Dårlig samfunnsøkonomi?

Debatten raser rundt strammere budsjett for barnehavene i 2013, og dermed færre voksne pr barn. Det er ikke andre steder å kutte i sektoren. Innkjøp av materialer er alt skåret inn til benet, og utgjør dessuten ikke de store summene på lik linje med lønn. Det er der det går. Mange barnehaver ser seg nødt til å slå sammen styrerstillingen, så én styrer har ansvar for fler barnehaver. Kan hende det går bra hvis vi ser på det rent administrative (ser likevel for meg MYE ekstra jobb..), men hvis vi ser på personalansvar-siden eller kjenne-barn-og-foreldre-siden går det ikke like bra vil jeg påstå. Relasjoner forsvinner, og de relasjonene skal i utgangspunktet være med på å skape kvaliteten vi roper så høyt etter.

Jippi! Vi har full barnehavedekning (har vi det..?). La oss snakke kvalitet! Hvordan skal vi sørge for at innholdet blir bedre, og kvaliteten heves? Jo; vi snakker en hel del om innhold i rammeplanen, fagområder og kompetanseheving blandt barnehaveansatte. Og så slenger vi på et budsjettkutt til slutt... Hva skjedde? Og hvordan i all verden kan vi i praksis gjennomføre alle de fantastiske planene når det rett og slett ikke er hender nok til å få hverdagen rundt.?

Ingen av oss som jobber med barn tenker at det er spennende å bruke hele dager på å passe barn. Vi ønsker jo så sårt å gi dem så gode muligheter som mulig innenfor hvert deres potensiale. Ingen tar bachelorgrader for å være barnevakt. Vi vet hvilke muligheter som bor i barna og hva de kan oppnå med riktig stimulans og tilrettelegging. Derfor brenner vi sånn for yrket vårt!

Vi ser hva vi kan gjøre med TIDLIG innsats i barnehaven. Vi ser forskjellene på de som får hjelp når de er 2-3 og de som får satt inn hastetiltak siste halvår før skolen. Det er en verden av forskjell. Barnehaven er en unik arena for å gi barna tid og ro til å finne det beste i seg selv. Det er ikke press fra lærer eller medelever på planer som skal rekkes over eller konkret sammenligning med andre i klassen. Det er bevist og forsket på; lettere å sette inn tiltak når de er så små som mulig. Denne vent-å-se holdningen er heldigvis mer og mer på vei bort, men den eksisterer fortsatt. Og det er skummelt!

Gi oss i barnehaven det vi trenger av hender, tid og midler, så skal dere se at det på lengre sikt vil spare samfunnet for ganske mange utfordringer, problemer og ikke minst penger. For det er det som er viktigst, er det ikke? Penger..
Jeg er kanskje ikke helt opplyst, men er det så dyrt å drive barnehaver at det heller kuttes der, for så å kunne bruke pengene på de utfordringene som dukker opp sent i barneskolealder/ ungdomsalder? Det kan da umulig være særlig god samfunnsøkonomi?
Og god behandling og respekt for små mennesker er det i alle fall ikke!

Vi jobber etter retningslinjer som skal sikre at alle har med seg en viss andel gode holdninger og kunnskap når de kommer på skolen. Vi opplever at mange barn jobber mye hjemme, og foreldrene er særlig opptatt av tall og bokstaver. Disse barna kan det de skal til skolestart og mer. Så er det de foreldrene som ikke er så opptatt av dette, og da ofte heller ikke barna. Det er klart at de stiller til skolestart med helt andre forutsetninger enn de andre. Her har vi en fantstisk mulighet i barnehaven til å gjevne ut denne forskjellen. Vi kan fokusere på de enkelte barna der det er nødvendig. Om det er de som trenger språkhjelp, sosialkompetanse-hjelp eller andre typer hjelp. Det er dette vi kan Vi som er utdannet til å jobbe med barn.

Vi gjør virkelig vårt beste, og det er ikke motiverende å stadig kjempe for å ha nok tid å hender til yte det vi vet vi bør og vet vi kan.

Ikke tiltrekker det særlig mange nye barnehagelærerstudenter heller vil jeg tro. Og da får vi heller ikke bukt med mangelen på pedagoger, og så er vi fastkjørt i en dårlig sirkel.

Men nok mennesker i første omgang må vi ha! Så kan vi rekruttere til studiet, for da kan vi skryte på oss en fantastisk givene, hyggelig og utfordrende arbeidsplass!!
Det er jo det den egentlig er!!

Kunst på høyt nivå!

Tenkte jeg skulle legge ut litt bilder fra de siste ukenes kunst arbeid. Barna lager så mye fint at det nesten er synd å ikke vise det frem.

FantasiPingvin

Vi har hentet inspirasjon fra Eric Carle som leker med farver, og laget glade pingviner.

Kunsten henger til syne for alle som vil ta en titt

Så har barna latt seg inspirere av sneen, og klippet og limt. Hvit maling og hvite perler blir fine kombinasjoner, og sammen med blått glitterark blir snemannen et kunstverk.

Mer insirasjon var å hente etter at alle barna har vært på ski i tur og orden. Både langrenn og alpint. Med forskjellige tekstiler og materialer kommer det til liv små figurer som speiler hvert barn. Noen har langt hår, og andre ekstra lange ski. For det får man når man blir større!

Disse henger godt synlig for alle som kommer inn i hallen i 2. etasje.

Ny uke på vei..

