Godt nytt år!

Siste innspurt 2012!
Burde vel komme med en oppsummering av året, og så videre.. Men det får komme senere ;-P
Her har vi selvfølgelig spist en deilig middag for 3, med både reker og kreps, og litt pasta for den som ikke er så glad i sjømat. Champagnen er sprettet, og drukket, og nå er det om å gjøre å få minsten i seng. Lettere sagt enn gjort i disse dager hvor døgnrytmen er snudd heeelt på hodet. (Blir enkel å ha med å gjøre når hverdagen brutalt smeller på onsdag..)

Dessuten hører hun "lyder". Hos oss smeller det, og har gjort det i mange timer, men vi ser jo ikke annet enn lysglimt, så da er det jo lett å forklare en lettere engstelig 3-åring hvor "lydene" kommer fra.
Tror nyttårsaften og Kollen-søndag har noe av samme tiltrekning på tåke!

Nå skal vi lene oss tilbake og ikke ta de siste timene så veldig høytidelig, og kose oss inn i det nye året!

Gleder meg til nye muligheter og utfordringer i året som kommer.
Leste et sted idag at så lenge vi har nyttårsforsett har vi fortsatt troen på det positive, og optimister til det som kommer. Likte den! :-)

Godt nytt år!

Skitur

Dagens utflukt ble til Beito på ski med hele gjengen!

Selv om vi holdt oss i barnebakken, som ikke er såå kort..(hmm.), så ble det en morsom tur for alle! Både Christian og jeg er jo glade i å stå på ski, så det at barna deler gleden er veldig gøy!

Barna står med sånn iver at man, så vidt, kan se gjennom fingrene på at det er ploging og store svinger for det meste. Jeg fikk sneket meg til en liten tur alene, da hvor ingen måtte ventes på. Også i barnebakken. Men, med en kul og et lite hopp gjorde det dagens utflukt. (Man tar til takke med mindre etterhvert!)

Nå er snart juleferien slutt faktisk, og vi reiser ned fra fjellet imorgen alt. Føler ikke vi har vært her mer enn en helg..

Føler at jobb trenger seg på, og ser at det plutselig er en del som skal ordnes før onsdag. Sånn sett er det deilig med et par dager hjemme.. Men alt anner sett, skulle jeg gjerne ha vært på ferie en uke til!

Men; et nytt år venter like rundt svingen, og det skal fylles med mye moro, og nye utfordringer. Det er ikke så ille det heller :-)

Gjett hvor stolt jeg er som har klart å endre mal og utforming på bloggen..! Jippi! Sånn er det nå man bruker en evighet på å få små oppspilte, overtrette barn til å sove. Mye nyttig å bruke den tiden på :-)
Jeg øver meg på å få bilde i toppteksten og, men det tar nok litt tid..!

God lesning!

Hva gjør de i Finland?

Hva gjør Finland, som ikke vi gjør? Jo de har mer enn nok av kvalifiserte mennesker i barnehavene, OG det er en selvfølge..! Det er et visst krav til minimumsutdannelse, og det gjør at det er en annen status i yrket. Det er bred enighet om at barn er viktige og de som jobber med barna må da også være viktige. Logisk?

I barnehavene er det rollefordelinger som gjør at alle kan konsentrere seg om sin del av jobben rundt barna. Alle er like viktige, og alle delene må gjøres, men det krever forskjellig type kvalifikasjon. Pedagogene driver det pedagogiske opplegget. (smart tenkt..) Kjøkkenhjelpen lager, bestiller og serverer mat. (også opplagt oppgave..) Viktigheten av varm mat gjør at det er en selvfølge at mat er en del av tilbudet. Hviling midt på dagen er også en opplagt nødvendighet, og det skal hviles uansett alder! De påstår at hjernen ikke kan lære, eller ta inn kunnskap hvis den ikke får hvilt. Det er tross alt ikke mye vi andre får med oss hvis vi er slitne heller, så hvordan i all verden kan vi forvente det av barna?
Jeg tror vi har mye å lære, og mye som kan bli bedre! Mange av oss gjør nok vårt beste etter de rammene og vilkårene vi har, men når vi bare kan titte over grensen og så har de kommet så mye lenger enn oss når det gjelder synet på barn.. Er ikke det litt rart? Og hvem har ansvaret for å gjøre endringer hos oss?

