Nytt år - nye muligheter!

Nå slo det meg nettopp at det nærmer seg slutten på ferien.. Christian begynner å snakke om å dra og ordne på jobb.. Jobb ja.. Det jeg har skjøvet forran meg i mange dager, men vet at kommer lite nådig m stormskritt. Ennå vet vi ikke hva som venter dette neste halvåret. Hvem kommer tilbake og hvem forblir sykemeldte? Og hvem kommer redusert..? Teamene, blir de forandret? Ja de blir nok det. Hvordan? Vet ikke ennå for å være ærlig. Det kommer an på svar vi får på det jeg nevnte over. Hvem er tilstede for å kunne rokkeres på? Morgendagen må brukes til å legge en plan! Jeg frykter reality hits hard... 

Vi legger fra nå fokus på det positive og gir cred til de som fortjener det, en hjelpende hånd, eller en skulder å gråte på for de som trenger det! Barna fortsetter å være i fokus, og på en tett andreplass kommer gode team og relasjoner mellom de som jobber m dem! Mange nye muligheter ser jeg i året som kommer, og akter å gripe dem! Både hjemme og på jobb! 

Wish me luck!!

Skøytemorro!

Gammeldags vintermorro stod på planen i dag. Skøyter. Første gang for Hermine, og en mye etterlengtet runde for Celina. Hva man ikke kan finne frem fra loftet til mormor og morfar. Ordentlige fine danseskøyter til en skøyteprinsessedebut! Bruskassen var med som den største selvfølge og et mye nyttig hjelpemiddel. den derimot lagt til side før vi var ferdige og to veldig fornøyde piker skøytet rundt på Gressbanen med hvertfall 3 cm overvann.. I grunnen tror jeg ikke det spilte noen særlig stor rolle utover at fornøyelsen ble noe avkortet på grunn av klissvåte klær!
Vel hjemme var det kakao og pusling som gjaldt. Vi fortsatte dagen med hyggelige aktiviteter sammen. Det er noe med å ta seg den tiden det tar å bare være sammen. Ordentlig deilig føles det! Og det tror jeg vi deler alle tre! (Kjentes i hvertfall sånn ut på stemningen i heimen i timene etter...)
Jeg gleder meg til å se hva morgendagen bringer!

Perspektiv på julen..

Tenk at vi er midt i romjulen alt. Tenk på alt vi har forberedt i mange uker og 

dager og så er det så raskt forbi... Julen er ikke lenger det den var da vi var små synes jeg, men håper inderlig at de små opplever den som den var også for oss en gang for mange år siden. Vi tviholder på tradisjoner og gjør det samme hvert år. Det eneste som forandrer seg i de samme rutiner og tradisjoner er ens eget innhold og egen holdning. Hva som betyr noe forandrer seg. Og meningen og budskapet forandrer seg. I alle fall for meg.. Jeg blir mer opptatt av å være sammen med de jeg er glad i, og mindre opptatt av omstendighetene. Tidligere handlet det om forventningene og presangene. Så ble jeg eldre og det handlet fortsatt om presangene, men også om samhold. Siden hadde også presangene sin plass, men mer enn det var det omstendighetene og tradisjonene som skulle holdes. Riktig kledd på den store dagen, pent og ordentlig dekket bord, hyggelig konversering med alle osv. Så kom barna og snudde det på hodet. Omstendighetene bleknet til stor fortvilelse, men måtte vike for praktisk tilrettelegging. Deres presanger og opplevelse kom i førersetet for feiringen, og alle forventes riktig tilrettelagt for at de små skal ha en optimal feiring. Men så, hva er en optimal feiring?

I denne og de siste årene har familien og de nærmeste hatt en mer betydlig rolle. Også medmenneskelighet står sentralt. La oss legge vekk irritasjon over hverdagsbagateller og nyte hverandres selskap. La oss være ydmyke for de godene vi har, og for Guds skyld la oss lære barna våre det samme! La roen senke seg over julen.. 

Til min store glede var tårnet av presanger under treet i år mindre enn i fjor, men fortsatt gedigen. Vi er så redde for at det ikke skal være nok.. Jeg kan med sikkerhet si at vi har NOK. Og ikke misforstå, for alle er takknemlige for den omtanke de ligger i hver eneste presang og gleden er like stor hos den som gir som den som får.

Medmenneskelighet har vi snakket om i julen. Et ord som måtte forklares nøye. Men nå brukes det daglig. Verdiene vi ønsker for våre barn er vårt ansvar. Jeg holder en knapp på medmenneskelighet..!

Juleavslutning i barnehaven

Vi nærmer oss juleferie med stormskritt og for en gangs skyld er det meste forholdsvis klart og i rute. Det er ganske deilig! Julepynt og prosjekter på jobb er avsluttet og venter på å bli med fornøyde barn og spente foreldre hjem. Vi bruker dagene på kos og ro (og litt rydding..!) Vi hadde juleavslutning på Kunstindustrimuseet med barnehaven i går, og etter tilbakemeldinger fra store og små var det særlig vellykket. En liten forestilling med sang og miniskuespill, etterfulgt av omvisning på museet, men barna som med-guider. (De har jo vært rundt før og vet hva de skal se etter og hva de forskjellige tingene er) Det er ikke mange 4-åringer som vet hva en samovar er, eller et kabinettskap. Vi voksne fryder oss over barnas store engasjement for denne delen av vår kultur og vårt tilbud. Det er alltid plass til ny kunnskap hos de små, enda vi tror det er fullt. Helt fantastisk!
Etter omvisningen er vi så heldige å få lov til å stille ut barnas selvportretter i den store trappen i foajeén. Det våger vi å tro at det ikke er så mange andre som har gjort ;)
Ferdig med det, og snart ferdig med forberedelser i heimen.
Så, ferdig med diverse avslutninger senker jeg skuldrene og seiler inn mot en hjertlig velkommen juleferie

Back to basics! Sjømannsdans..!

I all hektisk hverdag får man ikke tid til mye annet enn det man helst må.. Men noe gøy får man da presset gjennom! Jeg er fortsatt høy på gårsdagens fantastiske opplevelse på gammel grunn. Tenk å få lov til å stå på scenen igjen etter så mange år, og gjøre en dans jeg nok ikke har gjort siden jeg var 10. Og hvis noen lurer på om det trengtes mye øving for å komme tilbake i tipp-topp form, så skal jeg fortelle at ALLE trinn sat som et skudd! Og etterhvert stod det ikke på spenst heller.. (Ja det er jeg som hopper på bildet..) Det sier litt om hvor godt instudert dansen er og hvor mye man har trent opp igjennom. Jeg må jo innrømme at etter første prøve var jeg støl i tærne av alle steder. Samtidig overrasker det meg ikke det grann, for så rett som vi stod da vi kom innenfor den døren på ballettskolen og godt strukne ben og føtter vi hadde etter første rundt uten oppvarming (vi turte ikke annet.. :P) hadde det vært rart hvis det gikk forbi uten en viss følelse av å ha vært i bevegelse.
Vi var en liten og dedikert gjeng og bare ble mer og mer ivrige etterhvert som prøvene gikk forbi og forestilling nærmet seg. Det var jo en super mulighet å få! Tusen takk til Siri og alle hennes som fikk oss med på dette!