Ny søndag ettermiddag. Ukene går alt for fort!
Vi har akkurat kommet hjem fra barnehaven alle sammen. Har vært innom for å desinfisere dører og annet, og vi har vasket alt av sengetøy, tepper, puter og dukkeklær. Uken som kommer skal ikke få bli noe i nærheten av denne. Jeg har aldri i mitt liv vært med på en sykdom som man omtrent kunne stå å se gikk fra den ene til den andre. Heldigvis har vi sluppet unna hjemme hos oss! Omgangssyke er det verste jeg vet!

Nå er det straks middagstid, og det trengs for å legge gode planer for personalmøtet imorgen. Vi har gjort om på rutinene, og skal imorgen bare ha møte med 1.etasje. Altså 1- og 2-åringene. Dette har vi gjort for å få mer konsentrerte møter som er mer effektive for den enkelte gruppe. Og så har vi et genuint ønske om å kunne være med på diskusjoner om de forskjellige planene og målene som blir satt for de små.

Barnehaven er en helhet, og derfor ønsker vi at vi skal kunne være et bindeledd mellom oppe og nede. Det er så lett at man lever i sine egne hverdager uten innsikt i hva som skjer ellers i huset. Jeg vet selv hvordan det er når det kniper opp, at jeg ikke har tid til å kikke innom nede.
Bare fordi jeg har lyst til å følge med, og beholde den daglige kontakten.
Jeg skremte meg selv litt da jeg fant ut at jeg ikke kjente alle de minste.. Nå gjør jeg det! Men det er så lett at hverdagen bare går sin gang på rutine. Jeg får ikke sagt det nok!

For å være over middels god, tror jeg at den lille ekstra innsatsen og det ekstra samarbeidet er avgjørende. Jeg tror det hever kvaliteten på tilbudet pga bevisstgjøring hos alle.

God snart ny (og frisk!) uke!

Engelsk i Barnehaven

Engelsk i barnehaven er blitt mer og mer populært i barnehaver rundt om kring. Vi har jobbet med engelsk i barnehaven hos oss så lenge jeg kan huske, og har blitt fortalt. Det er en enkel grunn til det i utgangspunktet, og det er jo fordi Davina er engelsk (og opptatt av språk). Hun har hele tiden ment at barn er sensitive for å lære nye språk mens de er i barnehavealder. Det viser seg at hun har rett! Igjen..!

Her kan dere lese intervju med henne fra barnehaven. Det er ca 3 år gammelt.

Barn som lærer et annet språk tidlig blir mer bevisst på sitt egent språk gjennom oppveksten, og de har også lettere for å lære flere språk siden.
Vi ser i arbeidet med engelsk, som selvfølgelig ikke er arbeid men LEK, (...) at de som har utfordringer med morsmålet ofte har godt utbytte av å være på lik linje med de andre når det kommer til engelsk. De fleste snakker ikke engelsk, og har ikke noe forhold til språket fra før, og alle stiller likt. Det er en fin måte å få frem positive sider hos de som ikke alltid får vist seg i felles stunder. De blir også mer bevisst sitt egent språk, og hjelper dem i utviklingen av dette.
Det er gammeldags å tro at barn må lære ett språk skikkelig før de kan lære et nytt.

Vi leker mye med språk hos oss, og det er så hverdagslig at det kommer inn i de aller fleste sammenhenger på et eller annet vis. Det kan være samlingsstund, lunch, påkledning eller under andre hverdagsaktiviteter. Det er viktig at de voksne er bevisste sitt språk også. Vi er gode forbilder, og vi setter en standard for hva som er godt språk.
Nå er vi nok over middels opptatt av språk, men jeg mener det er utrolig viktig å kunne bruke språket på en god og hensiktsmessig måte. Hvordan går det hvis språket kommer til kort? Får vi ikke da andre utfordringer på slep..? Og hvis mangler i språket gjør at barn får utfordringer i sosiale samhandlinger hva skjer da? Da baller det gjerne på seg.
(Det kan selvfølgelig være i motsatt rekkefølge også; Hvis du har sosiale utfordringer, utvikler da språket seg som det skal? Får barna nok stimuli til å få gode språklige relasjoner?)
Disse to henger så tett sammen, at de burde ikke sees som to separate områder når vi jobber med utfordringer på den ene eller andre enden av tema. Og hvis vi dytter inn den emosjonelle delen av jobbingen, så har vi det ideelle triangel. Man bør så absolutt se alle disse i sammenheng når man legger planer for tiltak eller annen jobbing spesifikt med barn.

For å komme tilbake til engelsken, så er det nå, akkurat ute en bok som Davina har vært en del av. Der har hun delt sine erfaringer fra direkte jobbing med barn og engelsk. (Jeg sier jobbing, selv om jeg vet at alt er lek og sånn, men vi jobber jo tross alt med barna..!) Hun har hatt engelsk på dagsordenen i barnehaven lenge, så det blir spennende å se hva som er omtalt i boken.
Den kan kjøper her. Jeg skal lese den så fort jeg har den i hende, så skal dere få en oppsummering av innholdet. Jeg gleder meg!

Boklansering "Sosial Kommunikasjon"

Jeg velger å avslutte en hektisk dag med å oppsummere gårsdagens begivenhet. Vi var jo på lansering av boken til Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen, Sosial Kommunikasjon. Lanseringen fant sted på Josefine på Majorstuen. Et lokalevalg som brøt litt med den ellers så strømlinjeformede sosiale medier/ sosial kommunikasjon gir uttrykk for. Jeg tror det var noe sånt som rundt 140 oppmøtte. Et fantastisk utvalg mennesker! Og ikke bare fordi vi var der altså..! De hadde valgt ut enkeltmennesker som har hatt direkte betydning for utforming av boken deres. Enten ved gode sitater, vinner av omslagskonkurransen eller gode førere for bruk av sosiale medier. Det virket som om de hadde et personlig forhold til den enkelte av de som stakk innom scenen for å si noen ord om eget bidrag. Flott gjort! Det var et hyggelig og spennende arrangement å være med på! Vi hadde en super opplevelse! Tusen takk!