Det er ikke noen enkel oppgave å skulle gjøre det på egenhånd. Jeg vil kanskje påstå ganske umulig.. Vi kan ta inn tanker og ideér, og vi kan følge en del av et opplegg de alt gjør. Men det at enkeltbarnehaver forandrer fokus, gjør desverre ikke at holdningen til barnehavepersonell, eller viktigheten av å legge stor innsats hos de små forandrer fokus hos de som virkelig kan gjøre noe med det.. Desverre politikere..

Og så tar det tid. Med det gjør alle forandringer! Så hva med å smøre seg med tålmodighet og innse at tidlig innsats og fokus på de minste virker!?

Freden senker seg!

Endelig 2.dag jul! Alle forpliktende, og veldig hyggelige, selskap er tilbakelagt. Det betyr ro, og fri! Vi har hatt en stort sett hyggelig julefeiring, misforstå meg rett, men det er noe eget å få lov til å tenke på seg selv og kjernefamilien i noen dager! Uten forventninger!

Så nå er alle barna ute på ski eller med akebrett, sammen m en far som er gått i barndommen og synes dette er vel så gøy som de små!

(Jeg har lært å blogge fra mobilen, og skal se hva jeg får oppdatert gjennom julen!)

Gledelig Jul, og fred i alle hjem!

Hermine på slalom!

Jeg skulle ha skrevet igår, men tiden strakk ikke til.
Oppdatering på Hermines 1. skitur; FULLTREFF! Hun smilte fra vi gikk hjemmefra til vi var ferdige!

Saken ble om mulig enda bedre da det kom skibriller i julekalenderen.
Det er vi jo enige om at man må ha når man skal stå på slalom. Ellers kan det komme sne i øynene....

De nye barnebakkene i Tryvann er superfine! Passer alle nybegynnernivå, og rullebåndheisen gjør det lett for småttiser å komme opp på egenhånd.
"Jeg klarer selv!" var den klare beskjeden fra 3-åringen. Så da fikk hun klare selv da..



Det var jo ikke noe problem..:



Hun ville være hele dagen, og det er jo et godt tegn! Vi gleder oss like mye som henne til å stå mer!

God Jul til alle!

Det blir jul!

Første dagen i ferien er snart over, og vi lever fortsatt. Ergo; ingen dommedag denne gangen heller.. Det blir jul!
Når Hermine snart sover søtt etter en dag full av hendelser litt uten om det vanlige skal det bli godt å legge bena i sofaen og slappe av med en romantisk komedie eller noe ikke langt unna!

Vi har passet nieser, vært hos mamma, shoppet til jul, stått på ski og hilst på annen familie.. Det tar noen timer av en dag det, og middag er oppskrytt, så vi satset på aftens isteden. Det skal bli roligere!

Helt klar! I Celinas Utstyr..!

Imorgen skal Hermine få sin første tur i Tryvann. Jeg tror Christian og jeg gleder oss minst like mye som henne! Det er greit å ha prøvd utstyret når man skal på kurs etter jul!
Hun har sett på se skiene i ett år, og endelig skal hun få bruke dem!

Juleferie!

Endelig i sengen etter en anderledes og hyggelig siste dag på jobb før juleferie!
Skal bruke morgendagen på å lete etter siste presang og julestemningen..! Så skal det synke inn at vi har ferie, og DA skal vi slappe av og ta dagene som de kommer!
Ny dag imorgen! (Regner jeg med..!)
God natt!

