sofaen og slappe av med en romantisk komedie eller noe ikke langt unna!

Vi har passet nieser, vært hos mamma, shoppet til jul, stått på ski og hilst på annen familie.. Det tar noen timer av en dag det, og middag er oppskrytt, så vi satset på aftens isteden. Det skal bli roligere!

Helt klar! I Celinas Utstyr..!

Imorgen skal Hermine få sin første tur i Tryvann. Jeg tror Christian og jeg gleder oss minst like mye som henne! Det er greit å ha prøvd utstyret når man skal på kurs etter jul!
Hun har sett på se skiene i ett år, og endelig skal hun få bruke dem!

Juleferie!

Endelig i sengen etter en anderledes og hyggelig siste dag på jobb før juleferie!
Skal bruke morgendagen på å lete etter siste presang og julestemningen..! Så skal det synke inn at vi har ferie, og DA skal vi slappe av og ta dagene som de kommer!
Ny dag imorgen! (Regner jeg med..!)
God natt!

Juleavslutning i bhg

Stolt Hermine med sitt første selvportrett

Nest siste dag i barnehaven gikk for de store barna, dvs 3-5 åringene, med til avslutning på Kunstindustrimuseet. Vi hadde tradisjonen tro et utdrag fra Nøtteknekkerballetten, og en mini-mini forestilling basert på hendelsene i balletten. 

Her har barna lært hvem som skrev balletten, og at Tsjajkovskij kom fra Russland. Derfra har barna hatt omvisning på museet, og sett på ting fra russland, og potensielle møbler fra Clara og Fritz´ tid.

Hvor mange 3-åringer kan si samovar?

Etter forestillingen fikk barna vise foreldrene sine, og besteforeldre og onkler og tanter og andre, rundt på museet, til alles store glede. Mange stolte voksne etterpå!

Omvisningen endte i kafeteriaen med grøtservering og kos!

Det var en veldig vellykket dag! 

Så skulle jeg begynne å telle opp barn som skulle være med hjem til barnehaven og krysse ut de som skulle videre med foreldre eller besteforeldre.. Jeg satt igjen med 8 barn, av 33.. Utrolig hyggelig for de som skulle tilbake! Både voksne og barn!

Hva gjør man når man har nok mennesker på jobb? Man setter igang møtevirksomhet og planlegging. Man tror man er smart og utnytter tiden godt. (og vi fikk gjort en del..) Panikken derimot kommer når man blir minnet på at klokken er 15:30, og man akkurat da skulle vært på vei til ridning med eldsteman og hentet en venninde på veien.. *@#%*@$# Det er bare å hive seg i bilen og gjøre det beste ut av det. Vi rakk det i siste sekund!

Fra ridning til spontan hverdagsmiddag hos en venninde. Veldig hyggelig med alt som er uformelt og ikke må planlegges!

Årsplan til vurdering

Sitter hjemme og venter på min flinke og pliktoppfyllene (stort sett..) mann som snart bør være på vei hjem fra SU møte.

Det betyr at årsplanen for neste år er tatt opp til vurdering, og det er jo alltid litt spennende om noen har innspill til den. Vi har valgt å følge en ny standard fra Oslo kommune, og er igrunnen gangske fornøyd med det. Poenget her er at det skal være lettrer å sammenlikne årsplaner når alle tar utgangspunkt i samme mal. Det synes jeg igrunnen er helt fint jeg! Vi trenger litt konkurranse. Vi trenger å fortsette å holde trykket selv om vi stort sett er fornøyd med egen innsats. Vi må ikke glemme at det blir flere barnehaver, og færre barn uten plass, så det er ganske snart foreldrene som setter krav til oss. Jeg tror ikke helt ennå, men det kommer.

Jeg føler fortsatt at vi leverer såpass at vi ikke trenger å være redde, men vi skal være ydmyke!

Jeg gleder meg til å begynne på de pedagogiske planene for neste år (som ikke er lenge til..)! Jeg tror at vi gjør en god utvikling ved å hele tiden evaluere arbeidet vårt, og finne de små justeringene som potensielt kan gjøre prosjektene enda mer spennende for voksne og barn.

Dette er jo det morsomste ved jobben! Det å legge planer og finne ut av hva vi kan finne på! Til info for de av dere som kanskje hadde fått det for seg at bemanning og listeskriving var yndlingsdelen... ;-)

Takk til alle foreldre og barn!

SjokoladeTE

Dagen idag avsluttet vi med fantastisk julegave fra barn og foreldre til alle oss voksne i bhg. Jeg måtte ta bilde av den, for hva passer meg ikke bedre enn <--
Gleder meg til å smake!
Tusen takk til alle foreldre og barn i Davinas! Dere gjør hverdagen spennede!

Sen søndag..

Kvelden er ikke lenger ung, men jeg sitter da våken (så vidt) ennå, i fotenden av sengen til Celina, som ikke får sove. Selskap til sent på kveld er kanskje ikke noe sjakktrekk på en søndag, men sånn er det i førjulstiden visst. Vi får legge alle odds på en hyggelig og ikke alt for lang dag imorgen.
Ser jo nå, i motsetning til tidligere idag, at jeg begynner å ta innover meg alt som venter meg på jobb de nærmeste dagene. Lurer på om det er fordi jeg ikke kan legge meg ennå? fordi jeg må sitte våken å vente til det er ro i huset? Eller er det fordi jeg nettopp kom på at det kommer rørlegger hit imorgen tidlig, så jeg kommer ikke på jobb før sent? Det skal ikke mer til for å stresse meg kjenner jeg.. Så det blir nok bra med ferie!

Bemanningen er ikke så langt unna ferdig, og det er deilig. Så da gjelder det bare å få alle innvolverte i riktige rutiner, og kjent med nye vakter og gjøremål. (Den mastergraden i logistikk er ikke langt unna!!) Dette er vel hyggelig å få ferdig de nærmeste dagene (helst imorgen) for jeg vedder på at alle på jobb vil like å vite når de skal jobbe før de tar ferie :-) Og det er bare 4 dager til!!

Alle julepresanger er i hus, så der skal jeg ikke stresse mer! Håper faktisk å få bake litt etterhvert, så lenge det ikke har med gjærbakst å gjøre..! LIKER IKKE!! Ille nok at ALLE 3.klasse mammaer måtte stille med lussekatter på lucia..
Jeg har lovet mamma og ikke legge ut bilder av cupcakes og sånn, så skal prøve å holde meg unna ;-)
Jul blir det uanz ble jeg fortalt idag, og bra er jo det!

Nå soves det, så da venter en deilig oppvamet(!) seng! Jeg har fått varmelaken! Takk mamma!

Tidlig innsats

Mens vi alle er opptatt av oss selv og våre nærmeste midt i all julestri, forberedelser og avslutninger, vil jeg gjerne bare komme med en liten mening om den viktige jobben vi og alle rundt barn gjør. Vi som daglig er rundt barn, og som ser deres behov, vi som jobber tett og innimellom har en "mavefølelse" om at noe ikke helt stemmer... Det er vår plikt å gjøre noe med den følelsen. Det å ha muligheten til å hjelpe et barna som sliter, og/eller har foreldre som sliter er så viktig! Jeg referer igjen til tidlig innsats og hva den innsatsen kan bety for et barns utvikling, og fremtid!
Innimellom, og som oftest, er det ikke så mye som skal justeres for at barn skal utvikle seg i riktig retning. Ha det bra på skolen, få venner og like seg selv. Det vises stadig at det er avgjørende for videre liv og arbeid.
Det samarbeidet vi har med barnevernet er uvurderlig, der vi trenger mer hjelp eller veiledning. Sammen med ressursenheten i bydelen og BUP, er de alle gode samarbeidspartnere for oss og de familiene som trenger hjelp og veiledning. Vi vil alle familiene og barnas beste! Det er derfor vi har valgt den type jobb vi har. Vi har et mål; og det er å gi alle barn muligheten til å være den beste de kan!

Det kan vi tenke på når vi hører om alt det grusomme som skjer rundt verden, av unge voksne som helt klart har falt utenfor..
http://www.aftenposten.no/nyheter/--Jeg-kunne-vart-Adam-Lanzas-mor-7071315.html

3. søndag i Advent, og siste søndag før det er juleferie.
Akkurat nå er alt som skal gjøres i uken som kommer langt borte og uten for ´tankevidde´ (kan man si det? istedenfor rekkevidde..?) Det er klart det kommer litt snikende etter som jeg vet at vi etter endt middag og endt fotballkamp (heia Tottenham!) må planlegge uken. Men det er etterpå. Først skal vi nyte en hyggelig middag med bare oss og minstemann.
Jeg skriver nok mer ikveld!
God middag! :-)

Luciafeiring

Oppsummering Luciafeiring; Veldig vellykket!