Den følelsen av å stå bak scenen, vente på tur og telle ned til din tur er noe av det beste. Prøve å sikre seg at man har kombinasjonene i boks, men innse at jo mer man tenker jo mer usikkert blir det.. Best å ikke tenke.. Og når du er der ut kan ingenting gå galt, og hvis det gjør så gjør det og da får man smile seg gjennom og fortsette der det slapp. Det var den deilige holdningen vi stod med de fleste av oss tror jeg.
3 forestillinger på en dag. Det virket ikke sånn. Det er klart at det store for oss var å få danse for Jorunn Kirkenær som har trent og holdt av oss i hele oppveksten. Hun visste ingenting før vi stod der i all vår (?) prakt. Ingen tvil om at hun satt umåtelig stor pris på overraskelsen og var rørt til tårer under dansene. Gleden var uten tvil på vår side!

"Støpes til kopier"...

Jeg lurer på om Per Sandberg har fulgt med i timen.. "Støpes til kopier".. Hvordan skal vi lage kopier av alle de små personligehetene som kommer til oss hver dag. Noen fra 1 år andre senere. Jeg trodde vi var enige om barnehavens mangfold og gode tilrettelegging for enkeltbarnets utvikling på egne premisser.  Har Sandberg vært så uheldig å komme borti en skikkelig dårlig barnehave hvor man ikke har kompetanse og ressurser til å gi barna oppfølging på sitt nivå?
Jeg blir litt lett provosert av den typen uttalelser, for jeg føler at det er et slag i ansiktet for alt det vi jobber og brenner for hver dag. Jeg nekter å tro at de barna vi får alt fra 1-årsalder har større risiko for å ende i psykiatrien enn de som er hjemme til de er 3. For meg så har det en skurrende klang, for jeg mener helt tydelig at det burde være motsatt. Det å få inn sosiale koder og lære å omgås andre fra tidlig alder, forberede seg på samfunnet man skal bidra og leve i, på en trygg og god måte. Klare mål som jeg nok ikke tror havner i psykiatriske anstalter.
Selvfølgelig skal man ikke skjære alle over en kam og si at det alltid er sånn eller slik, men det er så vidt meg bekjent INGEN paraleller trukket mellom disse.
Så er det ikke min kamp å slå et slag for de som ønsker mor ut i arbeid, og at hjemmeværende mødre er plassert ved kjøkkenbenken osv. Jeg synes det er supert at man kan ha valget om man ønsker å være hjemme eller ikke, uten at noen skal legge seg opp i det. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til barna mine og gitt dem kortere dager i barnehaven da de var små. Uten tvil. Men likevel trenger ikke hjemmeværende mødre ha en sammenheng med at barna skal være hjemme. Det er litt forskjellige diskusjoner, selv om de på sett og vis henger sammen. Det ene har med valgfrihet og tilrettelegging å gjøre, den andre handler om barnets beste og barnets utvikling og dets behov for stimulans.
Dette kunne blitt en avhandling så lang at ingen hadde lest slutten, så jeg stopper her.
Jeg må understreke igjen at ingen form for kopier blir laget i barnaheven hos oss! Det vil jeg ikke ha på meg!

For en uke...

Så er endelig torsdagen snart over, og uken jeg har gruet meg til snart ferdig. Det er ikke bare fordi Christian skulle være bortreist og jeg måtte håndtere barn og jobb alene. Det har jeg gjort før, og det pleier å gå bra. Men sykefraværet hos oss kan ta knekken på hvem som helst om dagen..! Så min oppgave har hovedsaklig vært å sørge for nok mennesker på jobb, ikke for mange vikarer og balanse i hvor mange voksne jeg kan bruke i de forskjellige gruppene hver dag. Langtidssykemeldinger er greit, de blir erstattet, men de som ikke er på mer enn 14 dager.. Hva gjør man når budsjettet ikke strekker til? Å bruke flere titalls tusen i uken på vikar er utelukket! Jeg tenker at noe ikke fungerer et eller annet sted.. Jeg skjønner at man vil ha folk tilbake på jobb, og gjør det litt vanskeligere å være hjemme og syk, men hva med arbeidsgiver og kollegaer? Det er jo de som sitter igjen med sjegget i postkassen og ikke vet opp eller ned på organisering av barn og grupper. Det er nok sånn at vi har vært max uheldige i år, med så mange "alvorlige" langtidssykemeldinger, men når da influensa og magesjau setter inn for fullt så er vi ganske sjanseløse!
Videre har vi fått nok et svar fra plan og bygg om mangler i søknaden til prosjekt hus. Denne gangen KUN en liten mangel som er på vei i orden nå, og SÅ er jeg spent på om de finner på noe mer, eller om det da kan komme et endelig JA...!? Det ville være mer enn jeg tør håpe på i disse dystre tider, men jeg får klamre meg til min evige optismist av en mann :)
Så, en uke fullt av dette, alenehåndtering av egne barn som ikke er i form for å gjøre det hele komplisert, og mer jobb som krever diskusjon med bydelen for å få alt på plass er mer enn nok og nå gleder jeg meg til helg!
Må jo føye til at de fantastiske kollegaene mine som er på jobb hver dag gjør en superfantastisk innsats og uten dem vill vi ikke gått rundt denne siste uken. Tusen takk! 

Tusen takk på en tirsdag ettermiddag!

For noen flotte blomster som kom til meg i dag! Det å bli satt pris på for god innsats i tøffe tider er oppløftende! Og hvis det att på til kommer fra en mamma en ettermiddag med hardt arbeid, blir det emosjonelt! TUSEN TAKK! Den står på stuebordet mitt, og jeg får tårer i øynene når jeg ser på den! Det er symbolet på at jobben vi gjør er verdt det, og at vi får til det som er aller viktigst for oss; trygge, glade og fornøyde barn. Og så følger foreldrene lett etter :) 

Vi fortsetter den viktige jobben! Hver dag!

Ferdig med eksamen!

JIPPI!