Juleavslutning i bhg

Stolt Hermine med sitt første selvportrett

Nest siste dag i barnehaven gikk for de store barna, dvs 3-5 åringene, med til avslutning på Kunstindustrimuseet. Vi hadde tradisjonen tro et utdrag fra Nøtteknekkerballetten, og en mini-mini forestilling basert på hendelsene i balletten. 

Her har barna lært hvem som skrev balletten, og at Tsjajkovskij kom fra Russland. Derfra har barna hatt omvisning på museet, og sett på ting fra russland, og potensielle møbler fra Clara og Fritz´ tid.

Hvor mange 3-åringer kan si samovar?

Etter forestillingen fikk barna vise foreldrene sine, og besteforeldre og onkler og tanter og andre, rundt på museet, til alles store glede. Mange stolte voksne etterpå!

Omvisningen endte i kafeteriaen med grøtservering og kos!

Det var en veldig vellykket dag! 

Så skulle jeg begynne å telle opp barn som skulle være med hjem til barnehaven og krysse ut de som skulle videre med foreldre eller besteforeldre.. Jeg satt igjen med 8 barn, av 33.. Utrolig hyggelig for de som skulle tilbake! Både voksne og barn!

Hva gjør man når man har nok mennesker på jobb? Man setter igang møtevirksomhet og planlegging. Man tror man er smart og utnytter tiden godt. (og vi fikk gjort en del..) Panikken derimot kommer når man blir minnet på at klokken er 15:30, og man akkurat da skulle vært på vei til ridning med eldsteman og hentet en venninde på veien.. *@#%*@$# Det er bare å hive seg i bilen og gjøre det beste ut av det. Vi rakk det i siste sekund!

Fra ridning til spontan hverdagsmiddag hos en venninde. Veldig hyggelig med alt som er uformelt og ikke må planlegges!

Årsplan til vurdering

Sitter hjemme og venter på min flinke og pliktoppfyllene (stort sett..) mann som snart bør være på vei hjem fra SU møte.

Det betyr at årsplanen for neste år er tatt opp til vurdering, og det er jo alltid litt spennende om noen har innspill til den. Vi har valgt å følge en ny standard fra Oslo kommune, og er igrunnen gangske fornøyd med det. Poenget her er at det skal være lettrer å sammenlikne årsplaner når alle tar utgangspunkt i samme mal. Det synes jeg igrunnen er helt fint jeg! Vi trenger litt konkurranse. Vi trenger å fortsette å holde trykket selv om vi stort sett er fornøyd med egen innsats. Vi må ikke glemme at det blir flere barnehaver, og færre barn uten plass, så det er ganske snart foreldrene som setter krav til oss. Jeg tror ikke helt ennå, men det kommer.

Jeg føler fortsatt at vi leverer såpass at vi ikke trenger å være redde, men vi skal være ydmyke!

Jeg gleder meg til å begynne på de pedagogiske planene for neste år (som ikke er lenge til..)! Jeg tror at vi gjør en god utvikling ved å hele tiden evaluere arbeidet vårt, og finne de små justeringene som potensielt kan gjøre prosjektene enda mer spennende for voksne og barn.

Dette er jo det morsomste ved jobben! Det å legge planer og finne ut av hva vi kan finne på! Til info for de av dere som kanskje hadde fått det for seg at bemanning og listeskriving var yndlingsdelen... ;-)

Takk til alle foreldre og barn!

SjokoladeTE

Dagen idag avsluttet vi med fantastisk julegave fra barn og foreldre til alle oss voksne i bhg. Jeg måtte ta bilde av den, for hva passer meg ikke bedre enn <--
Gleder meg til å smake!
Tusen takk til alle foreldre og barn i Davinas! Dere gjør hverdagen spennede!

Sen søndag..