Dette er helt tydelig to utrolig engasjerte mennesker, som virkelig brenner for det de holder på med. Og det utgjør jo en viss smittefare.. De har tatt høyde for og sett på mange aspekter for bruk og misbruk av disse nye mediekanalene. Det er mye god reesearch. Jeg vet ikke hvem de IKKE har snakket med, så.. Mye bra å hente med seg videre. Man kan jo velge om man vil dele deres begeistring for alt det er verdt, eller man kan velge å moderere seg litt. Jeg velger nok det siste. Om det er fordi jeg er relativt ny i gamet, eller om det er en eller annen form for litt "gammeldags" eller konservativ holdning, vet jeg ikke, men jeg velger å fortsatt ha min litt større del skepsis. (Min mann står for den mindre delen av den skepsisen..)

Det er kalrt vi skal fokusere på de gode tingene vi kan oppnå ved å bruke facebook, twitter og blogg eller annet, men vi må være klar over baksidene. Det er ikke alle som er like fornuftige og opplyste mennesker som bruker disse. Mange uten den nødvendige erfaringen til å tenke at de skal bruke mediet på en måte som gjør godt for sender og mottaker.
I en verden av selvsentrerte mennesker vil vi nok øke andelen litt, idet vi får mulighet til å vise enda litt mer av oss selv, og oppdatere status regelmessig om oss selv, og filtrere ut de fineste bildene av oss selv.. Mange er kanskje over den første perioden på facebook hvor det bare var bilder av skiturer, fest eller skrytebilder av de søte små, og kan oppdatere verden mer på meninger og debatt. Vi ser at den andelen øker. Men det kommer jo stadig nye! Og de skal også gjennom den første periode hvor de skal finne sin plass på nettet.
Så kan vi jo håpe på at vi får øynene opp for andre og deres liv med eller uten glamor eller utfordringer. Lykke til!

I bunn og grunn er jeg ikke så opptatt av hva andre har som oppdatering og hvor mange bilder det er av den nye bordpynten eller babyen som lager en ny lyd for hver dag, så lenge man ikke er dumme mot andre rett og slett! Det facinerer meg stadig hvor mye tid folk bruker på å irritere seg over andres oppdateringer. Og ikke minst hvor mye tid folk bruker på å kommentere andres teite oppdateringer. La det være..!

Jeg er utrolig spent på å lese boken og se om det er noen nyttige tips til hvordan vi kan bruke sosiale medier i vår hverdag på en positiv måte for oss selv, og for de som mottar våre budskap. Jeg er nysgjerrig på i hvilken grad andre bruker og forholder seg til mediene, og hvilken nytteverdi det har for den enkelte.
Hva er grunnen til at man lager en konto/ side eller annet man oppretter for å bli en del av et samfunn, som ikke lenger er fiktivt, men ganske så ekte?

Sosiale medier igjen

Ny onsdag, iskaldt, men nydelig ute. Da er det ganske deilig å sitte inne, selv om det innebærer HMS-årshjul og annet ..spennende... Har gjort klar Hermine for slalåm, og satser på at det ikke er like kaldt på Tryvann, eventuelt at det er mye plass i varmestuen :P

Dagens høydepunkt blir kveldens boklansering på Josefine. Cecilie Staude og Svein Tore Marthinsen er ute med boken Sosial kommunikasjon. Både Christian og jeg skal, og vi gleder oss veldig til endelig å se resultatet av arbeidet. Jeg gleder meg til å lese og få råd og innsikt i verden av sosiale medier. Da vi snakket med dem sent i fjor fikk de gitt oss det sparket vi trengte for å sette igang våre kanaler for å få vår fantastiske barnehave ut til alle de som er interessert. (Vår Facebookside er oppe å går!)

Vi har gått mange runder om hva som er meningen med å promotere seg på den måten det gjerne gjøres gjennom sosiale medier. Skryter vi av oss selv? Eller er det på den måten man idag skaper interesse og debatt rundt tema som opptar de forskjellige? For oss er det viktig å komme ut med det vi gjør, som vi synes er så bra, og håpe at andre kan dra nytte av våre erfaringer og ideer. Det er jo sånn at vi ønsker et barnehaveNorge med generell høyere kompetanse, gode pedagoger og assistenter (og nok av dem!!) og gode omsorgs- og læringsarenaer. Hvordan kan vi vite hva andre gjør hvis vi ikke får innblikk ideres hverdag? Vi kan nok ikke være prisgitt hva mediene bringer av "aktuelle" tema. Det er anderledes for oss som sitter midt oppi det, og skal få dagene til å gå rundt best mulig. Vi trenger hverandre.
Tidligere skrev man innlegg i avisen hvis man hadde sterke meninger om noe, idag skriver vi blogg, legger ut på Facebook eller Twitter. Der er raskere, og man får umiddelbar respons, og det er ingen som skal godkjenne og redigere innlegget. Ulempen kan vel være at det er så mange som nå yter sin mening at det er vanskeliger å finne frem til seriøse innlegg. Budskapene blir ikke like sterke som tidligere. Hvis ditt innlegg ble publisert i avisen var det det  alle leste.
Det er fordeler og ulemper. Jeg tror vi har godt av å få et bredere spekter på de samme sakene. Vi er nødt til å være litt mer tålmodige og litt mer aksepterende for andres meninger. Samtidig så kan vi plukke med oss det vi finner interessant, og la det andre ligge.
Det skaper et bredere fellesskap innen de forskjellige bransjene. For eksempel hos oss som driver/ jobber i barnehave, vi trenger å være fler som brenner for utviklingen og finne hverandre for å få den tyngden vi trenger for å bli hørt.

