lørdag 29. juni 2013

Høstens bemanning! (tror jeg..)

Høstens bemanning begynner å vise tydeligere konturer. Vi har fått en ny og engasjert førskolelærer som skal være hos 1-åringene våre fra september. Hun er ung, energisk og reflektert, og vi gleder oss til å gjøre henne til en del av teamet!
Vi får Isabel tilbake fra permisjon, med mye iver og glede over å jobbe med våre barn igjen! Ellers er det stabilt, og vi har en flott gjeng som stiller på jobb 1. august.

Barnegruppene nede (1+2-åringer) blir gjevnere og oppe (3-6-åringer) blir noe større. Jeg tror likevel organiseringen vi legger opp til blir enklere for foreldrene (særlig..) å forholde seg til!

Vi nærmer oss med stormskritt!!

Danseskjema fortsetter..

Aktivitetshefte til Danseskjema.
Hvordan få idéer til å gjennomføre tiltak?
Å by barnet opp til dans kom dessverre ikke gjennom hos kommunen.. Vi velger selfølgelig å tro at det var vår egen feil, da vi manglet ett egenerklæringsskjema i anbudet.. Ingen ny sjanse til å rette opp en tåpelig feil, så der røk den for de neste årene. Vi benytter anledningen til å stramme inn arbeidsgruppen vår, og legge nye planer for fortsatt å erobre markedet! Vi er like overbevist om at vi har et unikt produkt som dekker barnets både språklige og sosiale behov, og eventuelle utfordringer. (Vi hadde nok fått det hadde vi klart å få med alle skjemaer!!) Jeg er litt selvgod nå altså, men vi tror veldig, og har god og bred støtte i forskningen, så noe riktig er det!

Vi fortsetter eventyret med å bringe inn en masterstudent. Hun skal legge fokuset sitt rundt Danseskjema, og jeg skal følge prosessen så tett jeg kan (og får lov til ;-)). Dette er spennede! Litt skjer nå likevel!

Og enda mer for den saks skyld! Én dag igjen, og så drar Davina, Jan og Ernst til St. Petersburg for å presentere det på en stor international konferanse for tidlig innsats. Her er det bare å brette opp ermene og rydde vei! For her kommer VI!

fredag 28. juni 2013

SÅNN! Da var endelig nettet på plass igjen! (Eller i alle fall nødløsningen som går via telefonen..)
Det er utrolig hvordan man føler seg "lost" uten tilgang på mail (siden jeg ikke har klart å synkronisere mac og iPhone..) og andre sosiale medier jeg bare får deler av via telefonen. Det høres ut som om jeg trenger ferie nå ser jeg.. Men faktum er at jeg HAR ferie! Jeg trenger bare å jobbe bitte litt når jeg får ånden over meg..! For den ånden kommer ofte ikke når forholdene ligger til rette..

lørdag 22. juni 2013

Og prosjektet handler om....


Nå er vi nesten klare for et nytt barnehaveår. Vi har lagt planer i det vide og brede, og skal få lov til å bruke ferien til å sette sammen en god og spennende plan. Neste års tema vil være Grunnlovsjubileet. 200 år med egen grunnlov..! Det er stas, og en del av historien vi synes barna skal ha et forhold til. Vi kommer til å lære mye alle sammen, det er jeg sikker på!
Det er så mange kreative ideer og gode tanker om hva som bør være med i neste års plan, at vi gleder oss til det engasjementet vi kommer til å se hos personalet som får gjennomført og jobbet med egne tanker og prosjekter. Da blir de så gode! Det er noe med det eieforholdet til det man driver med..
Vi kommer til å legge inn mange åpninger for barnas innspill, og også noen for foreldres ;-)
Det er deilig med god inspirasjon og ny giv før ferien setter inn. Det er godt å vite at prosjekt og ansatte er godt forberedt til høsten.
Da er har vi gort en god jobb, og kan ta ferie med god samvittighet!

tirsdag 18. juni 2013

Siste dasetime før ferien

Puh.. Siste Zumba før ferien.. Hva gjør jeg nå? Maaange uker uten dans kan gå løs på humøret kjenner jeg..! Kan jo hende jeg skal benytte anledningen til å øve på koreografiene jeg har liggende. Det er ikke så dumt! :)
Skal selvfølgelig slappe av en hel del håper jeg, men det er ikke noe annet som gir en sånn energiboost som dasetimene med Live!
Så hvis noe har en god dansetime med drop-in muligheter så si fra!!