Kvelden er ikke lenger ung, men jeg sitter da våken (så vidt) ennå, i fotenden av sengen til Celina, som ikke får sove. Selskap til sent på kveld er kanskje ikke noe sjakktrekk på en søndag, men sånn er det i førjulstiden visst. Vi får legge alle odds på en hyggelig og ikke alt for lang dag imorgen.
Ser jo nå, i motsetning til tidligere idag, at jeg begynner å ta innover meg alt som venter meg på jobb de nærmeste dagene. Lurer på om det er fordi jeg ikke kan legge meg ennå? fordi jeg må sitte våken å vente til det er ro i huset? Eller er det fordi jeg nettopp kom på at det kommer rørlegger hit imorgen tidlig, så jeg kommer ikke på jobb før sent? Det skal ikke mer til for å stresse meg kjenner jeg.. Så det blir nok bra med ferie!

Bemanningen er ikke så langt unna ferdig, og det er deilig. Så da gjelder det bare å få alle innvolverte i riktige rutiner, og kjent med nye vakter og gjøremål. (Den mastergraden i logistikk er ikke langt unna!!) Dette er vel hyggelig å få ferdig de nærmeste dagene (helst imorgen) for jeg vedder på at alle på jobb vil like å vite når de skal jobbe før de tar ferie :-) Og det er bare 4 dager til!!

Alle julepresanger er i hus, så der skal jeg ikke stresse mer! Håper faktisk å få bake litt etterhvert, så lenge det ikke har med gjærbakst å gjøre..! LIKER IKKE!! Ille nok at ALLE 3.klasse mammaer måtte stille med lussekatter på lucia..
Jeg har lovet mamma og ikke legge ut bilder av cupcakes og sånn, så skal prøve å holde meg unna ;-)
Jul blir det uanz ble jeg fortalt idag, og bra er jo det!

Nå soves det, så da venter en deilig oppvamet(!) seng! Jeg har fått varmelaken! Takk mamma!

Tidlig innsats

Mens vi alle er opptatt av oss selv og våre nærmeste midt i all julestri, forberedelser og avslutninger, vil jeg gjerne bare komme med en liten mening om den viktige jobben vi og alle rundt barn gjør. Vi som daglig er rundt barn, og som ser deres behov, vi som jobber tett og innimellom har en "mavefølelse" om at noe ikke helt stemmer... Det er vår plikt å gjøre noe med den følelsen. Det å ha muligheten til å hjelpe et barna som sliter, og/eller har foreldre som sliter er så viktig! Jeg referer igjen til tidlig innsats og hva den innsatsen kan bety for et barns utvikling, og fremtid!
Innimellom, og som oftest, er det ikke så mye som skal justeres for at barn skal utvikle seg i riktig retning. Ha det bra på skolen, få venner og like seg selv. Det vises stadig at det er avgjørende for videre liv og arbeid.
Det samarbeidet vi har med barnevernet er uvurderlig, der vi trenger mer hjelp eller veiledning. Sammen med ressursenheten i bydelen og BUP, er de alle gode samarbeidspartnere for oss og de familiene som trenger hjelp og veiledning. Vi vil alle familiene og barnas beste! Det er derfor vi har valgt den type jobb vi har. Vi har et mål; og det er å gi alle barn muligheten til å være den beste de kan!

Det kan vi tenke på når vi hører om alt det grusomme som skjer rundt verden, av unge voksne som helt klart har falt utenfor..
http://www.aftenposten.no/nyheter/--Jeg-kunne-vart-Adam-Lanzas-mor-7071315.html

3. søndag i Advent, og siste søndag før det er juleferie.
Akkurat nå er alt som skal gjøres i uken som kommer langt borte og uten for ´tankevidde´ (kan man si det? istedenfor rekkevidde..?) Det er klart det kommer litt snikende etter som jeg vet at vi etter endt middag og endt fotballkamp (heia Tottenham!) må planlegge uken. Men det er etterpå. Først skal vi nyte en hyggelig middag med bare oss og minstemann.
Jeg skriver nok mer ikveld!
God middag! :-)

Luciafeiring

Oppsummering Luciafeiring; Veldig vellykket!