Tiltak vs omsorg (eller begge deler..)

Jeg har noen tanker og sp.mål som surrer rundt i hodet mitt om dagen. De omhandler de barna med udefinerbare utfordringer, og de som i første omgang blir plukket opp av Danseskjema.  Det handler om de som flyter litt rundt og for så vidt glir gjennom en hverdag uten problemer. Hvis vi går dypere inn i deres hverdag;
Ser vi dem nok bak alt som "skal" gjøres i en barnehavehverdag? Har vi tid til å være sammen med barna bare for å være sammen med dem og verdsette dem for den personen de er? Er det sånn at når vi oppdager et barn vi er usikker på, eller har den mavefølelsen jeg har snakket om tidligere, skal vi da lete oss frem til beste tiltak og satse på at det løser utfordringen? Og; når vi så har utført tiltaket og sett en viss fremgang; hva var det som ga fremgangen? Tiltaket eller den ekstra oppmerksomheten?

Nå som vi sitter i videre utvikling av danseskjema (det er alltid noe som kan bedres!) og snakker om hvordan vi skal gi råd og veiledning om tiltak, er det gjennomgående for oss å gi oppmerksomhet til området samtale rundt/ om barnet, den emosjonelle siden.
Av erfraring ser vi at de barna vi diskuterer på personalmøtene, (fordi de skaper undring hos de ansatte) bevisst og ubevisst får mer oppmerksomhet i ettertid. De viser seg også å "blomstre" i tiden etter. Er det på grunn av de små forandringene vi etterstreber å gjøre for dem i hverdagen, eller er det rett og slett fordi alle er ser dem på en annen måte?
Kanskje med mer respekt, kanskje man undrer seg sammen med barna, eller har noen hyggelige kommentarer på vei forbi. Av og til skal det ikke mer til for å gi et lite barn den ekstra selvtilliten som trengs for å ha en over middels bra dag.
Vi ser at de som plutselig får en venn har noe å glede seg til i hverdagen, og alt blir mindre problematisk og leit.
På toppen av det hele så lærer de bedre! De får en annen lærelyst og en iver til å bidra som de ikke har hatt tidligere. For en bonus! Er ikke denne verdt å strebe etter? Den ekstra lykken man kan gi et barn, og den glede og nytte det gir som voksen omsorgsperson.
Har vi ikke tid å vi TA oss tid! Det er deres hverdag og livskvalitet vi leker med, og det synes jeg er risikabelt hvis vi ikke vet hvordan vi skal gå frem. Det jeg vet alle kan uavhengig av bakgrunn, er å gi barn tid og oppmerksomhet. Det er ikke noe hokkus-pokkus!

Overtrett barn..

Hva er det med overtrette barn? Bør ikke de ha et STORT behov for å sove..? Det forundrer meg, og tildels irriterer meg, at det er så mye ..energi?.. i en barnekropp som er sliten. Det kan sette tålmodigheten til hvem-som-helst på prøve. Så da er det bare å ta frem alt man har av pedagog (?) i seg, og blande det med en stor del GOD MOR! Det er kjekt å ha på lager til tøffe tider!
Forståelsesfull er et stikkord som kan være nyttig, men dog like vanskelig. Når man sitter nederst i sengen og tror man har vært flink, tålmodig og gitt gode råd mot søvnutfordringer, og hun roer seg sakte men sikkert.. Er det helt klart nedtur når hun spretter dramatisk opp og har vondt i.. hjertet!.. Trekk pusten og tell til 10..! "Dette går bra, du må bare puste rolig og ligge med lukkete øyne. Det hjelper" Jeg trodde jeg skulle få inn et støt der.. Haha.. nei..
"Det er faktisk farlig å ha vondt i hjertet mamma..!!" OK, jeg innser at her gjelder det å ta henne seriøst. "Jeg kan holde deg litt i hånden?" "Ja"
-RO!

Det er nok en gang bevist at det å stå på krav for enhver pris er tøys.. iallefall her.. Det stjeler voksentiden, men er det ikke bedre innimellom at barna sovner raskere og fornøyde? (delvis fornøyd iallefall..)
Jeg tenker så ofte på hva de vil huske når de blir store. Og hvordan de vil huske meg. Det kan gjøre en litt myk til tider, men det er også greit! Innimellom. Det er ikke så mange eldre barn eller voksne jeg kjenner som holder på sånn fortsatt, så vi satser alt på at det blir folk av våre barn og!

Og hun sover..!! WOW! Hvem hadde trodd det? Jeg skal vel ikke bli for stolt ennå. Vi får se hvor lenge det varer. Men litt for godt til å være sant.. ;-P
Kanskje det er sånn når man har ventet 3 år på eget rom at man er klar? Håper det!

Første natt på eget rom?

Lørdag ettermiddag, og vi sitter en trett gjeng i sofaen. Hele dagen har gått med til å male ferdig, rydde og innrede Hermines nye rom! Hun er SÅ stolt. Så nå må vi alle stå pent utenfor døren og banke på. Og så må vi vente på svar selvfølgelig, før vi får komme inn.
Og nå gjenstår det å se hvor stas det er å sove på eget rom også. Vi har hatt noen samtaler om spøkelser på rommet, og vi er enige om at skyggene på gulvet og veggen kommer fra lampen, og lydene er kanskje noen som går utenfor..?
Det er nå i alle fall kjøpt inn en ekstra madrass for den av oss som er så heldig og få love til å tilbringe natten på nytt rom.