Hermine i Luciatoget

Dagen begynte alt for tidlig, men absolutt nødvendig tidlig! Planen for dagen i barnehaven var en rolig og helt vanlig dag (haha..) frem til vi skulle samle alle til siste innspurt. Den var ikke så værst vanlig, men rolig kunne vi se langt etter. De fleste barna hadde, ifølge foreldrene, omtrent sagt "Lucia" før de var ordentlig våkne. Så det var helt tydelig et visst spenningsnivå som regjerte dagen.
Til generalprøven om formiddagen var de ikke vanskelige å be om å samles i stuen. Jeg har i år kjørt et forholdsvis stramt regime på øving til Lucia, fordi min trofaste Lucia-planleggings-partner er i permisjon. Barna har båret over med meg, og vært utrolig flinke!

Jeg tror det at de voksne visste hvilke barn de skulle gå sammen med, hvilke sanger de skulle synge, og hvilke rom skiftingen skulle foregå i gjorde at de var nokså avslappet til at det hele skulle gå bra. (I motsetning til meg.. Jeg hadde nesten prestasjonsangst på barnas vegne. Og min egen...)
Det gikk knirkefritt!

Stuen var stappfull av stolte og forventningsfulle foreldre, med diverse former for kamera. Jeg, og sikkert barna, har sjeldent opplevd noe liknende når det kommer til blitzregn! (fra omtrent 100 foreldre..)
Vi tok det fint ;)

Dagens øyeblikk var da en veldig klar og spent Lucia kom i barnehaven og ville gi noe til meg. Det var en ballong, pyntet med glitter og klistremerker, og egenhendig skrevet på "Tusen takk Mie". Den henger på kontoret, og vil ikke bli glemt med det første! (Ble ganske rørt av en så hyggelig gest fra en liten pike på 5 år)
Tusen takk, for at jeg får glede en liten pike!

Tror vi kan si at alt styret og strevet er verdt de 15 minuttene med høytidelig magi!

Snart jul

Nå nærmer julen seg med stormskritt, og jeg kan ikke si at julestemningen er helt på plass.. Men den kommer vel med siste stress for å få alt unnagjort i tide. Vi har pyntet litt hjemme, men ikke mye i år. I barnehaven er vi nesten i mål med julepresanger og dekorasjoner som skal hjem de mange glade hjem :) Vi har vært tidlig ute i år og, jeg iallefall, er forholdsvis avslappet til alt som skal være klart før vi stenger etter endt 20. desember.
Luciaøvingen idag gikk faktisk over all forventning! Barna er så flinke til å synge. Både høyt og tydelig! (Tror nok vi tar en øve-runde til imorgen like vel..)
Både barna og vi gleder oss til den magiske stemningen det blir når alle lysene er slukket og det eneste som høres er barnesang gjennom huset. Det er en kort seanse, men fortsatt hyggelig synes alle! Jeg tenker innimellom at det er mye som skal øves på, og mange foreldre som skal inn for 15 minutters sang.. Jeg tenker også at jeg tror det er verdt det! Barna skal jo hentes likevel, og det å få gå i det toget er så stort at det er bare å stille opp!

Så er det avslutning på Kunstindustrimuseet neste uke, og så er det straks ferie! En velfortjent en tror jeg de fleste vil mene.
Det har vært en lang og hektisk høst, men en fin en også på mange måter. Jeg føler at jeg har fått utfordringer (!) i jobben, som jeg faktisk har overkommet. Og det er jo ikke så ille. Da er jeg klar for flere etter jul mener Christian.. Hmmmm... Ja vel! Kom med dem!!

Selv har jeg overlatt yre barn etter Luciaøving til alle andre, og sitter hjemme og ser på en rørlegger som ikke kan fikse vasken på badet.. Feil armatur.. Hvordan kunne jeg vite det? Men han fixer nytt! Jippi!! Tenk å få fikset badet før jul..?! Det vill jo være en tanke nesten ikke til å tro..!

God onsdag!

Kunstindustrimuseet

Nå har vi vært gjennom en uke hvor vi har hatt alle 3-, 4- og 5-åringene på Kunstindustrimuseet. Vi har, tradisjonen tro, vår juleavslutning på museet, og har begynt forberedelsene med barna. Vi har hatt dem gruppevis til omvisning, og fokuset har vært med utgangspunkt i Nøtteknekkerballetten, og historien om Clara og Fritz.
Vi har sett på gamle møbler som kunne vært i stuen til Claras familie i gamledager i Russland, vi har sett på en kinesisk vase som kunne relatere til den kinesiske dansen i Claras drøm, og så har vi sett en samovar. Den hadde de varmt vann i, så de kunne servere te. Og alle vet hvem som er glad i te; Det er Davina! (selv om noen prøvde seg på cola.. men konkluderte raskt med at ingen hadde sett Davina drikke cola noen gang.. haha..!)
Alle disse fantastiske tingene barna får kjennskap til ved å flette dem inn i en historie de kjenner fra før.

Hva befinner seg inne i kabinettskapet?

Hvor fantastisk er det ikke som 3-åring å kunne si samovar!!

Om 2 knappe uker inviterer vi alle foreldrene til de "store" barna til utstilling av selvportrett og omvisning guidet av barna på museet. Alle gleder seg stort, vi voksne også! Det er en fantastisk mulighet vi har, å få lov til å komme med alle barn og foreldre for å avslutte barnehaveåret!

Ute eller inne i -15?

Endelig en dag med litt mildere vær! Barna har vært ute idag for første gang (uten om noen få innimellom) på nesten én uke! Det er lenge å være inne for en gjeng på rundtomkring 57 barn. Samtlige rom i huset har vært i bruk, og vi tør å påstå at barna har fått et godt tilbud, på tross av omorganisering i rutiner! Men som vi har jobbet!! Innedager og lavere bemanning henger ikke helt sammen, men hvis alle er innstilt på å trå til når det trengs går det veldig fint! Ingen ønsker selvfølgelig å holde på sånn som dette lenger enn vi må, hverkan ansatte, barn eller foreldre, men vi mener nå at det er bedre å gi dem et hyggelig og godt tilbud inne i varmen, enn å sende ut en gjeng som bare fryser og vil inn..

Jeg ser innimellom barnehaver på tur.. Små barn på tur.. Og da går de ikke. Nei, de sitter i disse kassevognene med plass til 4 barn eller no, og så triller de langs veien. Sikkert skal de et sted hvor det skjer noe spennende, men hva får små barn, les 1+2 åringer, ut av å trilles fra ett sted til ett annet i -13 grader. De burde være inne i varmen å kose seg og ta det med ro!
Vi bor i Norge, og vet at det et par ganger i løpet av vinteren blir alt for kaldt til å være ute! Vi blir selvfølgelig like overrasket hver gang, og vet ikke helt hvordan vi skal håndtere det. Det er ikke så mye å håndtere. Barna må faktisk være inne. De beveger seg ikke nok til å holde varmen, og hvis de så er godt kledd, hva skal de egentlig gjøre ute når mobiliteten er hemmet av alt for mye klær? De kan trilles rundt.. Men vil vi som foreldre at de skal ut for enhver pris? Ikke jeg!! Jeg er fan av flekisbilitet, og skjønn! Jeg ser ingen motargumenter hos de aller minste!

1-åringer i barnehave!

1-åringer i barnehave..
Man kan ikke si setningen ferdig en gang før det hagler av meninger i den ene eller andre retningen.

Det er klart at små barn har det best sammen med sine nære omsorgsgivere, da oftest mor og far. Så er det sånn at mange barn på 1 år viser at de trenger stimuli utover det mange foreldre klarer å gi. Da må vel barnehave være et godt tilbud? Der er innholdet sikret (skal være!) og de vil få et opplegg som er tilpasset deres nivå og behov. Så, er det ikke sagt at de har det best der fra 8-17 hver dag. Nå er det ikke mange igjen av den gamle park varianten, som var åpen fra 10-14, men samtidig står man fritt til å hente barna sine når man vil i barnehaven. Det er dessuten høyere krav til pedagogisk virksomhet. Og da mener jeg ikke alt en 1-åringe nødvendigvis skal lære der de er plassert, men sikringen av tilbudet de får.
Jeg er ikke nødvendigvis for at alle 1-åringer skal i bhg, men desverre er det slik idag, at hvis man ikke har oppsparte midler, eller en av foreldrene tjener godt, så kan man ikke være hjemme lenger. Det er vel her det bør begynne en diskusjon, ikke ta den med alle de som faktisk skulle ønske de kunne være hjemme lenger, men ikke kan.
Og så er det jo noen som ønsker å komme tilbake i jobb. Det er også greit synes jeg. Man skal bare være kritisk til hvor man sender barnet sitt, og ikke ta til takke med første og beste hvis ikke det er noe foreldrene føler seg komfortable med.