Ferdig med eksamen i økonomi i barnehageledelse! Og så tror jeg ikke det gikk så ille som jeg fryktet for noen uker siden. Det er klart at jeg skal ikke være så alt for høy på pæra ennå, for det er jo ofte sånn at når jeg synes ting har gått greit og fort så er det fordi jeg har glemt eller ikke skjønt noe.. Men jeg får velge å lære av min mann og være optimistisk til det motsatte er bevist!
Så da er fokuset tilbake på jobb og økonomien der. Jeg får bruk for det jeg har lært det er det ikke noe tvil om :)

Besøk av Gro Harlem Brundtland

VI hadde en spennende dag på jobb i går! Det er ikke hver dag man får besøk av selveste Gro Harlem Brundtland. (Davinas Barnehave) Siden fokuset vårt er på grunnlovsjubileet og 1814, kan man jo ikke være dårligere enn at man får huket inn Norges første kvinnelige statsminister! Hun kom til samlingsstund og fortalte så lett og enkelt om arbeidet hun hadde gjort. Både som statsminister og som lege før det. Barna stilte noen få relevante spørsmål og ganske mange urelevante, men hun tok alle like seriøst og fikk vinklet dem tilbake til tema hun snakket om eller skuftet lett tema etter hva barna snakket om. Det er en fantastisk opplevelse å kunne få en så betydningsfull person inn i stuen uten at det er noe mer styr enn en hviken som helst bestemor. For det er jo det hun er, og derfor vi var så heldige; hun er farmoren til Arne som jobber hos oss :)
Jeg snakket med noen av bara etter besøket, og det de husket best var at det er usundt å drikke mer enn ett glass appelsinjuice om dagen og at man ikke trenger å sløse med papir når man er på toalettet.. :P Det blir jo ikke mer konkret for dem enn det!
Noen satt også igjen med tanker om stortinget, besøk på slottet, og hjelp til andre land som ikke har medisiner og nok mat. Jeg håper det er noe de kan huske når de blir større! I alle fall gjør nok alle vi voksne det!

Lek for de små - eller trening av de små grå?

"Lek for de små - eller trening av de små grå?" heter det i Aftenposten i dag. Må vi velge?
Oftest skriver jeg om det som opptar meg i all diskusjon rundt barn i både media og privat, men denne gangen har jeg tenkt å ytr meg som pedagog. For det er jeg. Førskolelærer fra Hio 2005, med påbygning av Montessoripedagogikk fra Nord Amerika og London. Barn 0-6 år. Da var det sagt. Og så få jeg sikkert en del smell for montessorien. Men vet dere, den er ikke farlig, men har et utrolig balanserende syn på barn hvis du blander den godt med tradisjonell norsk barnehavepedagogikk og holdning. Jeg har en utfordring med å forstå hvorfor vi må velge mellom lek og det som kalles læring.. Hvorfor er det ikke det samme? Det er ikke akkurat sånn at vi setter barna ned og driller dem i språk og matte.

Vi sniker det inn i leken. For leken er uten tvil barnas beste læringsverktøy. Men så er det jo sånn at det kan være noen barn som synes det er gøy å bli tilbudt aktiviteter som stimulerer til det vi så grusomt kaller læring. Skolelæring. Vi er jo der for å tilrettelegge for barna, se dem og gi dem det som skal være en trygg og god oppvekst, omgitt av omsorg. Er det ikke omsorg å kjenne barna så godt at vi vet hva de liker og hva de kunne tenke seg av oppgaver gjennom en dag? Noen higer etter å finne ut mer om bokstavene og andre teller til 100. Så er det noen som ikke er interessert i noen av delene og de får andre tilbud. Lego, bygging, utkledning, dukker.. You name it hva vi kan tilby av god tradisjonell lek. Og når vi snakker om tradisjonell lek; Det jeg selv husker best fra barndommen var da mormor og jeg lekte butikk. Men penger. Helt sikkert så talte vi pengene før vi kjøpte, og kanskje ble vi så avanserte at vi vekslet. Poenget er at det må jo være et supert eksempel på hvordan lek og læring går i hverandre!

Det er flaut å være pedagog hvis jeg ikke har tillit til at jeg kan jobben min. At jeg ikke vet hvordan jeg kan få det beste ut av de forskjellige barna på forskjellige nivå, og med forskjellige interesser. Jeg blir litt frustrert når jeg tenker på at det er noen som sitter der ute og sier at vi glemmer fokus på lek og er for opptatt av læring. Det går i bølger det fokuset som andre fokus. Så hvis vi kan diskutere dette litt og legge kartlegging på hyllen for en stund så er det jo bra..

Innimellom lurer jeg på om hverdagen og fagområdet mitt er så snevert at det er de sammen tingene som må opp og frem hver gang. Har vi ikke annet å snakke om? Er ikke feltet bredere enn lek, læring og tid på kartlegging? Hva med allsidigheten i den jobben vi gjør hver dag? Det er en finstemt kombinasjon av observasjoner, bekjentskaper, psykologi, pedagogikk, faglig kompetanse i de fleste fag, støttespillere, forbilder, læremestere, trygghetspersoner, samtalepartnere og tilstedeværelse og veldig mye mer! Hvordan skal vi øke forståelsen til de som jobber med barna hver dag for disse områdene? Ved å øke kompetansen til pedlederene enda mer? De får ikke dermed mer tid til å veilede assistentene sine.. Jeg tror nøkkelen til kompetanseheving i sektoren ligger i et større fagmiljø. Tryggere og stoltere assistenter med tro på fremtiden de bygger hver dag sammen med de håpefulle!
"Lek for de små - eller trening av de små grå?" -Ja takk, begge deler!!

Kjøpepress og merkestress?

Kjøpepress blandt foreldre? Merkepress hos små barn? Litt ja og mest nei. Det kommer sterkt an på hvilken vinkling man legger seg inn fra. Det ropes høyt om at de stakkars små alt fra spedbarnstiden blir kledd i dyre klær til den største nytten av å bli vist frem som foreldrenes trofeer. OK. Så argumenteres det i samme runde på at barn ikke har noen preferanser på de forskjellige merkene. NEI. Så da er det vel opp til foreldrene hva de ønsker å putte på barna sine? Siden det ikke gjør noen forskjell hos barna likevel mener jeg.. De liker farger, ikke merker.. 4-åringen her i huset behandler klærne sine likt uavhengig av merke, og ønsker seg det hun synes andre har som er fint. F.eks må bukser ha beltehemper så hun kan ha belte på. Kriteriene ligger på det nivået. Hvilket merke jeg ønsker å ha på den buksen med hemper hun ønsker seg, vurderer jeg etter hva jeg synes er fint og etter hennes komfortbehov. Jeg vil helst ikke bli kritisert for hverken å kjøpe dyre, eller billige klær til barna mine. Jeg er opptatt av kvalitet og at det holder noe mer enn et par vask før det detter fra hverandre. Av og til må jeg betale mer, og av og til ikke. Hvem har rett til å dømme meg for mine valg?
Sosial usikkerhet vil jeg ha meg frabedt! Interessen ligger forskjellige steder hos folk. Noen på klær og, eller sko, hos andre på interiør eller kanskje elektronikk. Interesseområdene sine overfører man til barna sine både bevisst og ubevisst. Og så hører man kanskje litt på hvilke preferanser de små har? Konfortable klær, klær som ikke klør, klær uten lapper, rosa klær, grønne klær..? Det er et hav av preferanser.
Det som selvfølgelig er uheldig er de som må bruke merkene på klærne når de snakker om dem. Juicybuksen, Gantgenseren, Poloskjorten.. Da bevisstgjør man barna på merkene og ikke klærne, og det ser jeg kan generere merkestress hos enkelte. Samtidig så mener jeg vi som foreldre legger en list for hvordan barna våre utvikler seg og krever eller ikke krever det ene eller det andre.
Dette tema må opp et par ganger i året og alle fyrer seg opp like mye hver gang. Det morsomme her er å lese alle kommentarene i debattene. Ordentlig hissige blir folk. Hvorfor det??