Deler av den gjengen ble plutselig våkne, da barne-tv tok en ny vending.. Hvordan lager man barn..? Eehh.. Hmmm.. sexing og tiss mot tiss.. Whaat? Store øyne fra 3-åringen gjorde at netflix er en god løsning for at de trette voksne skal få drukket opp kaffe og te før det skal gjøres en større innsats mot legging..! Puhh...

God Lørdag :-)

Danseskjema når fler..!

Danseskjema når nye høyder! Vi har hatt et veldig spennende møte med OsloBarnehagen om verdi og nytte av skjema. Det at skjema er kommet så godt ut blandt fagfolk at det har nådd kommunen er gøy. Det å diskutere og få lov til å legge frem noe vi tror så veldig på, og som vi ser har stor effekt, gir ny giv, og et løft til å stå på å jobbe videre.

Fokuset er lagt på nytten av å observasjon og ikke kartlegging. Det er observasjonene som er viktige, og mavefølelsen man får når man ser et barn i samspill med seg selv eller andre.
Jeg er genuint opptatt av at det er den voksne som tilrettelegger for barnet, og den voksne som i første omgang "fører barnet i dans". Målet er at de skal lære seg grunntrinnene først, og siden lære å føre på egenhånd. Men, det er vår oppgave å gi dem verktøyet de trenger. Noen mer, og noen mindre.

Skjemaet skal, som jeg har nevnt tidligere (og i mange sammenhenger) brukes som en indikasjon på hva de voksne kan gjøre for å bedre sitt samspill med barna. Dette gjelder like mye foreldrene som ansatte i barnehaven.
Vi ønsker, for de som vil, å bruke skjemaet som et utgangspunkt for foreldresamtaler. Vi ønsker at foreldrene skal vite at vi (og da vi som i mer enn én) ser barnet og har en formening om samspillet med den enkelte. (Alle på jobb ser alle barna hver dag! (I den gruppen de tilhører..) Det er en del av jobben, og føler man at man ikke gjør det, må man se rundt seg.) På den annen side, kan vi diskutere med foreldrene med samme utgangspunkt, i de sp.mål som blir stilt.
Er det forskjell hjemme og i bhg? Antakelig er det det! Og hva kan vi lære av hverandre for å gjøre hverdagen så god som mulig?

(det ligger nå link til en bloggside som skal oppdateres på skjemaet på forsiden)

Når vi fyller ut skjema gir det oss som voksne noen tanker rundt det enkelte barn. Når vi sammenlikner og legger sammen alle skjema på ett barn, får vi noen interessante diskusjoner rundt det vi kaller "gråsone-barn". De som ligger litt på kanten, som vi ikke er helt sikre på.
Og bare det at vi tar opp diskusjonen, og gir dem bevisst, eller ubevisst, mer oppmerksomhet, kan endre usikkerheten til sikkerhet.
Han trengte bare å bli sett. Her er det ikke noe galt. Eller; Her trenger vi hjelp utenfra. Ingen av oss kommer videre med enkle tiltak.
Det er ikke nødvendigvis tiltaket i seg selv som gjør en forskjell, men fokuset.

Og så til alle dere som lurer på hva tiltak innebærer;
Et tiltak betyr bare at man bevisstgjør seg spesifikke handlinger. Det er ikke synonymt med å bli tatt ut i gruppe, jobbet en-til-en med eller få noen annen form for spesialbehandling. (I den grad vi kan si det sånn. Alle ønsker vel på sett og vis spesialbehandling. Så lenge det ikke til negativ oppfattelse..)
Det trenger ikke være mer enn at man fokuserer litt ekstra på øyenkontakt når man snakker med et barn, eller viser litt mer tålmodighet under en samtale. Det er ikke så skummelt!

Dette kunne jeg snakket om i evigheter, men nå venter sengen, og det som håpes å bli en god natt påfulgt av en lang morgen!

Så er første personalmøte i år overstått. Det gikk raskt og smertefritt vil jeg si. Alle er oppdatert på HMS, etter at jeg har fått ny giv på dette spennede området (..) etter flott kurs hos PBL og BHT :D Så nå er det bare å satse for fullt på at spennede innhold og gode dager venter store og små hos Davinas! Vi har gjort endringer i personalmøtene etter tips plukket opp på møte med NMF rett før jul. Vi deler møtene etter grupper så vi får litt mer intens og konstruktiv jobbing når vi møtes. Gleder meg til å se hvordan det fungerer! Alle er positive, så da kan det jo ikke annet enn å gå bra!

Spennede ny dag venter imorgen, med alt fra snekkerbesøk i heimen, til mange barn i barnahaven som ikke skal på ski pga kaldt vær, og div møter. Vi slipper kreativiteten til og så får vi en toppers dag imorgen også!

God natt!

Prosjekt islykter er igang

Prosjekt isskulpturer/ islykter er igang!

Linda har vært så ivrig at hun var innom jobb på søndag for å forberede diverse frosne elementer, klare for barna til å ta del i undringen om vannets transformasjon til spennende varianter av is. Med og uten glitter og diverse.

Visste dere at glitter legger seg enten øverst eller nederst i koppen med vann? Ingenting i midten... Idag var det noen 5-åringer som fikk være med på første runde av eksperimentet. Det er spennede å forske og prøve ut noe nytt sammen med de voksne!

Man kan også fryse vann i en ballong, og se om den kan bli til en lykt når man sprekker den, og håper at den bare er frossen utenpå og ikke inni..!