Her skal jeg benytte anledningen til å skryte av vår barnehave og vår ett-årsgruppe.
Vi har i barnehaven hos oss delt  inn barna etter alder. 1-åringer for seg, 2-åringer for seg, 3-åringer med egen dagsrytme blandt 3-6 åringene. Dette er små barn som har helt andre behov enn det en 4 eller 5 åring har.

Vi fokuserer på at de aller minste skal ha en hjemmekoselig, rolig og stabil hverdag. Vi etterstreber mye kompetanse, stabile voksne og et tilrettelagt miljø. De skal kunne komme til en "oase" av ro og harmoni, hvor hverdagen ikke består i mer enn å føle trygghet, samtidig som de har alle muligheter åpne for utvikling av sine interesser og påtrappende ferdigheter. Miljøet og de voksne jobber for barna. De observerer, og vet hva hvert enkelt barn har behov for. De har tid til å snakke med foreldre, som de etterhvert kjenner godt, og har en gjensidig tillitsforhold til. Dette merker barna, og finner seg tilrette i det de oppfatter som et godt sted å være.
En 3-åring har ingenting sammen med en 1-åringe å gjøre. Det kan i ytterste tilfelle være 3 års forskjell på yngst og eldst. Det er mye! 3-åringen ville ikke på langt nær fått det tilbudet han har krav på, fordi en 1-åring krever mer av fang og armer til å holdes.
Det er feil for dem begge!

Poenget er vel at det kommer an på hvor man sender barna som 1-åringer. Jeg synes det er urettferdig å skjære alle over en kam, å si at 1-åringer ikke har noe i bhg å gjøre. Mange av dem har faktisk det! Og mange av dem får faktisk et bra tilbud! (sett fra barnas side, det jeg kan tolke av fornøyde barn dagen lang!)

Bhg-Kutt Igjen..??

"Min bønn er mer til de minste, flere ansatte per barn, høyere utdanning og bedre betalt til de som gjør en av samfunnets viktigste oppgaver. Fra et psykologisk perspektiv vil dette være en av de viktigste investeringene et samfunn kan gjøre. " sitat SONDRE RISHOLM LIVERØD 
Psykologspesialist, Sørlandet Sykehus HF og webpsykologen.no

Han skriver om et utrolig aktuelt og viktig tema. Hvordan skal vi klare oss på enda lavere bemanning enn det vi har idag? Hvordan skal vi få gjennomført alle de gode idéene vi har? Og hvordan skal vi gi barna det pedagogiske tilbudet de har krav på? Og hva gjør vi med barnas sikkerhet?

I samfunnet i dag er vi ganske kravstore vil jeg si. Vi nøler ikke lenge med å understreke hva som ikke er bra nok og hva vi krever skal gjøres bedre. Hvis vi går på restaurant, og den ikke innfrir krav og forhåpninger, kommer vi ganske sikkert ikke tilbake. Hvis vi går inne i en butikk med dårlig service og ingen til å hjelpe til hvis vi trenger det kommer vi heller ikke tilbake. For barna sine burde foreldrene være enda mer bevisste, og det begynner de helt kalrt å bli. Man leverer ikke fra seg sine mest dyrebare til et sted som ikke leverer. (man burde kunne slippe i alle fall!) Hvorfor er ikke "dannelsen" til barna våre viktig nok? (jeg kaller det dannelse jeg, for den begynner, og fortsetter med alle intrykk og påvirkninger barna har gjennom alle dager fra de blir født).
Barna selv kan ikke velge! Det er de voksne rundt barna, med hjelp av de som styrer budsjettene (desverre) som avgjør hvordan et barns hverdag kan være.

Vi har jobbet en ganske lang stund i barnehaven hos oss, på lavere bemanning pga diverse sykdom. Man klarer seg alltid i perioder, og vi hjelper hverandre og bidrar så alle skal få en så god dag som mulig. I PERIODER.. Det slo oss idag at dette kan bli hverdag for oss hvis det kommer igjennom at det skal kuttes i barnehaven. IGJEN. 

Det er en både trist tanke, og også en provoserende en. Det handler her om respekt for barna, og hva de har krav på. Det handler også om respekt for de som jobber med barna hver dag. Det er en fysisk krevende jobb. Det er ikke rart det er mye "vondter" i barnehaver rundt om kring når man hele tiden må jobbe for de som er syke. (det gjør jo også sitt til at tilbudet blir redusert)

Det er også noe med å ha en tilfredsstillende jobb. Mange (ikke mange nok, men...) har tross alt en 3 års (minst) utdannelse for å kunne gi barna det de trenger og enda litt mer! Dette er mennesker som brenner for jobben sin, som ønsker å kunne bidra til å gjøre små barn til selvstendige individer.

Når man sitter igjen med en "barnepass-ordning" er ikke jobben lenger veldig attraktiv.. Mest slitsom egentlig.. Og hvem ønsker seg en slitsom jobb?

Og så barna i barnehaven. De skal ikke bli levert til oppbevaring fordi foreldrene skal jobbe. Det skal være et attraktivt tilbud til barna. Et sted de skal glede seg til å komme hver dag. De skal ha venner, gode voksne forbilder, utfordringer som passer hver enkelts utviklingsnivå. Rett og slett et godt sted å være.

Er det for mye å be om?

Hvordan i all verden skal vi få til det hvis ´noen´ skal kutte bemanningen vår? Dagen blir ren logistikk. Og den vil miste mye av omsorgen og det pedagogiske. Det skal være gøy, trygt og lærende å både jobbe i, og å gå i barnehaven.

Vi har et visst ansvar for fremtiden, vi som jobber med små barn. Vi sammen med foreldrene skal sørge for en god inngang til det store livet, som kommer alt for fort når de små begynner på skolen.

Tenk på den innsatsen vi gjør for å bygge sterke, trygge barn. Tenk på alt vi kan forbygge i barnehaven hvis vi har midler til tidlig innsats. (at ingen kan satse litt på at det vil spare samfunnet en HEL del på sikt!)

Barna er fremtiden vår, så det må være det dummeste stedet å kutte i budsjettet spør du meg!! (det er det nok ingen som gjør.. Men man kan jo prøve!!)

http://www.dagbladet.no/2012/12/03/kultur/debatt/kronikk/24653947/

Svidde pepperkaker

Hva topper vel ikke dagen som pepperkakebaking i barnehaven? Det luktet pepperkaker hele dagen på jobb og resten av dagen hjemme. Det er så lite som skal til! Og det morsomste av alt var vel da vi satt i samlingsstund, godt inn i de tre bukkene bruse, med troll under bordet og greier, da en observant student lurte på om jeg tok tiden på pepperkakene i ovnen........ :-/ 

Det gjorde jeg nok ikke nei..

Til barnas store glede og mye latter løp jeg inn på kjøkkenet, og kom ut igjen med et brett STORTE kaker. Og da snakker vi ikke LITT brente, men SORTE!

Vet ikke om det var uttrykket mitt eller kakene, men de tok det veldig greit :P

(festelig hvordan det er når voksne dummer seg ut!)

Snart alene....

Vel hjemme fra dansing, innser jeg at det nærmer seg avreise for min kjære som skal ut i verden å bli skiinstruktør. (Det ligger klær i hele stuen!) Han gleder seg, og jeg gleder meg med ham! Samtidig slår det meg at det betyr 10 dager alene hjemme... Liker jo igrunnen mitt eget selskap, og i dette tilfelle er det greit å like barnas og, men 10 dager..!! Det er lenge! Det kommer noe mumling fra siden her om at jeg sikkert blir vandt til det og ønsker ham borte lengre.. Er det et forsøk på oppmuntring?
Det som faktisk blir deilig er at jeg kan legge meg tidlig! Men liker fortsatt best at alle er hjemme..

Jeg tror jeg har organisert meg godt både på jobb og hjemme, så det går fint!

Jeg er også veldig takknemlig for de som har meldt seg som mulige hjelpere hvis jeg skulle trenge det!!
Dette er ikke noe stress, bare litt omstilling! :-)

Må jo si at det ser litt OK ut..!

Flere timer i døgnet?

Tiden og dagen flyr! Sitter her og ser at jeg ikke har skrevet noe siden søndag.. Enda så mange tanker som surrer og nye idéer som tar plass i et ellers overfyllt hode.
Dagen løper av gårde med en blanding av sykt lite barn i heimen, større barn som skal ha leksehjelp og fritidsaktiviteter, blandet av re-arrangering av personalet for å få dagene til å gå rundt.
Studentene hos oss nærmer seg slutten av praksis, og jeg skal lese og godkjenne 4 oppgaver til imorgen. (Jeg er nesten ferdig med dem, heldigvis) Da er det ikke mye tid og ork til overs for å vidreutvikle idéer, eller lufte tanker her, når jeg endelig synker ned i sofaen sent om kvelden.. Det er helt utrolig hva lite søvn gjør med en..! Man fungerer jo bare ikke når det bikker over i den ene eller andre enden. Jeg har vært litt sånn "ikke snakk hardt til meg, ellers begynner jeg å gråte" i holdningen om dagen.