Hermine i Luciatoget

Dagen begynte alt for tidlig, men absolutt nødvendig tidlig! Planen for dagen i barnehaven var en rolig og helt vanlig dag (haha..) frem til vi skulle samle alle til siste innspurt. Den var ikke så værst vanlig, men rolig kunne vi se langt etter. De fleste barna hadde, ifølge foreldrene, omtrent sagt "Lucia" før de var ordentlig våkne. Så det var helt tydelig et visst spenningsnivå som regjerte dagen.
Til generalprøven om formiddagen var de ikke vanskelige å be om å samles i stuen. Jeg har i år kjørt et forholdsvis stramt regime på øving til Lucia, fordi min trofaste Lucia-planleggings-partner er i permisjon. Barna har båret over med meg, og vært utrolig flinke!

Jeg tror det at de voksne visste hvilke barn de skulle gå sammen med, hvilke sanger de skulle synge, og hvilke rom skiftingen skulle foregå i gjorde at de var nokså avslappet til at det hele skulle gå bra. (I motsetning til meg.. Jeg hadde nesten prestasjonsangst på barnas vegne. Og min egen...)
Det gikk knirkefritt!

Stuen var stappfull av stolte og forventningsfulle foreldre, med diverse former for kamera. Jeg, og sikkert barna, har sjeldent opplevd noe liknende når det kommer til blitzregn! (fra omtrent 100 foreldre..)
Vi tok det fint ;)

Dagens øyeblikk var da en veldig klar og spent Lucia kom i barnehaven og ville gi noe til meg. Det var en ballong, pyntet med glitter og klistremerker, og egenhendig skrevet på "Tusen takk Mie". Den henger på kontoret, og vil ikke bli glemt med det første! (Ble ganske rørt av en så hyggelig gest fra en liten pike på 5 år)
Tusen takk, for at jeg får glede en liten pike!

Tror vi kan si at alt styret og strevet er verdt de 15 minuttene med høytidelig magi!

Snart jul

Nå nærmer julen seg med stormskritt, og jeg kan ikke si at julestemningen er helt på plass.. Men den kommer vel med siste stress for å få alt unnagjort i tide. Vi har pyntet litt hjemme, men ikke mye i år. I barnehaven er vi nesten i mål med julepresanger og dekorasjoner som skal hjem de mange glade hjem :) Vi har vært tidlig ute i år og, jeg iallefall, er forholdsvis avslappet til alt som skal være klart før vi stenger etter endt 20. desember.
Luciaøvingen idag gikk faktisk over all forventning! Barna er så flinke til å synge. Både høyt og tydelig! (Tror nok vi tar en øve-runde til imorgen like vel..)
Både barna og vi gleder oss til den magiske stemningen det blir når alle lysene er slukket og det eneste som høres er barnesang gjennom huset. Det er en kort seanse, men fortsatt hyggelig synes alle! Jeg tenker innimellom at det er mye som skal øves på, og mange foreldre som skal inn for 15 minutters sang.. Jeg tenker også at jeg tror det er verdt det! Barna skal jo hentes likevel, og det å få gå i det toget er så stort at det er bare å stille opp!

Så er det avslutning på Kunstindustrimuseet neste uke, og så er det straks ferie! En velfortjent en tror jeg de fleste vil mene.
Det har vært en lang og hektisk høst, men en fin en også på mange måter. Jeg føler at jeg har fått utfordringer (!) i jobben, som jeg faktisk har overkommet. Og det er jo ikke så ille. Da er jeg klar for flere etter jul mener Christian.. Hmmmm... Ja vel! Kom med dem!!