Det må helt klart jobbes med.. Men.. har potensiale!

Seansen endte med at de fikk blande hver sin mugge med vann og konditorfarve, og fylle i melkekartonger. Det skal bygges!!

Danseskjema til St.Petersburg

Det er ikke så mye jeg vet ennå, men; International Society om Early Intervention Conference har valgt ut Danseskjema som et av foredragene. Og det jeg vet så, er at det er ganske stas! Det betyr faktisk at det er noen utenfor som liker og følger med på det vi gjør. Det og kunne sette både oss selv og Norge på kartet når det kommer til utvikling av pedagogisk materiell er jo ikke så værst er det vel?
Konferansen holdes i St.Petersburg i begynnelsen av juli, så det er nå bare tiden og veien for å få alt i stand.
Nå er det ikke direkte noe jeg skal jobbe med i den forbindelse, men jeg har en viss følelse av at det kommer til å innvolvere meg på mystisk vis likevel..;-)

Vi jobber aktivt med skjema i barnehaven og kommer til å trappe opp jobbingen, og involvere foreldre. (De som vil..!) Det er, som jeg har sagt før, et utrolig nyttig verktøy for å kartlegge de voksnes arbeid med barn. Hva gjør VI for å tilegne oss kunnskap og gode forhold til barna vi er sammen med 5 dager i uken? Ikke hva gjør BARNA for å tilfredsstille våre forventninger på forskjellig nivå. Det er klar vi har visse forventninger til hva barn skal ha tilegnet seg av kunnskap på hvert aldersnivå, men hvordan får de den kunnskapen? Og de som ikke har kommet dit vi `forventer`, hvorfor ikke? Og så, kan vi lære av hverandre når det gjelder tilnærming?
Jeg vet at vi generelt liker å holde kunnskap for oss selv. For tenk om noen andre brukte våre triks, og enda verre; tenk om de virket.. Jeg lurer innimellom på om vi er redde for å unyttiggjøre oss selv. Kanskje det er derfor vi er så generelt lite opptatt av å dele kunnskap..

For barnas del, som jo er de vi skal være opptatt av, så er det en fantastisk ting at tre voksne (eller gjerne fler) samtaler om hvordan det blir oppfattet. Bare det at de er sett og snakket om vil gjøre en drastisk forskjell i oppmerksomhet og innsikt gjennom hverdagen. Oppmerksomhet er en god kur for mange utfordringer!

Tidlig lørdag morgen..
Jeg synes det er tidlig iallefall, etter å ha vært vandt til å sove til 10 i ferien. Og når man drømmer hele uken om å få sove noen få timer lenger enn vanlig, er det stor nedtur når Hermine som vanligvis må vekkes litt over 8, ønsker å stå opp FØR 8.. :-/ Sikkert mange som synes jeg ikke skal klage på det, men det er noe med forventningene..!
Vel, det er ikke så mye annet å gjøre enn å begynne dagen nå barne-tv ikke svarer til forventningene. Her skal nok ikke skje annet enn rydding idag. Tror barna har godt av en rolig hjemmedag før diverse bursdag og annet imorgen.

God Lørdag!

Kardemommeby

Som reaksjon på kronikken til Sofia Jupither, i Aftenposten, som omhandler de skadelige påvirkninger som representerer høyre-ekstreme verdier: Jeg blir helt satt ut!

Jeg kan virkelig ikke fatte og begripe at vi skal analysere gode og hyggelige barnefortellinger fra ende til annen, for å se omfanget av skadelig påvirkning eller moral som er riktig i tiden. Vi vet det er gammelt, men hva så? I disse ´norsk kultur debatt´ tider er det vel ikke helt på sin plass å kritisere noe så forankret i norska barns oppvekst. MÅ vi ta et oppgjør med det som ikke er nytt og tilpasset dagens samfunn? Vi har ikke høye tanker om barna våre, dersom vi mener Kardemommeby og lignende vanskeliggjør deres verdenssyn?
Direkte skadelig sier hun. Tja.. Det blir da folk av folk flest..
Jeg mener.. skal vi som barn møtes av motforestillinger til den idyll de fleste av oss søker, fordi det er mest reelt? Kan ikke barn være barn og kose seg med hyggelige fortellinger om strenge damer som holder sjuskete menn i ørene til de får skikk på seg selv? Kan vi ikke le av karakterene uten å analysere dem og klage på at de ikke er politisk korrekte..

Jeg tror barn idag har godt av å se det vi kanskje ser på som gammeldagse verdier. Roligere tempo har ingen vondt av. Det er alt for mye stress blandt barn. Snille mennesker som vil hverandre godt. Er det ikke det vi streber etter at barna våre skal lære? Selv de som er utenfor har gode verdier og kan gjøre nytte for seg. Man trenger bare å bli sett.

Kan vi ikke bare plukke ut de gode tingene vi ser! Barn trenger å utsettes for myke verdier. Det finnes nok bøker som skal være ´riktige´ i tiden, med alle konstillasjoner av familier og kjønnsfordeligner, og alt man skal ta hensyn til og alt barn skal forberedes på, og det er også bra.
Men ikke ta fra oss det trygge, hyggelige som vi har så behov for, og som er like gjeldene idag som da!