Det ordner seg hvert øyeblikk med nye ansettelser, og det får jo senket skuldrene en hel del. Etter jul er snart spikret, og det er ganske deilig!!!

Så er det helg, og da får man satse på at det ikke går alt for travelt på tross av pepperkakepynting med Hermine hos en venninde (hun gleder seg veldig!), bursdagsselskap til min eldste og beste venninde (JEG gleder meg veldig!) og pappas bursdag! Jo, og må ikke glemme juleforestilling med Celina. Hun skal være der selv med skolen, så det involverer ikke meg mer enn kjøring og henting. Skulle selvfølgelig vært der og, hvis de ikke hadde begrenset antall billetter til 150 pr forestilling (2 stk) og førstemann-til-mølla prinstppet. 300 billetter er jo ikke mange med tanke på at det er for hele skolen.. Merkelig det der!!
Hørtes det ut som en rolig og avslappende helg..?
Glemte jeg å si at Christian reiser til Østerrike for å stå på ski fra helgen og neste uke.....?

Sliten søndag

Søndag ettermiddag, etter en utrolig hyggelig kveld med gode kollegaer og julemat i barnehaven. Vi sitter som slakt i hver vår sofa, og minstemann ser på Karius & Baktus, igjen..
Og grunnen til at vi er slitne er nok ikke det alle umiddelbart tenker, at vi var sent ute og hadde mye god drikke.. Nei da.. Vi var faktisk hjemme i OK tid før midnatt! Med den fantastiske instillingen at vi skulle få en god natts søvn og en god morgen før det ventet rydding etter gårsdagens selskap.. Det vi ikke hadde tatt høyde for var minstemann som hadde sovnet sent med onkel barnevakt, og som våknet rundt 0200, og ikke hadde tenkt å sove mer.. Hvorfor skjer det?? Hun som sover så greit ellers, har siste uken funnet ut at soving ikke er spesielt gøy. Så da lå vi alle 3 i sengen da, og 2 av oss diskuterte poenget med søvn, og undertegnede prøvde å henvise til 3.person på andre siden som helt klart ikke lot seg affisere av diskusjonen vår. Hermine kunne ikke brydd seg mindre.. :-/
Da hun sovnet rundt 0300, sov hun faktisk til 10.20, så jeg skal ikke klage på siste halvdel, foruten den ufrivillige massasjen av str 25 barneføtter..!

Ryddingen etter selskapet gikk i en fei, og vi dro etter et par timers effektiv rydding!
Nå er det sofaen og pizza til middag som er eneste plan, foruten en TIDLIG kveld på samtlige!

Ny spennende uke står på trappene og siste innspurt for studentene våre. Ser veldig frem til å lese oppgaver som jeg i år har høye forventninger til :D

Takk for en hyggelig lørdag til alle gode kollegaer og foreldrerepresentant!!

Hverdagsbilder

Noen bilder fra de fine, rolige stundene barna har mulighet til å få med seg i Davinas! 

Hermine ligger på gulvet utenfor pappas kontor. "teppet er så mykt å lese på!"

Farvene er snart på plass... Litt mer trening bare..!

Sylinderblokkene er ganske spennende når man kan sette dem sammen!

Syingen er det litt verre med, men den kommer seg den og, når man får konsentrere seg i fred!

Selvfølgelig er Hermine et yndet fotoobjekt! Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som har mulighet til å se henne hver dag, og følge utviklingen hennes så tett. 

Det er jo en ekstra motivasjon å se hvordan hun trives og vokser i et så fantastisk tilrettelagt miljø, til å gjøre hverdagen for barna så god vi kan!

Det er klart jeg vil det beste for vår datter :-)

Tilrettelagt hjemmedag..

Hjemmedag med minstemann som egentlig ikke er syk, men bare hoster helt utrolig mye så snart hun kjenner litt fuktig luft, er faktisk litt av en prøvelse. Jeg gikk inn idagen med at vi skulle ha en hyggelig, rolig dag med masse kos.. Dagen begynte sånn! Men så gikk det opp for henne at hun ikke skulle i barnehaven idag, og det var begynnelsen på en mengde tilrettelagte aktiviteter. Jeg vet jo at det er det jeg driver med til vanlig og brenner sånn for. Tilrettelegge for barna så de kan få den oppfølgingen og stimuleringen de trenger. For de som ikke har barn; det er noe HELT annet hjemme! Et litt misfornøyd barn som tester grenser, og iallefall ikke vil være alene (les utenfor 2m avstand). Vil ikke nedverdige meg selv til å skryte av barneTV som går om formiddagen, så det var ingen løsning.

Derimot har vi tatt steget inn i litt mer avansert spill, og spillt stigespill. (Nå kan hun nesten telle riktig på terningen hver gang!)

Så har vi stått på verandaen og sett etter bussen. Vi har ikke sett den, men bare hørt den idag. Tåken her er så tett at man ser veldig lite generelt. Men siden bussene ikke er av de stillegående har vi hørt etter den. Denne voksende interessen for buss, kommer av at vi stort sett en eller annen gang på vei hjem fra barnehaven kjører etter bussen. Så vi ser den mye, men har aldri sittet i den.. Inntil lørdag! Hermine og jeg tok buss til tante og kusine! Så stort smil ogver så lang tid er visst ikke verre enn en 10 min lang busstur..!

Den heter nå bare "vår buss" - "mamma´s og min"!

Så det skal ikke mer til for å få et eieforhold til kollektivtransporten. Hun får være glad i den så lenge hun kan :-)

Videre har vi gjort lekser med Celina og gjort henne klar til ridning. Deilig at vi kan bytte på kjøring med en venninde, så annenhver uke, iallefall, blir mindre hektisk. Særlig de dagene da min engasjerte mann bestemmer seg for å dra på debattmøter om kvelden og ikke kommer hjem før sent. Skulle for så vidt ha vært der selv, for det er spennende hva de går inn for i barnehagepolitikken etterhvert. Han kom iallefall hjem i godt humør, og hadde fått svar på en del sp.mål.

Tilbake til engasjering av Hermine med mangel på daglig stimuli fra de engasjerte flinke som tilbringer dagene sammen med henne. Vi laget middag. Eller, hun laget middag! Det er utrolig hva en 3-åring faktisk får til!

                                           

Nå sover endelig alle barn og vi kan begynne det som er igjen av en hyggelig og rolig kveld!

Spill

Persolnalmøtet igår var av særlig stor interesse. En kollega hadde 45 minutter med tips og idéer til hvordan vi kan utnytte enkle materialer, som bøker og spill til flere formål. Alle er vi jo enige om at lotto og memoryspill er noe alle barn burde kunne, eller i alle fall vite noe om. For det er sånn alle vet.. Men hvor mange har virkelig satt spillene i system? Sortert dem etter tema, utviklingsnivå eller som hjelp i pågående konflikter mellom barn? Man kan trekke situasjoner eller bilder ut av en bok, for å skape et forhold til innholdet eller karakterene..! Det finnes et utall varianter, og det tar faktisk ikke mye tid å finne dem frem. Man kan til og med lage selv! Jeg er ganske sikker på at barna ville elsket å få være med på å lage spill som alle kunne bruke! Tenk det eieforholdet de får! Kanskje de til og med ville tatt bedre vare på materialet? Ingen liker vel at andre ødelegger, eller ikke behandler pent det en selv har laget..?! Det er en fantastisk idé!

Tenk all den tiden man sparer de voksne for å sitte å tegne, eller perle side-om-side med barna.. Tenk den status man vill få hvis man var "den som laget noe morsomt". De vil kunne referere i ukesvis til "den dagen vi laget spill sammen med ......"!
(Det er nok mer spennede og utviklende det, enn at jeg sitter på kontoret og lager...)

Neste sp.mål: HVEM TAR UTFORDRINGEN?

Bemanning og kvalitet

Sammenhengen mellom bemanning og kvalitet... Det evige sp.mål..! Jeg er litt usikker, men kan jo godt tenke meg at ved å redusere antall assistenter, og øke antall pedagoger/ faglærte vil jo kvaliteten økes. Stort sett. Det er bedre med 5 pedagoger som har et fag de brenner for, og som har nok kunnskap om barn til å gi dem et godt tilbud, enn 2 pedagoger og 6 assisteneter. Les her at assistentene er ufaglærte.. Mange av de ufaglærte assistentene er innom bhg for en kortere periode "mens de venter på å finne ut hva de vil med livet". Det er klart at de har en annen holdning enn de som faktisk har tatt en utdannelse i faget. Da vil det antagelig være bedre med få dedikerte, som sikret kvaliteten (i den grad vi anser alle med utdannelse som "god kvalitet"), enn flere som må følges opp og fortelles hva de skal gjøre.