Selv har jeg overlatt yre barn etter Luciaøving til alle andre, og sitter hjemme og ser på en rørlegger som ikke kan fikse vasken på badet.. Feil armatur.. Hvordan kunne jeg vite det? Men han fixer nytt! Jippi!! Tenk å få fikset badet før jul..?! Det vill jo være en tanke nesten ikke til å tro..!

God onsdag!

Kunstindustrimuseet

Nå har vi vært gjennom en uke hvor vi har hatt alle 3-, 4- og 5-åringene på Kunstindustrimuseet. Vi har, tradisjonen tro, vår juleavslutning på museet, og har begynt forberedelsene med barna. Vi har hatt dem gruppevis til omvisning, og fokuset har vært med utgangspunkt i Nøtteknekkerballetten, og historien om Clara og Fritz.
Vi har sett på gamle møbler som kunne vært i stuen til Claras familie i gamledager i Russland, vi har sett på en kinesisk vase som kunne relatere til den kinesiske dansen i Claras drøm, og så har vi sett en samovar. Den hadde de varmt vann i, så de kunne servere te. Og alle vet hvem som er glad i te; Det er Davina! (selv om noen prøvde seg på cola.. men konkluderte raskt med at ingen hadde sett Davina drikke cola noen gang.. haha..!)
Alle disse fantastiske tingene barna får kjennskap til ved å flette dem inn i en historie de kjenner fra før.

Hva befinner seg inne i kabinettskapet?

Hvor fantastisk er det ikke som 3-åring å kunne si samovar!!

Om 2 knappe uker inviterer vi alle foreldrene til de "store" barna til utstilling av selvportrett og omvisning guidet av barna på museet. Alle gleder seg stort, vi voksne også! Det er en fantastisk mulighet vi har, å få lov til å komme med alle barn og foreldre for å avslutte barnehaveåret!

Ute eller inne i -15?

Endelig en dag med litt mildere vær! Barna har vært ute idag for første gang (uten om noen få innimellom) på nesten én uke! Det er lenge å være inne for en gjeng på rundtomkring 57 barn. Samtlige rom i huset har vært i bruk, og vi tør å påstå at barna har fått et godt tilbud, på tross av omorganisering i rutiner! Men som vi har jobbet!! Innedager og lavere bemanning henger ikke helt sammen, men hvis alle er innstilt på å trå til når det trengs går det veldig fint! Ingen ønsker selvfølgelig å holde på sånn som dette lenger enn vi må, hverkan ansatte, barn eller foreldre, men vi mener nå at det er bedre å gi dem et hyggelig og godt tilbud inne i varmen, enn å sende ut en gjeng som bare fryser og vil inn..

Jeg ser innimellom barnehaver på tur.. Små barn på tur.. Og da går de ikke. Nei, de sitter i disse kassevognene med plass til 4 barn eller no, og så triller de langs veien. Sikkert skal de et sted hvor det skjer noe spennende, men hva får små barn, les 1+2 åringer, ut av å trilles fra ett sted til ett annet i -13 grader. De burde være inne i varmen å kose seg og ta det med ro!
Vi bor i Norge, og vet at det et par ganger i løpet av vinteren blir alt for kaldt til å være ute! Vi blir selvfølgelig like overrasket hver gang, og vet ikke helt hvordan vi skal håndtere det. Det er ikke så mye å håndtere. Barna må faktisk være inne. De beveger seg ikke nok til å holde varmen, og hvis de så er godt kledd, hva skal de egentlig gjøre ute når mobiliteten er hemmet av alt for mye klær? De kan trilles rundt.. Men vil vi som foreldre at de skal ut for enhver pris? Ikke jeg!! Jeg er fan av flekisbilitet, og skjønn! Jeg ser ingen motargumenter hos de aller minste!

1-åringer i barnehave!

1-åringer i barnehave..
Man kan ikke si setningen ferdig en gang før det hagler av meninger i den ene eller andre retningen.