Kartlegging eller observasjon?

Jeg har lyst til å vie dette innlegget til tema kartlegging av barn som er så i vinden om dagen. Det er skrevet og debattert heftig på området og en enighet kan vi nok se langt etter i første omgang. Senest igår leste jeg om to barnehagelærere som hadde et innlegg i Aftenposten Debatt, hvor de slaktet kartlegging. Men er kartlegging synonymt meg leting etter feil? Det er litt synd for etter min oppfatning er det et helt klart svar på hvordan man forholder seg til dette.

Det er blitt skrevet at vi får bedre kunnskap om barn og deres evner, og det har blitt slått hardt tilbake med hvor lite konstruktivt det er å se på barnas evner og således mangler.
På mange måter er jeg enig i at det er lite konstruktivt å se etter hva barna ikke kan. Det trenger man ikke høyskole for å skjønne at skaper negativ oppmerksomhet rundt den utkårede. Det er også uheldig at man som pedagog er pålagt å bruke tiden sin til denne type arbeid. Det skaper negative ringvirkninger og setter kartlegging i seg selv i dårlig lys. For er ikke egntlig kartlegging et nøytralt ord? Man undersøker noe for å få informasjon..? Eller..? Så er det spørsmål om hvilken type informasjon man vil ha. Barns sterke eller svakere sider? Det er uheldig, synes jeg, at flere av de pålagte kartleggingsverktøyene har såkaldte diagnostiske spørsmål, som setter et helt klart fokus i gal retning i arbeid med barn. Videre er det utbredt at vi bare kartlegger de barna vi mener har en utfordring, eller muligens har en utfordring. Så, å bli tredd over hodet et verktøy som setter fokus på de svake siden til barn med eventuelle utfordringer, er jeg nok ganske enig ikke er til noens beste. Ikke for barna, og heller ikke for de voksne. Og her ønsker jeg å utdype; tredd over hodet på pedagogene. Hva med assistentene og andre ansatte som omgås barna daglig?

Snur vi fokuset rundt og tenker at kartlegging kan hjelpe oss til å ble bedre kjent med alle barn, og med oss selv, kan vi se mer positivt på det hele. Så bruker vi ordet observasjon og ikke kartlegging. Det at vi observerer barna er vi ganske samd om. En pedagogs viktigste oppgave hver dag! Alle barn skal være sett hver dag, og alle barn skal føle en trygghet og tilknytning til minst én voksen og et barn i barnehaven. Våger meg til å si at de fleste er ganske enige.
Hvis vi nå setter denne observasjonen i system? (Vi må jo uansett dokumentere alle barn enten vi liker det eller ikke.) Så snur vi fokuset vårt rundt en gang til og velger å fokusere på hva barna er flinke til. Det liker vi og vil jeg tro. Vi velger å bruke observasjonene våre til å finne barnas styrker så vi har en positiv plattform når skal legge til rette for barnas utvikling.
I denne vinklingen er det lett å glemme den voksne. Hvilken rolle spiller vi i barnas hverdag, tilrettelagte miljø og utvikling?
Vår måte å være på, vår måte å tilnærme ogg barna på og vår måte å tilrettelegge oss selv i samhandling med barna er i høyeste grad viktig! Så, hvis vi kan bruke litt tid på å observere oss selv i samhandling med de forskjellige barna, finne våre styrker og svakheter i forhold til hver enkelt, og videre ha guts nok til å brette oss ut for våre kollegaer.. Ville ikke det være noe konstruktivt å ta med seg i videre jobbing? Og i jobbingen til alle de ansatte i barnehagen. Man må ikke ha en bachelor for å ha et godt lag med barn. Det finnes mye kompetanse, varme, kjærlighet og sunn fornuft blandt de ufaglærte. De er viktige i helheten rundt barna. La dem ha noe å si! Vis dem at de er viktige! Det hever yrkesstoltehet, selvfølelse og trygghet i egen kompetanse. Økning av antall pedagoder er ikke nødvendigvis løsningen.

For meg er det å kartlegge, eller observere om du vil, ferdigheter viktig. Observere styrker og svakheter for å kunne tilrettelegge best mulig for de små som er så avhengige av kompetente, kjærlige og bevisste voksne for å utvikle seg til det beste de kan bli. Det å være klar over egne svakheter som voksen er en viktig del av det å skulle tilrettelegge for barn. Det er fint å bruke ressursene sine der det er hensiksmessig, ikke der man føler man bør, men egentlig vet at noe andre er bedre. Barna skal i første omgang ikke trenge å være klar over sine utfordringer i "gråsonen" for der bruker vi de positive egenskapene vi har sett hos dem gjennom systematisk observasjon til å legge tilrette så de kan hentes innenfor. Etter gode observasjoner og god kjennskap til hvert enkelt barn VET vi hvilke barn som trenger en grundigere sjekk. Og da oftest fra en innstans utenfor barnehaven. Men så kjenner vi dem og så godt at vi har belegg for å søke noen til å gjøre omfattende kartlegging på det utfordrende området.

Jeg konkluderer med at du kan kalle det hva du vil, men å se barna, kjenne dem og ditt forhold til hvert enkelt barn, deres styrker og svakere sider, er avgjørende for et riktig tilrettelagt miljø.
Se heller litt for mye enn litt for lite!

Ferdig på BI (for denne gang..)

Så var siste dag med kostnadsanalyser, balanse, regnskap og budsjett over. Neste stopp er eksamen om to uker. Hvem skulle noen gang trodd at jeg skulle ta en eksamen i økonomi? Ikke jeg! Og ikke mange andre jeg kjenner heller.. Og så må jeg innrømme at det har vært spennende og gøy. Gøy å se forhold og analysere og forbedre. Vi får se om ikke det blir andre boller i økonomistyringen nå ;)

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å sette meg inn i styringen bedre og til å få full forståelse for de faktiske forholdene hos oss.

Takk for meg til BI og PBL som har laget et fantastisk godt kurs! Og takk til den mest inspirerende foreleser i økonomi!