Når det er sagt...; Så er det utrolig mange dyktige assistenter der ute! Mange av dem, vil jeg påstå, er bedre enn førskolelæreren/ ped.lederen. Dessuten er vi jo av den oppfatning da, vi førskolelærere, at vi er litt hevet over assistentene. (det er man jo stort sett i hierarkiet....) Men også de som har et liv av erfaring, og de som har annen type relevant utdannelse, som bare ikke "teller" i barnehavebemanning... Vi beskytter tittelen vår så godt vi kan, og bruker den for alt den er verdt. Vi trenger vel assistentene til å gjøre det "kjedelige" arbeidet, som kjøkkentjeneste, påkledning av barn (det sies at det er kjedelig, men der er jo de beste muligheter for refleksjon sammen m barna..) og håndtering av toalettbesøk. Hvem skal gjøre dette hvis vi får færre mennesker på jobb? Må vi jobbe mer??

Jeg ville ikke for alt i verden gått glipp av de fantastiske assistentene vi har fått tak i hos oss! Alle de gode kvalitetene, som ikke er kommet gjennom studier av barn. Den varmen og omsorgen som ingen andre har tid til, psykologi er fantastisk å ha i bunnen når man observerer barn, samfunnskunnskap, som gir barna et innblikk i verden rundt på en helt annen måte en vår "pedagogisk riktige" måte. (den kan fort bli litt kjedelig..)
Andre pedagogiske retninger gir ikke mer enn en assistentstilling..
Jeg skjønner og at det må være et visst minimumskrav til hvem som får lede en bhg, eller en avdeling, men det er konseptet og ikke åpne for andre retninger.

Hva med å gi assistenter et deltids/kveldskurs? Ville det gi dem et løft i selvtillit og trygghet i jobben? Enn så lenge kan jeg ikke tenke meg at man tar en utdannelse for å bli assistent i bhg. Da må det først skje noe med lønnsnivået!

Dans!

Jeg har vært på Zumba idag, og det gjør så godt for kroppen! Jeg elsker den type dans! Det er en perfekt blanding av Salsa, Merenque, Reggaton, Cumbia, Tango, Rock og mye mer.. Treningen er allsidig, og kommer av at kombinasjonene er satt sammen så alle muskler blir trent. Det er klart at man bruker litt tid på å komme inn i tempo, og rytme, men det er SÅ gøy når man er igang! (Det tok litt tid for en som har danset klassisk ballett i 17 år... man legger til seg en egen holdning da, som ikke passer i alle andre typer dans..!) Jeg må jo innrømme at de første gangene kunne man ikke snakke til meg under timen, for stemmen var rett og slett borte..! Men heldigvis kommer kroppen fort i form, og så er det ikke så veldig ille! Faktisk ganske gøy! Veldig gøy! Og hva gjør det ikke mer morsomt enn å ha en danselærer som smiler gjennom en hel time med blodslit, og får de mest kompliserte kombinasjoner til å se ut som om hun ikke har gjort annet i hele sitt liv..! Jeg kan ikke komme på én gang jeg har gått ut etter dansetimen og ikke vært glad! Til og med hjemme er det press på at jeg skal komme meg ut, "for da er du så blid når du kommer hjem"... Akkurat som om ikke jeg alltid er blid...? :D

Så hvis noen føler for å slå seg løs er det helt sikkert det beste og hyggeligste stedet å gjøre det på! Kirkenær Ballettskole! og Zumba med Live!!

Bemanning

Så har vi kommet helt til torsdag. Igjen. Ukene og dagen går så fort! Jeg kan ikke si at jeg ikke vet hvor tiden blir av, for det vet jeg så alt for godt.. JOBB...! Men det er motiverende og spennende om dagen, og da blir jo alltid tiden litt knapp.

Vi sitter midt oppi permisjoner, avslutning av arbeidsforhold og sykemeldinger, og leter etter nye og gode medarbeidere. Vi er sånn forholdsvis sære og vanskelige på hvem vi ønsker skal bli en del av vårt team, så kabalen er nok vanskeligere enn den kunne vært. Samtidig er dette mennesker vi skal se og være sammen med hver dag(!) så det er greit å like dem, synes jeg. Og så ser vi etter folk som har forståelse for måten vi jobber på, og som deler våre verdier og holdninger, til barn, jobb og kollegaer. En viss arbeidsmoral er jo å forvente fra voksne mennesker (egentlig..) men man vet jo ikke..! Så er det et godt førsteinntrykk, kjemi, og utstråling. Vi vil jo ha en som kan representere oss som barnehave, og som kan møte foreldrene med sunn fornuft og forståelse. Det er tilslutt ikke få kriterier som skal fylles, men så har vi til gjengjeld en super stab!

Neste avsnitt blir da neste kabal, etter at det er nok mennesker på huset.. Hvem skal være hvor, og hvilke barn skal være i hvilken gruppe? Det er heller ikke enkelt.. Vi jobber med team av mennesker som har helt klare preferanser på hvor de vil være, og hvilke grupper de ønsker å være sammen med. Men, hvor langt bestemmer de selv, og hva kan vi pålegge..? Så er det jo kjempestas å flytte på mennesker som ikke vil.. Det blir det god stemning av.... IKKE...! Så da, er det bare å finne frem alt det kreative vi egentlig ikke vet at vi har, en liten porsjon logikk og bittelitt økonomi. Vi får se hvor det ender..! For det gjør det til slutt.. Ender altså..
Wish us luck :D

"Tidstyv" i bhg?

Så var det "tidstyver" i bhg. For et teit ord.. (men det er en annen diskusjon..) Det var et foredrag basert på forskning, på oppdrag fra en bydel i Oslo. Der har de faktisk kommet frem til at det som tok litt for mye av tiden til assistenetene i bhg, var kjøkkentjeneste (OK, leser den.. men ta med barna da, så reduseres noe av stress ved fravær av en voksen), det var rydding (rydder ikke barna etter seg selv stort sett?) og påkledning (......?......what??? Er ikke det en del av greia? man hjelper barna på med klær, og får samtiding en verdifull en-til-en samtale, evnt fler..) Og hvis man skulle redusere disse oppgavene, hvem skulle da gjøre dem??
Styrere var oppgitt over at de brukte mye tid på dokumentasjon og sykefravær. Igjen da.., er ikke det en del av pakken når man er styrer? Det er ikke mange styrere som er så heldige å få være sammen med barna på daglig basis. Der har vi pedledere og assistenter.. Jeg føler meg etter idag veldig priviligert som ser, og kjenner barna våre så godt som det jeg gjør. Jeg bruker så mye tid jeg kan sammen med dem, og de voksne, og føler likevel at det er ALT for lite! Jeg sa en gang for noen år siden at styrer skulle jeg aldri bli... Men, sånn ble det visst ikke! Jeg har en veldig spennende jobb, og liker de aller fleste aspekter ved stillingen! Selvfølgelig er ikke alt like spennende, og like givende, MEN jeg vet jo at det er en del av jobben, og det må gjøres.. Da er det vel ikke en "tidstyv"? Bare fordi det er kjedelig.. Eller?

Tilrettelegging for de minste!

Lederkonferanse med Montessoriforbundet....
Jeg vil absolutt si at det var en dag med mye spennende innhold! Det er gøy å se og høre hva folk er opptatt av, og hvilke meninger som hersker.

Vi begynte med et innlegg av professor Thomas Moser, ved fakultetet for humaniora og utdanningsvitenskap ved Høgskolen i Vestfold. Han hadde et innlegg om rom i bhg og betydningen av den type tilrettelegging for den pedagogiske virksomheten. Det er jo noe vi Montessoripedagoger er særlig opptatt av fra før! Den første pedagog i hverdagen er barnet (vi observerer og følger barnet!). Den andre pedagog er læreren, og den tredje er rommet. Hvordan vi tilrettelegger rommet har alt å si for hvordan hverdagen og barnet fungerer! Det er vår oppgave som veiledende voksne og legge til rette så barna får utviklet seg så godt som bare de kan!
Det han trakk frem er at vi må ikke overvurdere "det kompetente barnet". Vi er jo tilsynelatende opptatt av at barna har en iboende kraft som styrer dem i den retningen som er riktig for dem til enhver tid.. (omtrent..) De skal selv vite når de er klare for nye utfordringer osv.. Det som er viktig å tenke på i vår tid, er at barna trekkes mot de aktivitetene de kjenner fra før, ergo hjemme.. Så de som ikke vokser opp med fx bøker, vil ikke automatisk tenke at "det er fint jeg kan lese i bhg, siden jeg ikke har bøker hjemme.." Det er vår oppgave å sørge for at alle får den tilretteleggingen de trenger for å få det beste ut av sitt potensiale.

