lørdag 11. mai 2013

Dysleksieliten


Etter valget kan landet bli styrt av dysletikere, og det er ikke nødvendigvis norsk skoles fortjeneste. Det skriver Aftenposten. Og det er ikke en liten artikkel, gjemt nederst på en side, hvor kun spesielt interesserte får det med seg. Nei, det er over en hel førsteside fulgt opp med bilder, intervjuer og informasjon på hele fire sider! Poeng til Aftenposten og mange takk til dere, Trine Skei Grande, Erna Solberg og Knut Arild Hareide som står frem og snakker åpent om deres utfordringer med dysleksi. Vi trenger politikere som dere!
Det er også flott at Jens Kristian Thune beskriver sine opplevelser. Han er en meget god støtte for dysleksiens verden.

Magnus Eggens historie traff meg rett i hjertet. Det er så flot at han snakker åpent om opplevelser på skolen og  om hvordan han har kommet dit han er. Det viser en stå-på-vilje uten like. Ved å være så åpne om seg selv, gir han et signal til barn og unge om at dette er greit å snakke om. Man er ikke dum, idiot eller klassens problem, man har dysleksi..!

Han gir også et signat til foreldrene som ofte må kjempe for forståelse for for side barn, som må kjempe for støtte og hjelp og som gruer seg til skolehverdagen på barnas vegne. Hvordan vil det gå idag? Foreldre som vet at barna deres har det tøft og vondt, ers å hjelpesløse. De kan ikke sitte i klasserommet å passe på at barna blir fulgt opp. Om dette sier 1. emanuensis Egil Gabrielsen ved Universitetet i Stavanger at "det er et rent lotteri hvilken hjelp elevene får". DET er skremmende!

De fleste barn går i barnehave årene før de begynner på skolen. I forbindelse med skolestart skal barnehaven, i samarbeid med foreldrene, diskutere og fylle ut et skjema som overleveres skolene, som igjen kan bruke dem for å tilrettelegge hverdagen for de nye 1.klassingene. Super løsning! Men, vet personalet i barnehaven nok til å plukke opp de små signalene som burde gi oss et varsel om at her bør vi passe på litt ekstra? Det kan hende at noen barn er litt umodne, litt ukonsentrerte eller litt sjenerte, og det er det lov til. Kanskje er det ikke noe problem.. Men så er det de man kanskje ikke kan klare å plukke opp hvis man ikke vet hva man skal se etter. De som snakker litt utydelig og som kan ha et språk vi kan oppfatte som "litt frynsete" i kanten. Av og til er vi litt usikre på om de forstår alt vi sier, og kanskje er det på grunn av ordene vi bruker. De virker mindre interessert i å "leke" med ordene, rytmen og tulleordene de andre omfavner. Vi kan tenke at de ikke er så opptatt av å huske rim og regler eller ukedager. Samlingsstundene oppfattes som kjedelige, og dermed en utfordring for noen barn. (Her har den voksne et STORT ansvar i å sørge for at det er tilpasset de som er tilstedet, og at det IKKE blir kjedelig) Det kan være en utfordring for voksne å kommunisere og få blikkontakt med barnet.
Det vi opplever er at disse barna prefererer fakta og kunnskap, fremfor eventyr og lignende. Det går selvfølgelig på hvert barns interesse, men det kan også være at det rett og slett ikke er så greit for dem å forstå hva eventyrene dreier seg om.
Disse barna trenger støtte fra personalet i barnehaven og et åpent samarbeid med foreldrene. Ofte går disse småtingene over, men hvis det skulle vise seg at de vedvarer selv om alle er flinke til å stille opp, er det viktig at disse barna blir fulgt opp i samarbeid med foreldrene, som tross alt kjenner sine barn best, og at man har god dokumentasjon å gi over til skolen. De kan da følge opp, eller i alle fall vite hva barnehaven har jobbet med.

Derfor Danseskjema!
Noe vi har brukt mange år på å utarbeide og diskutere. Vi vil sikre oss at alle de barna vi har ansvar for er sett daglig, og av alle som har ansvar for dem utenfor hjemmet. Vi vil også ha dokumentasjon på at de er forstått og tatt vare på. Foreldre, kan også fylle ut et skjema på foreldresamtale. Da har vi et supert utgangspunkt for å reflektere over deres barn. I tillegg gjør vi i barnehaven vårt beste for å hjelpe de barna som muligens kommer til å trenge det, og som muligens sliter med lese -og skrivevansker eller dysleksi, til en lettere hverdag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Takk for at du tok deg tid til å lese og kommentere!