Innholdsrik oktober

Så var oktober overstått. Innholdsrik og hektisk, men også spennende og utfordrende. Høstferien virker mer enn en måned unna med alt som har foregått fra den til nå. Vi har arrangert bursdager, (2 stk barneselskap og en feiring hjemme) vi har vært på Sørlandske Lærerstevne i Kristiansand, jeg har holdt foredrag sammen med Davina og Jan, og sist har vi vært på Østlandske Lærerstevne på HiOA. Det var utenfor jobb.. Phu.. Så har vi begynt å samle på sykemeldinger og kommet gangske langt ;) 6 stk på det nåværende tidspunkt.. Likevel er vi forholdsvis i rute med både aktiviteter og personale/ vikarer. Det er bare å holde hodet over vannet og tungen rett i munn så blir ikke DET noe problem! Så, siden vi har så god kontroll kan både Christian og jeg fortsett med hver våre studier. Man skal virkelig ikke kjede seg i hverdagen..! Best å ha nok å gjøre ;)

Jeg har siste to dager i morgen og tirsdag, og så skal jeg vie all min tid til familie og barn og enda mer jobb. For de barna er jo også med, selv om vi ikke skulle tro det inni mellom. De får sine arrangementer med trening, skole og siste runde var Halloween.. 

Det er ikke feigt å si at jeg er litt tom og sliten etter denne måneden..? Ønker at døgnet hadde flere timer? Men ikke for å få gjort alt man skal i løpet av en dag, men for å få sovet nok. For min utfordring er at det som skal gjøres må gjøres. Og noe må det gå utover og i mitt tilfelle er det søvn. Og så igjen er det humøret, selv om jeg prøver å ta meg sammen. Det er ikke lett å klistre på seg et smil og varme ord når man ønsker at alle skal være stille, gjøre det de får beskjed om og ellers klare seg selv...

Vel, humøret er på vei oppover og to dager med egen studietid skal gjøre godt og ikke lage dårlig samvittighet for annet burde-burde.. Jeg stoler 100% på at Christian håndterer mine oppgaver i et par dager. Ja, jeg gjør det altså..! Helt sant! Lykke til!

Østlandske Lærerstevne

Lang dag overstått og Østlandske lærerstevne har så langt gått veldig bra. I gymsalen i kjelleren på HiOA står vi på stand sammen med en rekke andre forholdsvis nye, og mindre aktører. De store forlagene står i inngangspartiet og ute i teltet, og holder på størstedelen av publikum. Vi skulle nok ønske at det var noe større pågang nede hos oss, men de som var innom var interesserte og vi fikk tid til å snakke og fortelle om oss. Tiden mellom slagene har gått med til nye bekjentskaper, nettverk og ideskaping. Dette kommer det mye god inspirasjon ut av!
Vi gleder oss alt til i morgen! Kom gjerne innom!

Foredrag for Bydel Grünerløkka er klart

Ferdig med foredraget jeg skal holde i bydel Grünerløkka sammen med Jan Mossige og Davina i morgen. Det kommer spesialpedagoger, støttepedagoger, fagledere fra de kommunale barnahavene og styrere fra de private. Tror PPT også er invitert, men de har vel hørt det før. Jeg har hatt et foredrag jeg har brukt før liggende, men det er noe annet når man skal holde sammen med to andre. Regner med at de skal si noe av det jeg pleier, så da er det bare å kutte ned, legge til og tilpasse hverandres tema. Jeg er sikker på at det blir veldig bra, og jeg gleder meg! Håper de som skal høre på er spente også, og at de synes blandingen av teori og praksis er nyttig!
Så nå er det bare å prøve å ta kvelden mens Tottenham jobber knallhardt på White Heart Lane. (det jobbes nesten like hardt i de hjelpende sparkene ved siden av meg også...)

Russere den ene dagen og engelsk den andre...

Phu.. for noen uker og dager..! Det er ikke sånn at jeg er arbeidsledig akkurat ;)
Det skjer så mye, og det gjør det periodevis, og da rekker jeg ikke å oppdatere om alt som skjer. (Sofaen er vel etterlengtet etter jobb, barn, barn på trening, barn med venner og barn i seng..) Forrige uke hadde vi besøk fra Russland. DET var gøy! Pedagogisk fagfolk men lang erfaring var på besøk i Norge hos kollegaer og ønsket sterkt å komme sammen med Davina til barnehaven vår. De var over seg av begeistring over alt fra materiale til møbler og tankesett. Vi har det veldig godt på tross av våre klager, sammenlignet med deres situasjoner. Hjelpen er ikke så nær de bara som trenger det hos dem.. Desverre..! De ble grepet av måten vi er tilstede for barna, mulighetene vi gir dem og vårt syn på de små. Det var et festlig syn da 5 voksne damer satt seg ned i havestuen og hadde engelsk samlingsstund. Jeg måtte ta bilde! (til høyre -->)Videre begeistring kom da vi snakket inngående om Danseskjema. Hvorfor var det ikke oversatt? Dette fanger opp noe som ikke er satt i system tidligere. De hadde aldri sett noe liknende! De fikk med seg noen eks og en bok om Montessori og var lykkelige på vei hjem til St.Petersburg.

Og om ikke det var nok så hadde vi Davina og hennes medforfatter til å holde foredrag på forrige personalemøte. De skal for første gang snakke om boken sin "lek med engelsk i barnehagen" på Østlandsk lærerstevne førstkommende fredag. Så fikk vi være prøvekaniner! Jippi!
Det er spennende å høre, og egentlig ganske inlysende hvordan man skal jobbe. Man må bare minnes på det..! Heldigvis vet vi i dag at det er bra for barna å høre flere språk i oppveksten, og at det styrker morsmålet og språkforståelse genrelt. Tok bilde av det også jeg! (til venstre <--) Så som dere skjønner er det noen baller i luften og mye spennende som skjer innen fag rundt oss! Det er så gøy å snakke med andre og få inspirasjon til å fortsette med gode prosjekter og kanskje også utvide dem til nye.

LØKO

Litt videre på forrige innlegg, så snakker man jo med folk underveis når man står sånn og selger seg selv og sitt produkt. Det gjorde vi jo alle der vi stod takknemlige for de som kom innom og overøste dem med informasjon så de skulle få vite mest mulig på den korte tiden de stod hos akkurat oss. Og da den tiden var ferdig kunne det gå litt tid til neste mann (eller i dette tilfellet særlig kvinne) dukket opp. Da var det godt med gode "naboer" som hadde spenndne produkter å vise til. Hvem husker LØKO fra skolen? Jeg gjør! Det er den hvor du svarer på oppgaver og legger brikker på plass, for så å snu den rundt og se om mønsteret er blitt riktig.. I alle fall.. De har kommet ut med en mini-mini verson. Til barnehave! Og jeg som elsker hjernetrim og problemløsning er et lett bytte. Til min store glede så kan interessen jeg viste muligens ha vært bidragende til at jeg fikk ett sett LØKO! JIPPI!
Rett hjem å prøve det ut på Hermine! Hun ligner sin mor, og satt i timer med de forskjellige oppgavene. "Jeg liker at du har tatt med arbeid til meg" var responsen underveis. Vi kjører på alt fra tall og symboler til former og sammenligning. Tusen takk til snille damen på Sørlandske Lærerstevne som viftet med et godt produkt rett forran nesen vår!