Han snakket også om tilrettelagte rom for de aller minste. Det fanget min oppmerksomhet! Han sa desverre ikke så mye, men det setter igang mange tankeprosesser hos meg! Vi er utrolig stolte av de småbarnsgruppene vi har! (1-åringsgruppen og 2-åringsgruppen) Barna har det veldig trygt og godt, og foreldrene er superfornøyde! De føler at barna er minst like trygge i bhg som hjemme, og bekymerer seg ikke ett sekund for om barna skal ha det bra gjennom dagen! Det er veldig fint! MEN, kan vi gjøre mer?
Er det sånn at små barn kan få litt utfordringer, selvfølhelig tilpasset sitt nivå, og helt frivillig? Men bare det at muligheten er der..! Den sansemotoriske utviklingen vi er så opptatt av. Velger de selv når de skal få input? eller er det sånn at de voksne gir dem en hyggelig samlingsstund, og ellers leker de rundt? Og ikke noe galt i å leke!! For det er vi glade i!! Men MULIGHETEN skal jo kunne være der for å utforske seg selv og miljøet rundt. Og ja, omsorg er i fokus for de minste, men i det omsorgsfulle, trygge, og rolige miljøet de beveger seg i 7 timer om dagen, må det være et spennende og utforskende miljø..!! OGSÅ!! De er små, men individuelle individer, og har behov for forskjellig oppfølging. Det er vår oppgave å gi dem! Det er ikke bare kos å jobbe men småbarna. (det også selvfølgelig!) Man må JOBBE! Gjøre den tidlige innsatsen for å legge et godt grunnlag, som vi VET er så bra!

Hvorfor ikke gi dem muligheten? Ingen MÅ, men de KAN!!

Helgen...

London i helgen var fantastisk! Det er ingenting som en god fest og en dagen-der-på med shopping! Tusen takk til Tom og Mette for en uforglemmelig kveld, og helg!!

Nå har vi sittet og sett på gårsdagens Stjernekamp, og er kjempeskuffet.. Tuva skulle jo ta en soleklar seier....! Hun er best uansett!!

Nå får vi heller gå å legge oss, og forberede oss til lederkonferanse med Montessoriforbundet imorgen! Det blir en veldig spennende dag håper jeg, og jeg gleder meg veldig!
Kommer med en oppdatering imorgen!

God Bedring..!

En uventet hektisk dag ble faktisk til en ganske positiv og innholdsrik dag! Vi merker nok alle at vi har jobbet godt, og med gode resultater! Takk til alle som bidro til en bra dag! 

Studentene holder mål, og er interesert i konfliktløsning og språk! Helt supert for oss! Vi er også interessert i konfliktløsning og språk! Jeg gleder meg til å sette meg ned med dem på mandag for å legge planene videre for arbeidet deres. Det er lett å bli inspirert av engasjerte mennesker!

Jeg kjenner at planleggingen av morgendagen ikke er helt enkel, siden jeg ikke vet hvem som kommer på jobb og hvem som fortsatt er syke.. Det tikker vel inn noen mld imorgen tidlig sånn rundt 0700 tenker jeg..... Egentlig glad for at folk tar en god natts søvn til hjelp, men ikke så enkelt å sette på vikarer da.. Og så er det mer enn typisk (hvis man kan si det...?) at alt er litt ekstra vanskelig når jeg er alene om styringen, og så topper det seg selvsagt når jeg skal være borte selv også. Tror nok det er en del av mitt kontrollbehov som sniker seg frem her, og lurer på hvordan verden går rundt utne meg.., men samtidig er intensjonen god (for alle som synes jeg stresser..). Jeg vil ikke at det skal være en belastning på de som er igjen at noen er syke. Og så vil jeg at barna skal få det tilbudet de har krav på! Og det skal de få! Vi må bare organisere oss anderledes. Og neste uke skal bli fin, for da er alle tilbake på jobb HÅPER jeg! Og så kommer fiiine Linda og jobber ekstra! Vi savner Linda til å lyse opp hverdagen i bhg!

Jeg har hatt en del foreldresamtaler idag, og samtlige veldig fornøyde med tilbudet barna deres får hos oss! Det er jeg veldig stolt av! Og inspirerer til å jobbe videre for å gi det beste vi kan! Det gjør jobben så givende å vite at det gir resultater det vi jobber for dag ut og dag inn!

Nå er bagen pakket og sengen venter! Skal bli utrolig deilig med en svipptur til London med fest og gode venner! (Det er litt deilig å være fysisk for langt borte til å gjøre noe med jobb!) Det er alt for lenge siden jeg har vært i London, og ser veldig frem til å få et døgn med hygge sammen med Christian! Hvis jeg er heldig blir det vel litt tid til shopping også!

God Kveld!

Kleskode i bhg..?

Onsdagen har vært en veldig hyggelig dag igrunnen! Jeg har brukt laang tid hos frisøren, og er knallfornøyd med resultatet! (Det er tross alt ikke så ofte.. Jeg er ganske kritisk!) Flinke Ida hos Sanz frisør på Majorstuen gjør en super jobb! Det å balansere smalltalk og ikke snakke i det hele tatt er en kunst jeg setter veldig pris på! Det er deilig med litt egenpleie, når man stort sett er omgitt av barn fra morgen til kveld. Mange har en kommentar på at jeg ikke trenger å "stæsje" meg så veldig når jeg bare skal være med barna likevel. Dere aner ikke hvor mange ganger jeg skulle ønske at jeg hadde en jobb hvor jeg kunne stille i høye hæler og blazer uten at noen så rart på meg.. Likevel tenker jeg at vi representerer jo oss selv og vår barnehave, med alt det vi står for så vi kan jo se ordentlige ut likevel..?! Vi vil hevde oss selv ved å vise at vi er stolte av oss selv og den jobben vi gjør ved å vise oss fra vår beste side. Jeg tror (kan ikke si for sikkert...) at man ubevisst (eller bevisst..?) får en større respekt fra fx foreldre om vi kler oss penere enn i joggebukser med knær og slitne hettegensere.. Det at vi viser at vi gjøre mer enn å "bare" se etter barna og leke hele dagen. Vi er tross alt forbilder for disse små! Både i væremåte og fremtreden. Så hvorfor ikke...? Jeg innser vel at de høye hælene ikke har noe for seg når man går inne, og ønsker ro i rommet, eller ikke egner seg til beveglse en hel dag.. Så det slaget er nok tapt.. Men de pene klærne har jo potensiale! Jeg kommer jo stor sett ikke skitten hjem fra jobb, og hvis så har vi vaskemaskin.. Jeg har aldri fått ødelagt noen klær.. Så hvorfor må man da finne de mest behagelige klærne? De utvaskede med kjipest snitt? Det er klart man må kunne bevege seg i dem, og de må være til en viss grad praktiske, men de må da virkelig ikke være stygge..?! Og det MÅ vel ikke være joggebukse..... Jeg mener vi må være stoltere av hvem vi er, og det viser man jo gjennom bla klær, og utseende.. Og så er vi selvfølgelig veldig fine mennesker på innsiden, og jobber hardt og godt for alle de søte små som trofast tropper opp hver morgen!
Vi kan nok helt klart øke bevisstheten vi har som ambassadører for vår bedrift, og hvordan vi ønsker å fremstå, og hvordan vi ønsker å bli oppfattet! Det er nemlig ikke helt samme sak.. I ett miljø vil du nemlig ikke få den samme respekten ved å te deg på en viss måte, som du vil få i et annet.. Det være seg alle de forskjellige måtene vi velger å uttrykke oss på..!

Førstehjelp

Må også legge til idag at alle førsthjelpsboksene, putene, skapene og annet som inneholder plaster og viktige saker, er blitt gjennomgått av meg sammen med vår engasjerte venn fra Lubeco! Det vil si at vi nå VET at vi har det vi trenger, og vi VET også at det blir påfyll av det som er nødvendig! Vi kommer til å ha det meste på lager, og så kommer de å sjekker med gjvne mellomrom, akkurat som med alle hygieneartiklene de levere! Fortsatt veldig fornøyd! Apoteket på Slemdal er ikke SÅ spennede at jeg kommer til å savne turene... Og så har jeg lært noe nytt idag! Bandasje går ut på dato...! Whaat?? og ganske mye annet også.. Jeg følte meg faktisk litt ille til mote der jeg satt og så på at det ene etter det andre med datomerking 2009 0g 2010 ble fjernet fra boksene..! Det var visst bra da, fikk jeg beskjed om. Det betyr tross alt at vi ikke har hatt bruk for det meste av utstyret for alvorlig skade..!! Bank i bordet (eller noe annet av tre..) Det føles gangke bra å få orden i "sysakene"!! (Eller 1-hjelpssakene.. ett fett..?)