Planlegging for høsten 2013

Oppsummeringen etter en lang dag med alt for mange hendelser (fortsatt ikke ferdig..) er at det blir et spennende nytt år fra høsten 2013! Prosjektplanlegging med Kari Hodneland på laget er gøy! Og det kommer til å gi et supert resultat, det er jeg sikker på. Det er lagt inn rom for alles innspill, og alle våre engasjement skal komme fra hjertet! <3

Så er det møte med personalet, og der er holdninger og grunnregler på agendaen. Det supre i år er at vi har samme stab som i fjor. Da trenger vi ikke drive med grunnopplæring, men vi bygger videre på den gode jobben alle gjør idag.
Det er ikke fritt for at det gjør seg med en påminnelse, og noen samtaler om diverse tema, det er tydelig. Men det er ikke så rart heller. Man lager seg sine rutiner, og når alle gjør det i en litt hektisk hverdag, kan man fort overse elementer vi ønsker å ha med i en hverdag.
Vi er utrolig enige alle sammen, og vi jobber helt klart mot samme mål!
Jeg er fornøyd med tilbakemeldingene på dagens møte, og gleder meg til å snakke innhold imorgen!

Men før vi kommer så langt er det avslutninger og bursdag og et møte til som skal gjennomføres..!

God ettermiddag/ kveld :) 

fredag 14. juni 2013

Nabovarsel!

Nabovarslingen er ferdig! Eller i alle fall er den signert mottatt av alle naboer. Så er det bare å se om de kan signere på at det er greit også..! De som får byggeplassen nærmest var de som var mest positive, og det er jo veldig hyggelig! Det lover godt for godt naboskap! :-)

mandag 10. juni 2013

Nabovarsling

Nå har jeg sittet alene hjemme i mange timer synes jeg, med barn som bruker en evighet på å sovne.. Christian er en runde rundt til potensielle nye naboer med nabovasel. Det tar sin tid.. Er veldig spent på å høre hvilken respons han har fått rundt om kring kjenner jeg. Hva kan de egentlig si..? "Ååå.., nei det var en dårlig idé..?"
Det viktigste er at det går fremover  i prosjektet! Det er litt så det føles mer reelt nå som vi må gjøre litt selv. Det er veldig spennende! Ikke bare prosessen med byggingen, men alt som skal skje underveis. Jeg gleder meg jeg! (Kan jo ikke si at huset og garderober og det meste annet er ferdig innredet inni mitt hode.. Dette er heeelt klart et felles prosjekt med felles avgjørelser......) :-)

lørdag 8. juni 2013

Alle siste dagers begivenheter!

For noen begivenhetsrike dager!

Det har vært sommeravslutning i barnehaven, 5-åringenes avskjedsmiddsg, jeg har fått min første artikkel på trykk, og avsluttet helgen med Zumba instruktørkurs. JIPPI!

For å ta det første først; 5-åringene er en god gjeng vi kommer til å savne i barnehaven. Det er rart at de er blitt så store at de skal på skolen. De er jo fortsatt så små... Det er rart hvordan man knytter bånd til barna, og de til oss, og så forsvinner de. Noen holder vi kontakt med, og andre ser vi ikke igjen. Litt rart det der.
Jeg tror de var stolte under middagen. De fikk graduation hatter og diplom og bilde av seg selv. Foreldrene var nok mest stolte tror jeg :-)


Midt i alle forberedelsene til 5-årsmiddagen kom posten, og der lå 5 ex av Psykologi i kommunen adressert til artikkelforfatteren. Det er meg! Så stas! Så da har jeg fått min første artikkel på trykk. Om danseskjema selvfølgelig denne gangen. Så skal jeg også være spaltist i tidsskriftet.. Det er litt mer spennende kjenner jeg. Og litt stas det og :-) Tenk å kunne rekke ut til så mange faginstanser med mine tanker og holdninger. Jeg tror jo selv at jeg er sånn forholdsvis fornuftig, så jeg satser alt på at dette blir et vellykket prosjekt!