Det er klart at små barn har det best sammen med sine nære omsorgsgivere, da oftest mor og far. Så er det sånn at mange barn på 1 år viser at de trenger stimuli utover det mange foreldre klarer å gi. Da må vel barnehave være et godt tilbud? Der er innholdet sikret (skal være!) og de vil få et opplegg som er tilpasset deres nivå og behov. Så, er det ikke sagt at de har det best der fra 8-17 hver dag. Nå er det ikke mange igjen av den gamle park varianten, som var åpen fra 10-14, men samtidig står man fritt til å hente barna sine når man vil i barnehaven. Det er dessuten høyere krav til pedagogisk virksomhet. Og da mener jeg ikke alt en 1-åringe nødvendigvis skal lære der de er plassert, men sikringen av tilbudet de får.
Jeg er ikke nødvendigvis for at alle 1-åringer skal i bhg, men desverre er det slik idag, at hvis man ikke har oppsparte midler, eller en av foreldrene tjener godt, så kan man ikke være hjemme lenger. Det er vel her det bør begynne en diskusjon, ikke ta den med alle de som faktisk skulle ønske de kunne være hjemme lenger, men ikke kan.
Og så er det jo noen som ønsker å komme tilbake i jobb. Det er også greit synes jeg. Man skal bare være kritisk til hvor man sender barnet sitt, og ikke ta til takke med første og beste hvis ikke det er noe foreldrene føler seg komfortable med.

Her skal jeg benytte anledningen til å skryte av vår barnehave og vår ett-årsgruppe.
Vi har i barnehaven hos oss delt  inn barna etter alder. 1-åringer for seg, 2-åringer for seg, 3-åringer med egen dagsrytme blandt 3-6 åringene. Dette er små barn som har helt andre behov enn det en 4 eller 5 åring har.

Vi fokuserer på at de aller minste skal ha en hjemmekoselig, rolig og stabil hverdag. Vi etterstreber mye kompetanse, stabile voksne og et tilrettelagt miljø. De skal kunne komme til en "oase" av ro og harmoni, hvor hverdagen ikke består i mer enn å føle trygghet, samtidig som de har alle muligheter åpne for utvikling av sine interesser og påtrappende ferdigheter. Miljøet og de voksne jobber for barna. De observerer, og vet hva hvert enkelt barn har behov for. De har tid til å snakke med foreldre, som de etterhvert kjenner godt, og har en gjensidig tillitsforhold til. Dette merker barna, og finner seg tilrette i det de oppfatter som et godt sted å være.
En 3-åring har ingenting sammen med en 1-åringe å gjøre. Det kan i ytterste tilfelle være 3 års forskjell på yngst og eldst. Det er mye! 3-åringen ville ikke på langt nær fått det tilbudet han har krav på, fordi en 1-åring krever mer av fang og armer til å holdes.
Det er feil for dem begge!

Poenget er vel at det kommer an på hvor man sender barna som 1-åringer. Jeg synes det er urettferdig å skjære alle over en kam, å si at 1-åringer ikke har noe i bhg å gjøre. Mange av dem har faktisk det! Og mange av dem får faktisk et bra tilbud! (sett fra barnas side, det jeg kan tolke av fornøyde barn dagen lang!)

Bhg-Kutt Igjen..??

"Min bønn er mer til de minste, flere ansatte per barn, høyere utdanning og bedre betalt til de som gjør en av samfunnets viktigste oppgaver. Fra et psykologisk perspektiv vil dette være en av de viktigste investeringene et samfunn kan gjøre. " sitat SONDRE RISHOLM LIVERØD 
Psykologspesialist, Sørlandet Sykehus HF og webpsykologen.no

Han skriver om et utrolig aktuelt og viktig tema. Hvordan skal vi klare oss på enda lavere bemanning enn det vi har idag? Hvordan skal vi få gjennomført alle de gode idéene vi har? Og hvordan skal vi gi barna det pedagogiske tilbudet de har krav på? Og hva gjør vi med barnas sikkerhet?

