Tilrettelegging for de minste!

Lederkonferanse med Montessoriforbundet....
Jeg vil absolutt si at det var en dag med mye spennende innhold! Det er gøy å se og høre hva folk er opptatt av, og hvilke meninger som hersker.

Vi begynte med et innlegg av professor Thomas Moser, ved fakultetet for humaniora og utdanningsvitenskap ved Høgskolen i Vestfold. Han hadde et innlegg om rom i bhg og betydningen av den type tilrettelegging for den pedagogiske virksomheten. Det er jo noe vi Montessoripedagoger er særlig opptatt av fra før! Den første pedagog i hverdagen er barnet (vi observerer og følger barnet!). Den andre pedagog er læreren, og den tredje er rommet. Hvordan vi tilrettelegger rommet har alt å si for hvordan hverdagen og barnet fungerer! Det er vår oppgave som veiledende voksne og legge til rette så barna får utviklet seg så godt som bare de kan!
Det han trakk frem er at vi må ikke overvurdere "det kompetente barnet". Vi er jo tilsynelatende opptatt av at barna har en iboende kraft som styrer dem i den retningen som er riktig for dem til enhver tid.. (omtrent..) De skal selv vite når de er klare for nye utfordringer osv.. Det som er viktig å tenke på i vår tid, er at barna trekkes mot de aktivitetene de kjenner fra før, ergo hjemme.. Så de som ikke vokser opp med fx bøker, vil ikke automatisk tenke at "det er fint jeg kan lese i bhg, siden jeg ikke har bøker hjemme.." Det er vår oppgave å sørge for at alle får den tilretteleggingen de trenger for å få det beste ut av sitt potensiale.

Han snakket også om tilrettelagte rom for de aller minste. Det fanget min oppmerksomhet! Han sa desverre ikke så mye, men det setter igang mange tankeprosesser hos meg! Vi er utrolig stolte av de småbarnsgruppene vi har! (1-åringsgruppen og 2-åringsgruppen) Barna har det veldig trygt og godt, og foreldrene er superfornøyde! De føler at barna er minst like trygge i bhg som hjemme, og bekymerer seg ikke ett sekund for om barna skal ha det bra gjennom dagen! Det er veldig fint! MEN, kan vi gjøre mer?
Er det sånn at små barn kan få litt utfordringer, selvfølhelig tilpasset sitt nivå, og helt frivillig? Men bare det at muligheten er der..! Den sansemotoriske utviklingen vi er så opptatt av. Velger de selv når de skal få input? eller er det sånn at de voksne gir dem en hyggelig samlingsstund, og ellers leker de rundt? Og ikke noe galt i å leke!! For det er vi glade i!! Men MULIGHETEN skal jo kunne være der for å utforske seg selv og miljøet rundt. Og ja, omsorg er i fokus for de minste, men i det omsorgsfulle, trygge, og rolige miljøet de beveger seg i 7 timer om dagen, må det være et spennende og utforskende miljø..!! OGSÅ!! De er små, men individuelle individer, og har behov for forskjellig oppfølging. Det er vår oppgave å gi dem! Det er ikke bare kos å jobbe men småbarna. (det også selvfølgelig!) Man må JOBBE! Gjøre den tidlige innsatsen for å legge et godt grunnlag, som vi VET er så bra!

Hvorfor ikke gi dem muligheten? Ingen MÅ, men de KAN!!