Spes.Ped Studenter

En dag full av hendelser! Foreldresamtalene fortsetter for fullt, studentene fra ISP gjør en glimrende dag 2, og alle fullroser dem! Det er veldig hyggelig å se at det er så mye engasjement blandt unge menesker! (høres veldig gammel ut nå igrunnen... Er IKKE det altså..!) Men faktum er at de er unge! I begynnelsen av 20-årene alle sammen. Og det at man er så reflektert og har et perspektiv som viser så mye omsorg og engasjement er faktisk beundringsverdig! Jeg krysser fingrene for at de beholder engasjementet for å lære og utvikle seg, og at interessen og undringen sammen med barna ikke forsvinner. Vi trenger litt friske pust i diverse enheter som skal veilede barn med utfordringer gjennom hverdagen. Vi trenger de som ser etter det lille ekstra, som ikke er tester og skjema. Noen som kan se et helhetlig bilde, og ikke slavisk følge den "metoden" de har lært skal fungere. Det krever et tverrfaglig arbeid, og evnen til systematisk observasjon, for å få med alle de små hendelsene som gjør at et barn kan falle utenfor.. Det barnet som tilsynelatende er med i leken, og for så vidt er fornøyd med det, ER "han" virkelig MED? Eller..? Vi hos Davinas ønsker å formidle den helheten vi må jobbe med når det gjelder å få barn i riktig retning. Det er ikke alltid bare begrepstrening, eller fysioterapi som skal til og så er livet bra. Alle disse tingene påvirker jo hverandre! Henger du etter på det ene, er det faktisk (desverre) sånn at du ofte henger etter på noe annet også. Hvis et barn ikke henger med grovmotorisk, vil det barne ha utfordringer med å henge med i ute lek, som er mer fysisk og aktiv, og dermed får sosiale utfordringer.. Barn er desverre litt kjipe sånn. De løper og løper, og venter ikke alltid på den som ikke løper like fort.. Språklige utfordringer VS sosiale utfordringer. Hva kom først? (Høna eller egget..) Hvis du sliter med språk, vil du da ikke også ha utfordringer i lek? Og omvendt.. Hvis du har vanskeligheter med å leke, eller forstå lekkoder, vil ikke da språket utvikle seg senere? Vi ønsker å stille studentene våre sp.mål til ettertanke. Vi gjør vårt for at de skal se hvordan vi tenker i bhg, og hvordan vi jobber systematisk for at alle barna skal få den helhetlige oppfølgingene de trenger, og fortjener. ALLE barn trenger litt ekstra oppfølging, og det er vår oppgave å gi dem det! Vi håper at de blir dyktige nok til å stille fler sp.mål enn det kartleggingsskjemaene idag viser. (på hvilket grunnlag er disse sp.målene valgt...?) Vi krysser fingrene!!

Poenget med samlingsstund..?

Nå har jeg sittet i noen dager og reflektert over samlingsstund... Hvorfor har vi samlingsstund? Først trodde jeg man hadde samlingsstund fordi det var noe pålagt i alle barnehaver. Så gikk det opp for meg at det kanskje var en mening bak. At det skulle være en arena for læring og fellesskap for  barna. Så bra tenkte jeg da! Etterhvert som jeg kom mer inn i rutiner og hverdag, begynte jeg å lure på om den egentlige grunnen til samlingsstund kunne være lunch-avvikling for de voksne? Og at dette med pedagogisk innhold var et skalkeskjul for at de voksnes behov for lunch skulle se riktig ut? Man kan jo lure innimellom, når fokuset for at en dag skal gå skikkelig rundt ligger i lunch-avviklingen... Heldigvis har vi gode voksne om dagen, som synes samlingsstund er gøy! De føler virkelig at de har noe å gi barna, og at barna har noe å gi dem som en hos oss sa. Jeg synes det er så flott sagt! Det at det er en 2-veis læring..!
Vi legger en del ressurser i samlingsstundene om dagen, og ønsker at den skal være variert, men forutsigbar. Den må være fengende for alle barna som deltar, og den voksne må vise interesse! Så er det jo det store poenget her at gruppene som har samling sammen må ha et visst felles grunnlag og forståelse, ellers er det vanskelig å tilrettelegge! Og det er jo en del av poenget for at de skal lære! Tilrettelagt miljø! Tilrettelagte aktiviteter! For SELVFØLGELIG kjenner vi barna så godt at vi kan legge tilrette for at de får den stimulansen de trenger, når de trenger det, og i den sammensetningen som gir dem best mulige resultater! Man kan ikke bare rive med seg en bok og synge noen sanger.. Da vil jeg sterkt dra frem denne lunch-avviklingen igjen.. Hva er poenget...?
Mitt poeng vil jo være at vi ønsker å formidle et budskap. Forberede dem til senere situasjoner hvor de må vente på tur, ta imot informasjon, og delta i et fellesskap. Både skole og fritidsaktiviteter.. Det er en fin arena å formidle endringer i hverdagen/ rutiner. Det er et sted barna vil få samme informasjon, og man åpner for at alle skal få den samme forståelsen av budskapet. Det er et sted hvor barna får ha det gøy sammen! På like premisser! Organisert lek eller aktivitet, sammen med en engsjert voksen! Vi vil at de skal glede seg!!
Det er en arena hvor de lærer seg å respektere hverandre og den voksne i en kontrollert setting. Alle barna hos oss vet at det verste jeg vet er når noen snakker i munnen på meg når jeg skal fortelle noe, eller gi en beskjed.. Det er ikke greit å snakke mens andre snakker og ikke greit å gjøre narr av andres historier/ meninger. Man må dessuten vente på tur. Hele livet består omtrent av å vente på tur.. Så her er det bare å inrette seg..!

Fredag..!!

Nok en uke er straks over, og vi gleder oss til å nyte helgen på fjellet med en hel gjeng barn! Det sies faktisk at det sner der! Og det hadde jo ikke gjort noe, etter de siste dagene med skikkelig vått og møkkete vær. Vi har dog blitt enige om å ikke satse på ski denne helgen, selv om det var noen sterke ønsker hjemmefra om det. Denne gangen er det, etter smertelig erfaring, tatt med nye lass med skift! Restene etter halloweengodteriet er omhyggelig paket i diverse vesker, og overlever mest sansynelig ikke helgen..! :-)
Så nå er det bare å ni-jobbe den siste timen før det bærer av gårde med baksetet fullt av ivrige, glade barn!
GOD FREDAG!

Skolestartere

Nå er foreldresamtaler for skolestartere godt igang. Vi begynner tidligere enn vi har pleid, for nå skal vi bruke HELE dette siste året på å forberede dem til skolestart. Sikkert fint for foreldrene, og litt usikker for barna, og hvilket forholde de har til skolen så lang tid i forveien, men vi gjør som vi pleier. Vi holder et mildt fokus, og øker etterhvert som det nærmer seg. Fungerer veldig fint!
Det foreldrene er opptatt av stort sett er tall og bokstaver. At de kan litt og har litt "forsprang" når de kommer i en klasseromssituasjon. Det vi er opptatt av er de sosiale kodene. At de kan klare seg i friminuttet. For de aller fleste er timene så strukturerte at det ikke er noe problem å henge med. Derimot er friminuttene en helt ny arena, hvor det er mange barn og få voksne, og mye mer uoversiktelig enn i bhg. Da er det viktig å kunne de uskrevne reglene, og å være trygg på de sosiale kodene som kreves for å få venner, og for å fungere i en så stor gruppe. Vi ønsker å sende fra oss barn som er trygge på seg selv, uten å være selvhøytidelige, omsorgsfulle og empatiske barn. Vi har stor tro på at vi som oftest klarer dette, men jobber stadig for å bedre målet! Vi er stolte over å få tilbakemeldinger fra skolene om at våre barn ofte fungerer som et "anker" i klassen. Dvs. at de er flinke til å inkludere andre, flinke til å lytte, og trygge nok til å ta egne avgjørelser.

Takk til alle på jobb!