Oppsummering av første innsats på stand..

God kveld!
Jeg innser at jeg burde ha oppsummert for lenge siden hvordan det gikk i Kristiansand, og alt etter det.. For det er ikke lite! Jeg skal prøve å gjøre en summering..
Vi kom oss vel frem og fikk innstallert oss som alle fikk med seg. Men, veien til den fine standen var lengre enn vi trodde. Vi kom til bordet vårt i 1. etasje, uten anelse om hva som møtte oss. I alle fall var det et bord og to stoler. Godt på vei.. Så, stolte over å ha fått med alt vi skulle ser vi rundt oss og innser at de andre har gjort dette før.. Ikke vi.. Etter noen raske blikkvekslinger er vi enige om at en tur på Sørlandssenteret er fint! Der får vi kjøpt både duk, blomster og bokholdere! (bokholdere er bordstaffelier i mangel på noe annet. Enda vi ble veldig fornøyde!) Da var standen vår presentabel, og vi følte at vi kunne annonsere at dette gjorde vi rett som det var! ;)
Vi fikk snakket med mange og delt ut visittkort og flyers. Skulle helst stått oppe hvor trykket var størst, men vi fikk prøvd oss og gjort en hel del tanker til neste gang!!
Og så sist men ikke minst må vi takke Rune på Allkopi Høvik for strålende innsats men alt vi har trengt i tide og utide for å få gjennomført dette! TAKK! (Det blir nok ikke siste gang... ;))
Alt i alt en god opplevelse!!
Takk for oss!

Sørlandske Lærerstevne

Christian monterer staffelier til
bildene

Nå sitter vi i Kristiansand, klare til å ta imot alle se som vil komme å snakke med oss på vår stand på Sørlandske lærerstevne. Vi har satt opp bilder, bestilt ny roll up og visittkort. Vi håper å få med oss ny inspirasjon til å jobbe videre med utviklingen av Danseskjema. Både med selve produktet, men også med fremstillingen av det.

Hvis noen er i Kristiansand på stevnet er det bare å komme innom oss i 1. etasje ved kantinen :)

Sørlandske lærerstevne - vi er staks på vei!

Så er det straks duket for nytt eventyr for Danseskjema. Og for Christian og meg! Vi skal til Kristiansand og være med på sørlandske lærerstevne. Vi skal stå på stand og dele våre erfaringer og vår vei dit vi er i dag. Det er jo ikke så lenge siden jeg var i Kristiansand sist, også får å snakke om skjema. Vi har bestilt nye effekter og visittkort, og er nesten så klare vi kan før de neste dagers arbeid. Selv har jeg ikke stått på stand før, og gleder meg til å oppleve menden av mennesker som kommer innom eller går forbi. Det er noe med atmosfæren på sånne arrangementer. Kunnskap, formidling og deling av erfaringer. Det er så viktig i vår bransje. I alle bransjer vil jeg tro! Det er dumt å finne opp kruttet gang på gang når det er noe bra meteriale ute alderede.
Etter gårsdagens debattinnlegg i Aftenposten føler vi oss trygge på at det er flere som tenker i vår retning og at kartlegging og observasjon er viktig og riktig. Vi trenger å få frem helheten i hvert enkelt barn og ikke fokusere på hva de ikke kan. DER treffer vi et annet sted enn de fleste andre kartleggingsverktøy. Man må faktisk kjenne barnet for å få uttelling av observasjonen. Det holder ikke å sette seg i et rom med et barn i gråsonen og teste det sp.mål for sp.mål og farvenavn, preposisjoner og setningslengde. Der mistet du nettopp fokus på BARNET og rettet det heller mot FERDIGHETER..
Dette prøver vi intenst å formidle. Sikkert så intenst at  alle som leser innleggene mine begynner å bli lei av å høre det.. Men jeg er i det minste engasjert... :D

Jeg får gå tilbake til pakking og organisering av alle barn som skal passes av diverse familie med tilhørende instruksjoner.

Vi tenker nytt om læring!

Jeg blir så glad når noen mener det samme som meg, og i Aftenposten i dag var det en artikkel som traff meg midt i hjertet. Om tidlig kartlegging av barn selvfølgelig! Jeg har skrevet en del om det tidligere, men det kan helt tydelig ikke snakkes om for ofte. Hva er feil med å kartlegge og observere barn? Har vi ikke gått mange år på skole for å lære hvordan vi skal legge til rette for ALLE barn i barnehaven? Og har vi ikke brukt mange år på utdannelse, men ønsker barnas beste likevel, så vil man vel og gjøre sitt beste for de små. For å få gjort denne jobben så godt som vi overhodet kan, og så godt som barna fortjener er det ikke helt feil å ha gode hjelpemidler. Det er ikke nødvendig å finne opp kruttet gang på gang! Det finnes enkle metoder for observasjon som alle i en barnehavehverdag kan bruke. Observasjon er ikke forbeholdt ped.ledere og andre med utdannelse knyttet til barn. Jeg har en sterk tro på at de assistentene som skifter bleier og kler på barna også ser og får med seg en del. Og da er vel deres observasjoner og synspunkter av verdi for å sette sammen en god hverdag?
Jeg er helt enig med Monica Melby-Lervåg at jeg ville uten tvil at noen skulle kartlagt mitt barn og funnet de mest hensiktsmessige tiltakene for å hjelpe det på vei i språkutvikling eller annen forsinket utvikling. Men så er det ikke bare det at de blir observert og kartlagt, men tiltakene må være nøye gjennomtenkt, og de må evalueres underveis og til slutt.
Hvis er barn har fått noen enkle ekstra språkstimuleringstiltak eller støtte på andre områder, og det skulle vise seg at det var umodenhet som var årsaken til forsinkelsen, var noen skade skjedd? Alle vil jo at deres barn skal få litt ekstra oppmerksomhet, bare ikke hvis det er fordi de strever.. Ironi...?

