1-åringer i barnehave..
Man kan ikke si setningen ferdig en gang før det hagler av meninger i den ene eller andre retningen.
Det er klart at små barn har det best sammen med sine nære omsorgsgivere, da oftest mor og far. Så er det sånn at mange barn på 1 år viser at de trenger stimuli utover det mange foreldre klarer å gi. Da må vel barnehave være et godt tilbud? Der er innholdet sikret (skal være!) og de vil få et opplegg som er tilpasset deres nivå og behov. Så, er det ikke sagt at de har det best der fra 8-17 hver dag. Nå er det ikke mange igjen av den gamle park varianten, som var åpen fra 10-14, men samtidig står man fritt til å hente barna sine når man vil i barnehaven. Det er dessuten høyere krav til pedagogisk virksomhet. Og da mener jeg ikke alt en 1-åringe nødvendigvis skal lære der de er plassert, men sikringen av tilbudet de får.
Jeg er ikke nødvendigvis for at alle 1-åringer skal i bhg, men desverre er det slik idag, at hvis man ikke har oppsparte midler, eller en av foreldrene tjener godt, så kan man ikke være hjemme lenger. Det er vel her det bør begynne en diskusjon, ikke ta den med alle de som faktisk skulle ønske de kunne være hjemme lenger, men ikke kan.
Og så er det jo noen som ønsker å komme tilbake i jobb. Det er også greit synes jeg. Man skal bare være kritisk til hvor man sender barnet sitt, og ikke ta til takke med første og beste hvis ikke det er noe foreldrene føler seg komfortable med.
Her skal jeg benytte anledningen til å skryte av vår barnehave og vår ett-årsgruppe.
Vi har i barnehaven hos oss delt inn barna etter alder. 1-åringer for seg, 2-åringer for seg, 3-åringer med egen dagsrytme blandt 3-6 åringene. Dette er små barn som har helt andre behov enn det en 4 eller 5 åring har.
Vi fokuserer på at de aller minste skal ha en hjemmekoselig, rolig og stabil hverdag. Vi etterstreber mye kompetanse, stabile voksne og et tilrettelagt miljø. De skal kunne komme til en "oase" av ro og harmoni, hvor hverdagen ikke består i mer enn å føle trygghet, samtidig som de har alle muligheter åpne for utvikling av sine interesser og påtrappende ferdigheter. Miljøet og de voksne jobber for barna. De observerer, og vet hva hvert enkelt barn har behov for. De har tid til å snakke med foreldre, som de etterhvert kjenner godt, og har en gjensidig tillitsforhold til. Dette merker barna, og finner seg tilrette i det de oppfatter som et godt sted å være.
En 3-åring har ingenting sammen med en 1-åringe å gjøre. Det kan i ytterste tilfelle være 3 års forskjell på yngst og eldst. Det er mye! 3-åringen ville ikke på langt nær fått det tilbudet han har krav på, fordi en 1-åring krever mer av fang og armer til å holdes.
Det er feil for dem begge!
Poenget er vel at det kommer an på hvor man sender barna som 1-åringer. Jeg synes det er urettferdig å skjære alle over en kam, å si at 1-åringer ikke har noe i bhg å gjøre. Mange av dem har faktisk det! Og mange av dem får faktisk et bra tilbud! (sett fra barnas side, det jeg kan tolke av fornøyde barn dagen lang!)
Man kan ikke si setningen ferdig en gang før det hagler av meninger i den ene eller andre retningen.
Det er klart at små barn har det best sammen med sine nære omsorgsgivere, da oftest mor og far. Så er det sånn at mange barn på 1 år viser at de trenger stimuli utover det mange foreldre klarer å gi. Da må vel barnehave være et godt tilbud? Der er innholdet sikret (skal være!) og de vil få et opplegg som er tilpasset deres nivå og behov. Så, er det ikke sagt at de har det best der fra 8-17 hver dag. Nå er det ikke mange igjen av den gamle park varianten, som var åpen fra 10-14, men samtidig står man fritt til å hente barna sine når man vil i barnehaven. Det er dessuten høyere krav til pedagogisk virksomhet. Og da mener jeg ikke alt en 1-åringe nødvendigvis skal lære der de er plassert, men sikringen av tilbudet de får.
Jeg er ikke nødvendigvis for at alle 1-åringer skal i bhg, men desverre er det slik idag, at hvis man ikke har oppsparte midler, eller en av foreldrene tjener godt, så kan man ikke være hjemme lenger. Det er vel her det bør begynne en diskusjon, ikke ta den med alle de som faktisk skulle ønske de kunne være hjemme lenger, men ikke kan.
Og så er det jo noen som ønsker å komme tilbake i jobb. Det er også greit synes jeg. Man skal bare være kritisk til hvor man sender barnet sitt, og ikke ta til takke med første og beste hvis ikke det er noe foreldrene føler seg komfortable med.
Her skal jeg benytte anledningen til å skryte av vår barnehave og vår ett-årsgruppe.
Vi har i barnehaven hos oss delt inn barna etter alder. 1-åringer for seg, 2-åringer for seg, 3-åringer med egen dagsrytme blandt 3-6 åringene. Dette er små barn som har helt andre behov enn det en 4 eller 5 åring har.
Vi fokuserer på at de aller minste skal ha en hjemmekoselig, rolig og stabil hverdag. Vi etterstreber mye kompetanse, stabile voksne og et tilrettelagt miljø. De skal kunne komme til en "oase" av ro og harmoni, hvor hverdagen ikke består i mer enn å føle trygghet, samtidig som de har alle muligheter åpne for utvikling av sine interesser og påtrappende ferdigheter. Miljøet og de voksne jobber for barna. De observerer, og vet hva hvert enkelt barn har behov for. De har tid til å snakke med foreldre, som de etterhvert kjenner godt, og har en gjensidig tillitsforhold til. Dette merker barna, og finner seg tilrette i det de oppfatter som et godt sted å være.
En 3-åring har ingenting sammen med en 1-åringe å gjøre. Det kan i ytterste tilfelle være 3 års forskjell på yngst og eldst. Det er mye! 3-åringen ville ikke på langt nær fått det tilbudet han har krav på, fordi en 1-åring krever mer av fang og armer til å holdes.
Det er feil for dem begge!
Poenget er vel at det kommer an på hvor man sender barna som 1-åringer. Jeg synes det er urettferdig å skjære alle over en kam, å si at 1-åringer ikke har noe i bhg å gjøre. Mange av dem har faktisk det! Og mange av dem får faktisk et bra tilbud! (sett fra barnas side, det jeg kan tolke av fornøyde barn dagen lang!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du tok deg tid til å lese og kommentere!