Tidlig opp på fredag og tatt første master class i zumba før kl 10. Litt av en start på en dag hvor jeg sikkert kunne sovet til idag.. Men det var så utrolig gøy! to hele dager med dansing, teori og praksis om hverandre. Sliten blir man!!
Så nå er jeg ferdig sertifisert zumba instruktør!! JEY!!
(Men! Jeg har en lang vei å gå før jeg kommer til å ha noe særlig timer..! Her kreves det trening!!) Det er egentlig litt blandet hvor enkelt det er å få den tittelen. Håper jo på å ikke ende på time med mange av de jeg har vært sammen med de siste to dagene.. Men, man må jo øve for å bli god.. 



onsdag 5. juni 2013

Hvorfor skal besteforeldrene ha dårlig samvittighet?

Jaja.. Da var det besteforeldrenes tur til å ha dårlig samvittighet for for liten tid brukt med barnebarna sine. (Ref. Aftenposten i dag) Men det kommer kanskje passende i disse dager hvor det er så grusomt for mødre å jobbe deltid.. Hvis vi alle skal jobbe fullt, trenger vi kanskje litt hjelp av besteforeldrene til barna? Hvis ikke de også jobber fullt.. (Kanskje de skulle jobbe deltid for å få tid med barnebarna..?) Vi ønsker jo at barna våre skal bli tatt godt vare på, at de skal ha riktig og god omsorg og kvalitet i barnehaven. Og i hverdagen generelt! De skal ha nok og riktige aktiviteter på ettermiddagstid og pedagogisk riktige leker og digitale verktøy. Hvem skal gjøre dette mens vi foreldre (les mødre..) er i fulltidsjobb? Besteforeldre? Men er det deres ansvar at vi "barn" skaffer oss egne barn? (Som vi kanskje ikke har nok tid til?) Tenker at det er helt greit å tenke gjennom valg før man tar dem. Sånn generelt egentlig, men særlig når det gjelder barn. De er det største ansvaret vi påtar oss i livet. Vil vi sette bort ansvaret? Eller kanskje vi burde se på det som en gave å få samarbeide med (gode) barnehaver og andre omsorgsinstanser og kunne legge godt til rette for våre dyrebare små..?!

Og misforstå meg nå rett, jeg mener ikke at ikke det settes utrolig pris på når besteforeldre stiller opp i diverse sammenhenger. Jeg mener bare at det er ingen selvfølge. Vi kan ikke være misfornøyde når mormor ikke kan stille opp på kort varsel eller bestefar ikke orker å ha småbarn til overnatting. De fleste har gjort en god og lang jobb med sine egne barn. Noen har fortsatt barn hjemme, og andre jobber fulltid.

Når de selv kommer og ønsker å være sammen med våre søte små, som vi forguder mest i hele verden og ikke skjønner at ikke alle andre gjør, er det ekstra hyggelig! Og vi tenker også innimellom at noen burde tenke på hvor slitne vi er og komme oss til unsetning. Det er vel en ganske vanlig tanke og man blir nok en smule mer selvsentrert når man er sliten..

Mange familier er flinke til å legge til rette, og til å balansere sin egen hverdag. Mange har besteforeldre som er en så naturlig del av hverdagen at de går som inventar. Noen har ikke familie som, av ulike grunner, kan stille opp.

Jeg synes det er en berikelse for barna å ha besteforeldre som stiller opp og som gir av seg selv til barnebarna. De får et forhold som er uvurderlig! Det er det ikke tvil om. Men så er det hverdagen da, og alle plikter og annet.
Vi får ikke ta oss vann over hodet og ikke påta oss mer enn vi kan håndtere selv. Det er desverre sånn at man kanskje må se på livet en ekstra gang når det kommer barn i huset. Planlegge litt på nytt..

Til alle besteforeldre: Dere er en berikelse for barna våre, og vi håper de er en berikelse for dere! Men vi ønsker at samvær skal være hyggelig og gjensig godt. Dere er ikke klandret for at dere ikke alltid har tid eller ork til å overta våre strevsomme små. Og vi er mer enn takknemlig når dere orker og har lyst. Vi sitter heller ikke igjen med den gode følelsen når vi føler at vi er en eksra belastning i en ellers tettpakket hverdag. Vi gjør det vi kan for at alle skal ha det hyggelig og for at barna skal få naturlige, og hyggelige forhold til dere. Basert på at alle har lyst og overskudd.
De er vårt ansvar, og vi er ydmyke for deres støtte!