Vi har i dette tilfelle truffet blink med utviklingen av observasjonsverktøyet "å by barnet opp til dans". Alle barna blir observert av alle voksne. Alle voksne har sitt eget intrykk og forhold til hvert barn, og dermed også individuelle forutsetninger for å skape gode relasjoner til det enkelte barnet. De relasjonene skal vi utnytte til å gi barna som ligger i grenseland, eller utenfor, skalaen ekstra oppmerksomhet og stimulering. I den daglige oppfølgingen. Ikke på eget rom med mye om og men og lokkemidler for å få gjennomført en aktivitet, men i de naturlig gode aktivitetene hvor barna føler seg trygge. Felles ordmestring i små grupper eller samlingsstund, dagens ord, kreative aktiviteter med mye innhold av språk. Rikt språk!
Enda mer interessant i denne sammenheng, er at skjema tar for seg de voksne og deres forhold til hvert barn. Merk; de voksnes evne til å engasjere barna! (Hvis et barn ikke kan føre en samtale, hvis feil er det? Burde ikke vi lære dem?)
Klarer de å se på seg selv og endre adferd for å få et barn engasert? Hvis ja, hvordan? Hvis nei, hvorfor ikke? Vi evaluerer ikke bare barna, men oss selv som vokse for barn. Gode rollemodeller! Kan vår adferd endre barna? Det tror jeg!
Så til slutt, er det så galt at vi bruker litt tid på å observere og kartlegge for å kunne tilpasse våre tilbud og aktiviteter til alle barna på de forskjellige nivåene de befinner seg på? Både innenfor og utenfor "normalen"... 

Tilbake til hverdagen :)

Puh... Velkommen tilbake til hverdagen..! Den slår som vanlig godt når den setter inn. Men etter noen intense dager med ikke mye annet enn å ta igjen det alle andre tydeligvis har gjort i ferien, har jeg hodet over vannet igjen, og straks tilbake til den morsomme jobben jeg vanligvis har! Utfordringen min er ikke at det er mer å gjøre i disse dager enn normalt. Jeg liker bare ikke å henge etter.. (Er vel den kontrollen som er på vei til å glippe og det liker jeg dårlig..)
Men, med så mye gøy som skjer rundt meg om dagen kan man ikke sitte ned å bli stresset over småting.
Danseskjema går unna, og vi venter ny bestilling på fredag og neste uke. Denne gangen dobbelt så mange som sist :) Så jeg pakker og sender nesten hver dag.
Videre skal vi på sørlandske lærerstevne neste uke, å stå på stand. Der skal vi få dele vår historie og forhåpentlig også inspirere mange til å bruke verktøy for å observere og gjøre seg tanker om de minste.
Så kommer det et foredrag på barnehageledermøtet til Montessoriforbundet. Det blir veldig spennede å snakke til de som er like opptatt av tidlig innsats og tilrettelegging som det vi er.
Og ikke nok med det, men jeg har jo denne skolen jeg skal følge opp, så her er det bare å henge i for å følge med i svingene :)

Mer Frankrike!

Mitt drømmehjem!

Flere dager har gått, og vi nærmer oss slutten av ferien for denne gang.. Det går så fort! Vi har gort mye og lite på kort tid.. Men kunne nok, som alltid, trengt en uke til for å virkelig fått roet ned. På tirsdag var vi i Antibes og besøkte Great-granny. Like flott by som alltid! Vi benyttet sjansen til å stikke innom Picasso museet, og alle barna var fascinert av kunsten. Både malerier og skulpturer. Jeg fikk gått på markedet og gjennom de små trange gatene som minner om romaner fra tidlig 1900-tall. Det er noe med stemningen..!
Det bades fortsatt mye! Jeg tror alle føler seg frie og avslappet og bør ha nok ladet energi til å gå siste måneder før jul i møte.

Det er ikke like varmt når det er overskyet, litt skyer, så i dag tok vi turen til St.Tropez. Veldig hyggelig by, men ikke like sjarmerende som Antibes. Holder en knapp på den! Det er klart det er stas å se alle båtene og regattaen, og gågatene er fine, men det er i overkant mye styr for å komme seg rundt og dit. Tenkte jeg skulle slenge inn litt bilder fra de siste dagene, en kort oppsummering. Imorgen skal vi nemlig bare nye siste dag, og gjøre oss klare til avreise tidlig lørdag morgen.
Glemte nesten å si at men selvfølgelig reiser ens erend inn til St.Raphäel for å kjøpe is til dessert.. Der er det alle smaker og farver(!) du kan tenke deg på isen. Skjønner at det er heaven for de som er glad i god is, og for de som er glad i sterke søtluktende farver. Må si at den blå smurfeisen smakte som den luktet og så ut... Den rosa også.. Men, Hermine var fornøyd og det er jo bra! De store er mer selektive og det nok godt å vite at de på et tidspunkt kommer til fornuft :)

Vi var på det lokale markedet i går, og ikke at det var så spennende, men vi plukket kaktusfiken eller hva det heter på vei tilbake. Det var så fin plante, og pappa sa de kunne spises. Vi har den vel ennå bare stående på bordet i frykt for å fa noen av alle de tusen bittesmå tornene i fingrene, eller i værste fall munnen.. Men er den ikke fin? ->

Agay!

Kveld nummer 2 i fantastiske Agay! Sol og varmt, rolig og hyggelig! Det er sånn det skal være når familien skal samle krefter etter en kort, men effektiv høst! Jeg sitter fortsatt i t-skjort ute mens jeg venter på at Christian skal komme hjem fra løpetur. Finnes det noe mer avslappende enn å høre bølgene slå mot stranden?
Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger barna har badet alt. Det er fordelen ved å på på stranden..! Jeg velger å tro at de har det supert! (De sovner som stener uten for mye om og men, så de få r brukt seg i alle fall..)
Vi har heller ikke klart å bli alt for solbrendte, så det er håp for en dag i solen i morgen også :) Morgendagen skal forresten tilbringes i Antibes! Hovedsaklig skal vi besøke Great-Granny, men vi skal nok sørge for å lege inn litt ekstra tid så jeg får tilfredsstilt mitt behov for marked, gamleby og atmosfære! Det er noe med den byen!
Barna er så heldige som har onkel William som gidder å leke, og som underholder med diverse konkurranser med premier som is og annet godt. Konkurranseinnstinktet til enkelte mangedobles, så å innse at dette er lek og gøy kan sitte litt langt inne :P Det ble ikke noen is da, for Christian og jeg ødela konkussansen ved å hoppe lengre og laste nærmere målet.. Kanskje like greit? Skulle likt å se de som ikke fikk premie..!
Nå brytes stillheten av den løpende helten i familien.. Han kompanserer selvfølgelig med et glass champagne, og kvelden skal ganske snart avrundes. Klar for en ny og opplagt dag i Antibes!

La barna sove!