Etter gjennomført første uke med tre dager på ski, er vi ganske fornøyd med oss selv. Det har vært utrolig vellykket! Alle barn og voksne er fornøyde, og gleder seg til neste uke. Hermine var særlig fornærmet idag over at hun ikke skulle på ski.. Det var ingen forståelse for at hun må vente en uke før neste runde. Og på tross av bursdag etter lang dag i barnehaven igår er hun i et veldig godt humør, og ikke så sliten som jeg hadde fryktet. Det lover jo godt :-)

Nå er det snart slutt på første uke med, om jeg får si det selv, velfungerende planer og rutiner. Dagene går av seg selv, og det er så deilig! Så er det bare å få siste rest på plass til personalmøtet på mandag, så skal vi få tyngde inn i innholdet i hverdagen også.
Jeg liker uten tvil hverdagen best. Selv om jeg gleder meg veldig til helg når vi næmer oss slutten av uken, gleder jeg meg mest til hveradagen er tilbake.

Sitter hos frisøren og blir skjemt bort.
Deilig te og sjokolade :) Skal ikke så mye til! Den egentiden er så viktig og jeg skal absolutt bli flinkere til å sette pris på den! Er ikke akkurat i overflod hjemme hos oss.. (Og så kommer den ikke av seg selv.. Jeg vet det..!)

Gleder meg til en kopp kaffe (håper te egentlig..) med en gammel venn jeg ikke har sett på lenge, før arbeid venter hjemme. Mer hms, og mer planlegging. Som faktisk har bltt morsommere nå som jeg ser at det funker, og gir resultater!

God onsdag!

Vellykket skikurs - dag1

Hermine på vei opp til Kollentrollet

Første runde med langrennsglade barn og voksne inntok idag anlegget i Holmenkollen. Alle fra 3-åringene til 5-åringene hadde hatt en kjempeopplevelse og kom tilbake med store smil og glede som varte resten av dagen. De voksne var imponerte over barnas iver og etter hva jeg så, hadde de hatt det like gøy som det små!
Det blir gøy å følge utviklingen til de forskjellige! Med så dyktige voksne på ski som vi har, vil jeg tro at det blir bare morro. "Vi skal fremme skiglede, og så får noen andre ødelegge den" sier Christian. Jeg er så enig :-)

Imorgen er det alpint som står på programmet. Da skal barneanlegget i Tryvann sjekkes! 18 forventningsfulle barn og voksne..!

HMS..

En ny og innholdsrik dag er på vei mot slutten. Første del av dagen gikk med til HMS-informasjonsmøte med PBL. Det var et utrolig nyttig møte, og flinke folk i BHT. Det er jo ikke lite man skal kunne noe, og helst mye, om. Og den beste måten å oppnå økt interesse og gode resultater på de forskjellige områdene er å ha litt ekstra fokus på de forskjellige. Desverre er det som jeg ser det, ganske mye til slutt, når man bare skal ha litt mer fokus på mange ting. Men jeg skjønner poenget, og alle er selvfølgelig særlig opptatt av sine områder, og det skal ikke så mye til. Vi skal sette oss ned og se hvilke områder vi ønsker større fokus på. Og jeg skal få tid til å finne min rolle og lage min oversikt over hvordan det egentlig står til med diverse HMS hos oss.
Jeg holder for tiden på med å oppdatere alles permer med diverse skjema, regler, rutiner og instruker, og det er faktisk ikke såå verst arbeid. Jeg får godt innblikk, om ikke annet :-)

Jeg føler at alt går som det skal, og jeg får mer og mer oversikt over hele driften. Det er en god følelse! Og hvis jeg blander det med at vi har hatt dag 2 på rad med samtlige fornøyde kollegaer, så går dette riktig vei!

Salat etter middagen, pepperkaker med forbokstavene våre i kakepynt, karamellsaus med rosa strøssel og is med strøssel.. Hva mer kan man ønske seg? Jo.. jeg vet det; egenkomponert dans og sang!
Og når man blir kåret til ballets dronning når det jo toppen av lykke! <3

Super dag!

Første dag med nye lister gikk over all forventning! Jeg har vært så glad idag, og jeg tror alle andre har hatt en god dag på jobb også!
På tross av at jeg begynte dagen meg å komme for sent (trodde jeg) til et kurs, som viste seg å være imorgen, utvikler den seg bra! Har nå dobbeltsjekket og er ganske sikker på at jeg prøver kl 0900 igjen imorgen.
Jeg har vært ut og inn fra kontoret hver 1/2 time omtrent for å se at alle har det bra og at alle skjønner logistikken i planene. Det er ikke bare-bare å komme på jobb en morgen og skulle forholde seg til nye planer og nye aktiviteter. (Aktivitetene var ikke mine forslag denne gangen, men en minst like ivrig sjel som bruker helgene på å gjøre det beste for barn og ansatte. Davina!)
Jeg synes alle har gjort sitt ytterste, og det hat vært toppers! Takk!
Må jo si det er en litt rar følelse å komme ut og regne med at jeg trenger å styre et-eller-annet, eller forklare instrukser, og så går alt fint UTEN meg.... Det gjorde dagen min iallefall.
Er så deilig å ha tid til å tenke på enkeltbarn, og nye prosjekter uten å bli avbrutt :-)

Det å få brukt tid til å se hva det allmenpedagogiske tilbudet kan tilby er veldig spennende. Det er allerede kommet inn spennende tanker fra kollegaer og vi er virkelig på vei til noe supert! Det bobler over av giv og engasjement og man kan ikke annet enn å bli glad!

Satser på en ny dag med nye gode muligheter imorgen. Første runde med barna på langrennskurs. Vi skal kjøre opplegget selv, så det blir spennende! Har klokketro på min mann og våre kollegaer! (Alt med ski er av en eller annen grunn enklere enn det meste annet.. hmmm..)

Håper på at kvelden blir rolig og avsluttes tidlig. Skjønner dog at jeg må vente litt, da det lages hemmelig romantisk et-eller-annet på kjøkkenet.. Hvor mye galt kan man gjøre som 8-åring? (Eller er det mindre avskrekkende å tenke hvor mye hyggelig..?)