Sommeravslutning

Hermine snart klar til skuespill
Vi hadde en super sommeravslutning i går, men skuespill og engasjerte voksne og barn! Vi gledet oss veldig alle sammen, og jeg velger å tro at det ble så vellykket som vi følte. Barna satt med høytidelige ansiktsuttrykk og tente som lys tildet var deres tur. De gjorde sin opptreden, og satte seg så i respekt for venners tur til å vise seg.
Det  var gøy å se hvordan barna eide forestillingen!

Takk for super innsats alle sammen!

Ferdig med ett av to arrangementer denne uken, så skuldrene er litt lavere. Nå gjenstår 5-åringenes avslutningsmiddag på torsdag.
Det er viktig at de får en skikkelig avskjed, så vi gjør litt stas på dem! Det blir middag med dessert, og cabarét. Så blir det utdeling av diplomer og takketaler. Det er vel det minste de fortjener disse søte små, som holder på å bli store :-)

mandag 3. juni 2013

Husprosjekt

I dag har vi endelig fått riktige tegninger på huset og veien og alt som skal ligge til rette for at vi kan sette i gang neste prosess. Det er så deilig at de endelig! etter 3 forsøk har klart å legge BÅDE veien OG huset riktig på tomten. Så, da kommer nabovarsling neste. Må si at jeg ikke helt vet hvordan det skal foregå, utenom at vi skal gå rundt å smile pent til naboene og gi dem oversikt over hvordan prosjektet ligger an.
Så da er det bare å håpe på at ikke det skjer noe der som utsetter prosessen enda mer. Vet ikke helt hva det skulle være, siden alt er ferdig regulert, men jeg har skjønt at jeg ikke skal forvente at ting går på skinner. Men krysse fingre det kan jeg!
Er generelt spent på hvordan tiden fremover kommer til å utvikle seg. Tidsperspektivet er ikke så greit å forholde seg til, men den gravingen vi håpet på i juli, håper vi nå på i høstferien. Kanskje mer sansynlig å sette tisperspektivet nå som vi er bedre i gang.. Ikke vet jeg..! Men gøy skal det bli!!
Barna har begynt å glede seg, og Hermine gleder seg til å bo nærmere en venninde over veien. Stor stas for store og små etterhvert!

Sommeravslutning imorgen!

Phu.. For en dag.. Igjen.. Men nå er anbudet levert og skuldrene er senket noe, men fortsatt i spenn for de ukens to happenings.
I morgen er det sommeravslutning og skuespill for hele barnehaven, og torsdag er det 5-åringenes avslutningsmiddag. To viktige og høytidelige ettermiddag/ kvelder!
Vi øver så det suser, og barna kan snart alles roller. De synger med og virker fornøyde med eget produkt. For det er det det er! De har plukket og diskutert og bestemt seg for hva vi skal vise frem. Til og med den noe utradisjonelle tittelen er funnet på av en 5-åring. BACK FLIP. Jeg vet jo at det er noe så kult som et snowboardtriks, men vi har også valgt å bruke det som et symbol på tiden vi har lagt bak oss, og alt vi har vært gjennom det siste året.
Hermine hopper rundt i stuen med god (?) rytme og sier "back flip - clap, back flip - clap". Og så synger hun om krokodillen med den alt for lange halen, som måtte ligge på lasteplanet, og om "humpty dumpty" som falt ut av borgen sin. (Og den har hun faktisk vært med å lage hvis vi ikke husket det..!) Det er et fantastisk eieforhold til hele forestillingen og det tror jeg gjør at barna føler seg så trygge i hele settingen.
Jeg gleder meg i alle fall til imorgen!

søndag 2. juni 2013

Nesten der!!

Vi nærmer oss levering av anbudet til Oslo kommune, og alle sitter å stirrer intenst inn i hver sin skjerm, og omgitt av permer og utprint skal dette bli et supert produkt! Det ER et supert produkt..!
Så imorgen kommer vi antakelig til å stirre tomt på hverandre, mens vi løper rundt å gjør siste forberedelser til sommeravslutning i barnehaven tirsdag. Vi skal ikke kjede oss én dag har noen bestemt! Og noen har nådd målet sitt :-)