Så var kvelden her, og jeg sitter i sengen mens minstemann sover, og vurderer sterkt samme alternativ. Trening er droppet, for andre gang på to uker, i bytte mot hodepine og tretthet. Om det kommer av en uke med diverse aktiviteter for barna, eller om der rett og slett kommer av at det er slitsomt å få dagene på jobb til å gå rundt når det stadig er mangler i personalet er ikke godt å si... Men det jeg kan si er at det er innmari utilfredsstillende å drive "brannslukking" og overlapping for å dagen til å gå rundt. Jeg er ikke helt sikker på hvordan det merkes på hverdagen til ansatte og barn, for vi gjør virkelig vårt beste for å få alt til å gå som det skal! Etter at vi var nødt til å fordele endel oppgaver, pga en permisjon, er det ikke mye tid jeg i praksis har til barna. Alle oppgavene ble nemlig "fordelt" til meg... Ergo; jeg trenger min tid på kontoret, selv om det jeg liker best er å være sammen med barna! Det kan jo hende at jeg får mer tid til det når alt setter seg godt i et system, og jeg ikke må bruke tid på uforutsigbare plutselige hendelser... (slutter de å komme forresten?) Jeg har lært meg å ikke være så altfor glad når jeg ser at kalenderen er tom en dag, for det varer ofte ikke lenger enn til jeg kommer inn døren på jobb.
Nå skal jeg ikke bare klage, for jeg har en fin gjeng, som jobber knallhardt, og stiller opp og legger til rette for hverandre, og det setter jeg utrolig pris på! (hvis noen av dere leser dette..!) Vi er blitt flinke til å samarbeide på tvers av gruppene, og det gir alle mer innsikt i hverandres hverdag, og forståelse for hverandres utfordringer (til en viss grad). Vi gir barna det beste tilbudet vi til enhver tid føler at vi kan gi, og er stolte av den jobben vi gjør! Jeg håper at alle foreldre og andre ser hvilken innsats vi legger ned for å gi alles barn og hverandre en god dag!
Jeg synes idag, hvor jeg følte at livet var kjipt, at det var på sin plass å gi velfortjent ros til alle de positive menneskene som kommer på jobb med kreative løsninger og opplegg!

Halloween, Verdensrommet og Ærlige selgere...

Ny dag, snart slutt på uken, men fortsatt mye å ta seg til!

Det er gøy at det har blitt litt diskusjon rundt tema sosiale medier i bhg, og at jeg får spredt mine tanker og sp.mål. Vi jobber fortsatt videre med tankene om forbedring mht våre kommunikasjonskilder. Jeg tenker det må bli tema på personalmøtet på mandag.

Idag er det OD dag, og vi har 3 flinke hjelpere som løper rundt oss å leker hyggelig med barna. Det er godt med ekstra hender når det er manko på ansatte..! Særlig når det er en litt sliten gjeng som er i barnehaven, etter mye skumle hendelser i går. Jeg skjønner at Halloween er kommet for å bli, og enten vi liker det eller ikke så er det bare å henge med. Det er sånn vi tenker hjemme, men ikke i barnehaven.

Storesøster gjør klar lillesøster til noe hun ikke aner hva er......

Vi styrer unna, og overlater til foreldrene å styre med feiringen.. De legger jo opp voldsomme løp for barna, så det er helt tydelig at de får mer enn nok på hjemmebane. Jeg tror faktisk ikke barna savner det noe særlig heller.. Her er vi opptatt av verdensrommet for tiden, og måneraketter er vel så spennende og verdt å bruke tiden på! De kan tegnes etter fine bilder i bøker, og de kan lages av hønsenetting...! Da blir det en veldig stor rakett, men det er helt kult! Så maler vi himmelen og verdensrommet. Det er ganske mørkt i farven, og gjør seg veldig godt dekket av stjerner som barna klipper ut og limer på. Så kommer rakettene som skal til månen! "Men det er bare på liksom, for det gå vel ikke an" var det en som sa idag tidlig.

Første del av collagearbeid!

Så må jeg bare legge til at vi liker ærlige selgere! Vi hadde en selger på besøk på tirsdag, (han er her rett som det er) og han gir oss faktisk en ærlig vurdering av produktene sine. Finnes de virkelig? De ærlige selgerene altså.. Eller er det sånn med selgere som med andre profesjoner, at man er stolt av jobben sin, og faktisk brenner for det man selger? Hvis man finner frem til dem så er de verdt å holde på! Tenk at man kan levere tilbake produkter hvis man ikke er fornøyd..! Hvor ofte kan du egentlig det? Og hvor mange kommer innom for å sjekke at alt virker som det skal? Bare fordi de vet at produktet er så bra hvis det bare får litt vedlikehold et par ganger i året.. Vi har mer og mer søkt etter de litt mindre selskapene som er nødt til å levere og gi god service for å holde på kundene. De gjør en større innsats for oss, og vi holder oss lojale ovenfor dem. Hvis én leverandør kan gi oss det vil vil ha, så trenger vi ikke shoppe rundt etter stadig nye. Igjen er vi tilbake til at vi ønsker å gjøre livet enklere for oss selv. (og meg.. Jeg har fortsatt ikke noe behov for å dra ut å handle hvis det kan komme på døren, og heller ikke noe særlig lyst til å bruke tiden min på å skille mellom de forskjellige selgerene som ønsker å komme inn hos oss..) Kanskje er det fordi selv ønsker å ha den holdningen til våre "kunder" at vi foventer litt det samme hos andre? Det er litt trygt at vi ikke bare er en i mangden av kunder, men at vårt forhold faktisk betyr noe! Heia Kåre fra Arctic! Det er like hyggelig hver gang du kommer!

Vi trenger visst sosiale medier....

Det er visst HELT opplagt at vi trenger sosiale medier..! Hvordan kunne jeg være så uvitende at jeg i det hele tatt stilte det sp.målet...? Vi har en hjemmeside, som vi er sånn OK fornøyd med. (litt passiv, men den inneholder det meste av info om oss..) Så er det klart barnehaven må ha en aktiv Facebook-konto. Sånn litt mer uhøytidelig, hvis jeg forstod det rett. Så vi har et sted å legge ut linker, få kommentarer og gi kommentarer. Diskusjonsforum er viktig.. Så er det fint med en twitter-konto. Litt kortere beskjeder, og litt annet publikum enn på Face. Så er det klart at vi må ha en YouTube-side, eller hva man har der.. Så vi med engasjement kan fortelle og vise hva vi gjør. Blogging er bra (tusen takk!) for da har man et forum hvor man kan skrive litt lengre avhandlinger om det vi gjør, og kanskje legge det litt mer på det pedagogiske plan.

Jeg føler at jeg stort sett har vært forholdsvis oppdatert på teknologi og medier, men nå vet jeg ikke helt om jeg henger med lenger.. Det er klart at vi ønsker å skape interesse rundt oss selv. Vi er ikke lenger i en tid hvor foreldrene er prisgitt oss for å få barnehaveplass, og det blir faktisk konkurranse her. (På litt sikt for oss, enn så lenge, heldigvis..!!) Så vi må være i forkant av trendene. 

Jeg har stor forståelse for at foreldre til både barn vi alt har i barnehaven, og til potensielle nye, ønsker å vite mer om innholdet og måten vi jobber på! Det er ikke alle som er så priviligerte som oss, og har fått følge barna våre så tett gjennom de første årene og frem til skolestart. 

Jeg har også forståelse for at vi må være mottakelige for ris og ros. Og det føler jeg virkelig at vi er! Men i hvilket forum skal vi gjøre dette? Er det riktig at vi åpner for at ansatte og foreldre kan komme med fx kritikk gjennom sosiale medier? Hva skjedde med den telefonensamtalen hvor noen ringte og spurte om et lite møte? Eller de 2 minuttene etter levering? Vi sitter på hvert vårt kontor gjennom det meste av dagen, Christian og jeg, når vi ikke går rundt med barna, og da er det enkelt å komme å sette seg ned hvis man ønsker å ta opp noe! HÅPER jeg!! 

Kanskje det bare er jeg som ikke ønsker å bli utsatt for kritikk av jobben vi gjør, eller ansatte til allmen beskuelse? Eller er det noe man må belage seg på fremover? (Jeg ser jo og at terskelen er lavere for å ta opp vanskelige tema. Men må terskelen være så lav..? Tenker man en gang ekstra før man går videre med saker hvis man må ta dem personlig? Vi får faktisk mye rart innimellom....) 

Men, vi er ikke helt "ute" da. Vi har hjemmeside, Facebook-konto (om enn ikke så aktiv helt ennå. Vi hadde en gruppe, men den glemte vi litt..), blogg, og christian twitrer i ny og ne.. (sikkert mer etter møtet vi hadde på mandag..!)

Vi må vel ha dette som et tema med foreldrene og etterhvert tenker jeg, hvis det er sånn at vi skal få ut mer av innholdet i bhg på sosiale medier, eller vise hvordan vi jobber. Da med både film og bilde. 

Og så er det nå en gang sånn; at det er mye som skal gå rundt i en barnehavehverdag, og det å sette seg ned å skrive eller filme midt oppi det hele er ennå ikke helt reelt! Først må vi få nok, og godt kvalifiserte mennesker på jobb, så må vi ha en felles forståelse (fra foreldre og ansatte) hvordan dette skal gjennomføres, og så kan vi så smått begynne å tenke på å bruke arbeidstiden på å sitte på face eller twitter..

Vi får følge med, og holde oss så oppdatert vi kan!