Jeg håper alle som har barn i barnehavealder har lest artikkelen i Aftenposten idag og/eller innlegget på Barnehage.no om barns søvnbehov! Det er en fantastisk støtte til oss som jobber knllhardt hver dag for å få lov til å legge barna til å sove. Særlig når de nærmer seg 3 år er det mange som kutter ut soving om dagen, og hvis de til nød får lov, så er det kanskje greit med 1/2 time eller 20 minutter.. Det er jo sprøtt! La barna få komme så vidt ned i den dype, gode søvnen for så å vekke dem igjen med en gang.. Mer skade enn nytte spør du meg. (Eller gjerne flere av oss som holder på med det der..!)
Vi innførte for noen år siden hvilestund også for 3-åringene. Vi opplevde at de hadde lange dager og var nokså tappet for energi mot slutten av dagen. Ingen heldig situasjon for hverken de som skal bruke all sin kapasitet på å lære sosiale koder eller de som skal engasjere disse. Det var større uro siste del av dagen, og det krevde utrolig mye mer av både barn og voksne og få til hyggelige samspill.
Vi legger barna på tepper, slukker lyset og setter på rolig musikk eller lydbok. Noen sovner og de trenger det, andre hviler. De faller til ro etter ca 10 minutter, men så klarer de også å slappe av i hvertfall 45 min. Denne tiden reduseres etter jul, men vi holder fortsatt fast på hvilingen.
Forskjellen på ettermiddagene er markant!! Og her får vi den støtten vi trenger! Håper at det er noen som setter lit til forskning og ser verdien i å la barna få den hvilen de trenger.
Det atde ikke sover om kvelden er vanesak.. Jeg vet at den vil komme opp i denne diskusjonen. Og selv mener jeg av erfaring og samtale med andre at det er ikke lengden på sovingen/hvilingen som er avgjørende, men tidspunktet.
Tenk deg å ha barn som er så stuptrette at de sovner over maten i barnaheven, men som foreldrene nekter oss og legge fordi de skal sovne fortere om kvelden... For en kvalitet det barent har på dagen sin.. Jeg sier ikke mer..!
Det er sikkert heller ikke uten grunn de hviler midt på dagen i sydligere strøk, og er våkne litt lenger. Set ikke ut til å skade hverken voksne eller barn det.. Vi kan jo tenke litt på det :)
Og a pro pos, så er det leggetid her i heimen akkurat nå! GOD NATT!

Bursdag og klar for ferie!

Da har roen senket seg, og nesten alle barna sover. Vi skal opp om ikke så lenge igjen.. ca kl 0400.. Men det er det verdt for å få en tilnærmet hel dag i Frankrike imorgen! Jeg gleder meg så sykt som de ville sagt her hjemme! (er man kul, så er man kul..!)
Vi har hatt en utrolig hyggelig dag, først bare Hermine og jeg, og så med gradvis påfyll av barn utover dagen. For de som ikke vet, så ble Lille Gull 4-år idag, og de skulle jo ikke gå upåaktet hen. Jeg skulle være grei mamma, og spurte hva hun ville ha til middag; -Godteri! -Men før det da? -Muffins! -Men jeg mener varm og sunn middag.. -Muffinsene er jo litt varme! Jajaja.. Den diskusjonen var det ikke håp for. Hun spiste godteri til middag hun, og muffin først. Hun trodde det nok ikke helt selv, og lurte på hvorfor jeg ikke forsynte henne med pasta som de andre fikk. Priceless uttrykk i den lilles ansikt :) Og enda bedre, ingen kommentar fra de store.. Hehehe.. Hvem hadde det morsomst med denne vrien? ;-P

Her er det vi skal tilbringe den neste uken, og jeg kjenner at jeg ikke kan komme fort nok nedover. Det er noe eget med atmosfæren, roen, luktene.. Bare det å VÆRE når man er der er den beste følelsen jeg vet. Jeg trenger å bli ordentlig voksen ,for jeg har alltid sagt jeg skal ha et hus der nede når jeg blir voksen. Og siden jeg fortsatt ikke har det, så.. er jeg vel ikke helt voksen..(?) Det kommer! Nå skal jeg følge de andres eksempel og gå å legge meg. Klokken ringer så alt for tidlig i morgen...
God Natt!!

Nå blir det styr på økonomien!

Dag en og to av første runde på BI er gjennomført. Jeg orket ikke å skrive igår, for hodet mitt var fullt.. Det kom verken noe fornuft inn eller ut etter kl. 17.00 i går. I dag er det der imot bedre. Kanskje fordi jeg skjønner noe mer enn da jeg begynnte igår, eller fordi jeg er i en så kalt drive. Du vet når man er i gang med noe og føler at det bare er å flyte med så går alt bra.. I hvert fall greit :P
Økonomistyringen har jeg nok fått et litt annet syn på, det er jeg ganske sikker på. Resultatregnskap, kostnad og balanse også. Kan ikke med hånden på hjertet si at jeg skjønner alt, eller er klar for å lage disse på eget initiativ, men jeg klarer å skille noen tall fra hverandre. Og det er en begynnelse. Jeg skal øve masse! Eksamensoppgaver på stranden er et alternativ, men vi får se ;-)

Det er noe eget når man får en foreleser som er SÅ engasjert og som formidler på en måte som gjør at man ikke føler seg dum når man ikke forstår. Han ramser opp masse og sier han regner med at vi forstår. Stiller sp. mål og før noen får sagt noe om at vi kanskje IKKE forstår, sier han; "jeg vet dere ikke skjønner likevel, så jeg skal gi dere noen gode eksempler". Og så får vi det, og så forstår vi mer! Mye er ikke så vanskelig, og annet er litt mer komplisert.. (for de som ikke synes økonomi er ustyrtelig festlig..)

Jeg kjenner at jeg gleder meg til neste runde. Håper bare at jeg har skjønt litt mer, og har fått gått gjennom noen oppgaver.

Ny uke - Ny på BI

Helgen er snart omme, og vi har igjen hatt en travel helg.. Vi får det til hver gang.. :P Men mye hygge da! Hvem kan vel klage på to bursdager på rad?? Så nå sitter vi og puster ut, og lader opp til endag en uke med mye innhold. Jeg skal ha min første skoledag i morgen på BI, og kjenner at jeg gru-gleder meg ganske mye! Jeg har nemlig kikket på pensum............

Det er ikke bare det at den boken ser litt vanskelig ut.. Men det kommer jo kompendier i tillegg, som vi får utdelt på skolen. I første omgang bare 3 kompendier av ca 39 sider hver som skal brukes på de 2(!) første dagene, og så kommer ganle eksamensoppgaver som skal gjøres til neste runde med skole i oktober. Tror etterhvert at det blir litt tyngre bagasje på vei mot rivieraen om en uke! Hvis jeg er heldig skal jeg nok få noen forklaringer ut av pappa. Jeg må bare få et forhold til hva jeg ikke skjønner først så vi har noe å snakke om.

MEN, jeg tror det blir veldig nyttig! For hvis det jeg har kikket på så langt er noe jeg burde vite i min daglige drift av barnehaven er det klart at det er på tide med et kurs :P
Jeg har alt vært inne for å legge inn informasjon om meg selv, som vi alle måtte, og bommet på første runde. Så nå ligger det dobbelt med bilde, og det går ikke an å slette.. Så hvis noen kan BI´s "itslearning" så rop ut!