Holdninger. Hva er det? Og hvordan får man de "riktige"?
I teorien ikke så vanskelig; Hvordan vil vi selv bli behandlet? Evnt hvordan vil vi oppleve at våre egne barn skal ha det i hverdagen?
Ønsker vi for våre barn at de skal løpe rundt og klare seg selv.. Til en viss grad; ja. For det er jo selvstendige individer vi prøver å oppdra. På den annen side; nei. De skal ha engasjerte voksne rundt seg, som er genuint opptatt av barnas beste. Voksne som er på jobb for å gi barna en god hverdag, og gode opplevelser som skaper trygghet til å utvikle seg til sitt beste jeg.
Jeg sier ofte at vi skal være med barna slik vi ønsker at våre egne barna skal ha det.
For meg er det en hårfin balanse på engasjementet. Jeg ønsker ikke for mine barn at de skal føle seg overvåket eller fulgt med på til enhver tid. Det er en del av gamet å utforske og snike seg litt rundt. Teste grenser.. Men samtidig skal de være sett, og få lov til å teste de grensene under oppsyn. (De trenger jo ikke vite alt de voksne får med seg..!) Men som forelder er det viktig at de voksne i bhg får med seg det som skjer.
Som kollega er det viktig å hjelpe hverandre til å ha gode holdninger. Alle dager er ikke like gode, det hender alle, men da er håpet at kollegaene er greie med hverandre og gir litt pusterom. Utover det, så er vi på jobb, for barna, og de har sjeldent skyld i de voksnes utfordringer. I den ideelle verden legger vi fra oss utfordringer på trappen når vi går inn på jobb, men vi er nok ikke der..
Et absolutt mål er at de voksne går forran som gode eksempler for barna når det gjelder holdninger til hverandre og miljøet rundt. Våre fakter og vårt kroppsspråk er barn veldig sensitive for, og de absorberer miljøet rundt seg, for å legge grunnlag for egne holdninger.
For de som ikke har skjønt det; alt vi gjør rundt barna er superviktig! Både hva og hvordan!
Jeg mener at dette gjelder alle voksne og andre rundt barn. Søsken, foreldre, besteforeldre, voksne i barnehaven og venner ute i gaten. Vi har et felles ansvar for gode holdninger og signaleffekten er stor. Man kan si fra om det meste, men det er avgjørende hvordan man sier fra!
Dette er min siste tids fokus. Holdninger. Og det kommer nok mer. Det er så viktig. Og vi er hver og en ansvarlige!
I teorien ikke så vanskelig; Hvordan vil vi selv bli behandlet? Evnt hvordan vil vi oppleve at våre egne barn skal ha det i hverdagen?
Ønsker vi for våre barn at de skal løpe rundt og klare seg selv.. Til en viss grad; ja. For det er jo selvstendige individer vi prøver å oppdra. På den annen side; nei. De skal ha engasjerte voksne rundt seg, som er genuint opptatt av barnas beste. Voksne som er på jobb for å gi barna en god hverdag, og gode opplevelser som skaper trygghet til å utvikle seg til sitt beste jeg.
Jeg sier ofte at vi skal være med barna slik vi ønsker at våre egne barna skal ha det.
For meg er det en hårfin balanse på engasjementet. Jeg ønsker ikke for mine barn at de skal føle seg overvåket eller fulgt med på til enhver tid. Det er en del av gamet å utforske og snike seg litt rundt. Teste grenser.. Men samtidig skal de være sett, og få lov til å teste de grensene under oppsyn. (De trenger jo ikke vite alt de voksne får med seg..!) Men som forelder er det viktig at de voksne i bhg får med seg det som skjer.
Som kollega er det viktig å hjelpe hverandre til å ha gode holdninger. Alle dager er ikke like gode, det hender alle, men da er håpet at kollegaene er greie med hverandre og gir litt pusterom. Utover det, så er vi på jobb, for barna, og de har sjeldent skyld i de voksnes utfordringer. I den ideelle verden legger vi fra oss utfordringer på trappen når vi går inn på jobb, men vi er nok ikke der..
Et absolutt mål er at de voksne går forran som gode eksempler for barna når det gjelder holdninger til hverandre og miljøet rundt. Våre fakter og vårt kroppsspråk er barn veldig sensitive for, og de absorberer miljøet rundt seg, for å legge grunnlag for egne holdninger.
For de som ikke har skjønt det; alt vi gjør rundt barna er superviktig! Både hva og hvordan!
Jeg mener at dette gjelder alle voksne og andre rundt barn. Søsken, foreldre, besteforeldre, voksne i barnehaven og venner ute i gaten. Vi har et felles ansvar for gode holdninger og signaleffekten er stor. Man kan si fra om det meste, men det er avgjørende hvordan man sier fra!
Dette er min siste tids fokus. Holdninger. Og det kommer nok mer. Det er så viktig. Og vi er hver og en ansvarlige!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du tok deg tid til å lese og kommentere!