Den kjipeste delen av hele årets arbeid er gjort. Enn så lenge.. Alle rutiner er sendt ut til samtlige, og bør gi en indikasjon på hvordan det skal gå rundt i hverdagen. Vakter og oppgaver er fordelt best mulig! Håper jeg!
Da er det bare å se frem til en uke med intens HMS oppdatering. Det er igrunnen greit synes jeg, for da får jeg ordentlig oversikt over alt. Og oversikt det liker jeg. Noen (kremt Christian...) mener kanskje at jeg har et visst kontrollbehov.. Men det kan ikke være tilfelle.. (??) Liker bare å vite hva som skjer rundt meg :-)

Jeg gleder meg til en uke full av aktivitet og mye jobb, men som jeg føler jeg har kontroll på. Håper å et tilbud på litt diverse som skal gjøres hjemme også. Håndverkere er som kjent ikke de raskeste, men har god tro på disse. (De har til imorgen...) Det er så deilig å ha det ordentlig rundt seg. Blir helt sprø av alt som bare er halvveis..!

Ny natt venter, med så langt alle barn i hver sin seng. Hermine har fått ny, og krysser alle fingre for at det skal hjelpe til å holde henne der!

Kortvarig lykke.. Hun sov noen timer, og så ville hun leke. Som den gode mor og pedagog jeg er.. så fikk hun det.. Egoistisk kanskje, for jeg ville så gjerne rydde ferdig, men også med tanke på at hun kanskje etter en liten stund ville sovne lettere og uten alt for mye diskusjon. Vi hadde det faktisk ganske hyggelig i en times tid, og nå ligger vi i sengen begge to. Hun gjør en ærlig innsats.

Vi må vel sove godt hvis vi skal orke å bli med Christian på ski imorgen. Siste innspurt for Hermine, før det er skikurs i barnehaven til uken. Kan hende vi alle sover godt, og hele natten i egen seng imorgen?

God Natt :) (håper jeg)

Uken som gikk

Lørdag kveld, og nesten alene. Hvis jeg ser bort fra Hermine som ligger og sover med alle klærne på. Vi skulle nemlig kjøre Christian til den årlige guttemiddagen, og da sovnet hun selvfølgelig i bilen. Det pleier å være lite lurt med tanke på legging en time senere, men nytt av denne gang er at jeg faktisk kunne bære henne inn, og hun sov fortsatt! Det skjer jo aldri! Hun var forresten våken i 30 sekunder, eller no´, og var misfornøyd med å være hjemme når vi skulle ut å gjøre noe, men hun sovnet med en gang igjen! Jippi!

Det gir meg litt tid til å reflektere over uken som gikk, i rekordfart. Kanskje fordi den bare hadde 3 jobbdager? Vi var tilbake der vi slapp før jul, med forhøldsvis mye fravær blandt de voksne, men med en ny giv og høyt engasjement blandt alle andre. Merker at det er deilig! Vi er klare for å gjøre tilbudet til barna enda bedre, og vi synes det er gøy. Nye planer for både tur, og kulturdelen av barnehaven ligger delvis klart.
Det blir museumsbesøk og systematisk arbeid med diverse tema. Jeg skal komme tilbake til alt når vi er igang.
I uken som kommer begynner vi skikurs for alle som vil. Både langrenn og alpint. Vet ikke om det er barna eller de voksne som gleder seg mest, men bra og gøy skal det bli!!

Hermine er igång med favorittsyssel om dagen; bokstav-sortering

Egentlig burde jeg vel sittet og gjort siste finish på dagsplaner og arbeidstider, men det må vente til imorgen. De er for så vidt ferdige, men en par utfordringer står igjen. Alt går jo ikke opp av seg selv, når det en del deltidsansatte. For det er ikke sånn at for eksempel 2 deler en stilling.. Tenk så lett det hadde vært! (Det er lov å drømme litt innimellom..! Og.. jeg vil ikke bli dømt pga drømmene mine :P )
Men, dette går opp hvert år, og det gjør det i år også. Det er bare slitsomt mens man prøver å tenke og være smart :)

Jeg får vel gå tilbake til rydding etter dagens ommøblering. Det gjør seg desverre ikke selv.. Det dukker opp så mange små-ting som ikke hører til noen steder. Og det rare er at de hadde et sted før ommøbleringen.. (Grunnen er vel at de var strategisk plassert et sted for å ikke synes.......) Jeg kaster! Og håper at ikke noen savner noe av betydning.

God lørdag!

Dagen før dagen

Så sitter vi i sofaen igjen, og lurer på om ikke vi bør legge oss.. Det var brutalt å stå opp idag, for å si det mildt. Og enda var det ikke på langt nær så tidlig som det må bli imorgen. Vi hadde en forholdsvis tidlig frokost, iallefall en time tidligere enn den siste uken. (ingen kommentar Christian!) Dagen har vært tilbrakt på jobb, for å få det meste istand til storinnrykk imorgen tidlig.

Jeg liker igrunnen å pusle rundt på jobb, og få alt i orden sånn jeg vil ha det.

Vi har til og med snakket planer og nye rutiner. Det er alltid rom for forbedring! 

Vi har et fantastisk team med oss, og jeg gleder meg til å sette igang! (selv om jeg skal ikke legge helt skjul på at en uke ferie til ikke hadde vært å forakte!)

Vi har gjort små justeringer i teamene og vi har veldig tro på at det skal fungere supert! Alle er positive så langt, og satser alt på at alle har hatt en fantastisk og fredelig romjul!