I samfunnet i dag er vi ganske kravstore vil jeg si. Vi nøler ikke lenge med å understreke hva som ikke er bra nok og hva vi krever skal gjøres bedre. Hvis vi går på restaurant, og den ikke innfrir krav og forhåpninger, kommer vi ganske sikkert ikke tilbake. Hvis vi går inne i en butikk med dårlig service og ingen til å hjelpe til hvis vi trenger det kommer vi heller ikke tilbake. For barna sine burde foreldrene være enda mer bevisste, og det begynner de helt kalrt å bli. Man leverer ikke fra seg sine mest dyrebare til et sted som ikke leverer. (man burde kunne slippe i alle fall!) Hvorfor er ikke "dannelsen" til barna våre viktig nok? (jeg kaller det dannelse jeg, for den begynner, og fortsetter med alle intrykk og påvirkninger barna har gjennom alle dager fra de blir født).
Barna selv kan ikke velge! Det er de voksne rundt barna, med hjelp av de som styrer budsjettene (desverre) som avgjør hvordan et barns hverdag kan være.

Vi har jobbet en ganske lang stund i barnehaven hos oss, på lavere bemanning pga diverse sykdom. Man klarer seg alltid i perioder, og vi hjelper hverandre og bidrar så alle skal få en så god dag som mulig. I PERIODER.. Det slo oss idag at dette kan bli hverdag for oss hvis det kommer igjennom at det skal kuttes i barnehaven. IGJEN. 

Det er en både trist tanke, og også en provoserende en. Det handler her om respekt for barna, og hva de har krav på. Det handler også om respekt for de som jobber med barna hver dag. Det er en fysisk krevende jobb. Det er ikke rart det er mye "vondter" i barnehaver rundt om kring når man hele tiden må jobbe for de som er syke. (det gjør jo også sitt til at tilbudet blir redusert)

Det er også noe med å ha en tilfredsstillende jobb. Mange (ikke mange nok, men...) har tross alt en 3 års (minst) utdannelse for å kunne gi barna det de trenger og enda litt mer! Dette er mennesker som brenner for jobben sin, som ønsker å kunne bidra til å gjøre små barn til selvstendige individer.

Når man sitter igjen med en "barnepass-ordning" er ikke jobben lenger veldig attraktiv.. Mest slitsom egentlig.. Og hvem ønsker seg en slitsom jobb?

Og så barna i barnehaven. De skal ikke bli levert til oppbevaring fordi foreldrene skal jobbe. Det skal være et attraktivt tilbud til barna. Et sted de skal glede seg til å komme hver dag. De skal ha venner, gode voksne forbilder, utfordringer som passer hver enkelts utviklingsnivå. Rett og slett et godt sted å være.

Er det for mye å be om?

Hvordan i all verden skal vi få til det hvis ´noen´ skal kutte bemanningen vår? Dagen blir ren logistikk. Og den vil miste mye av omsorgen og det pedagogiske. Det skal være gøy, trygt og lærende å både jobbe i, og å gå i barnehaven.

Vi har et visst ansvar for fremtiden, vi som jobber med små barn. Vi sammen med foreldrene skal sørge for en god inngang til det store livet, som kommer alt for fort når de små begynner på skolen.

Tenk på den innsatsen vi gjør for å bygge sterke, trygge barn. Tenk på alt vi kan forbygge i barnehaven hvis vi har midler til tidlig innsats. (at ingen kan satse litt på at det vil spare samfunnet en HEL del på sikt!)

Barna er fremtiden vår, så det må være det dummeste stedet å kutte i budsjettet spør du meg!! (det er det nok ingen som gjør.. Men man kan jo prøve!!)

http://www.dagbladet.no/2012/12/03/kultur/debatt/kronikk/24653947/