Nok en dag med gode foredrag så langt. Har gått rundt å sett på alle utstillerene idag, og det er ikke få! Utrolig mye fint, og mye som gir inspirasjon. Det litt dumme er at alt det fine språkmaterialet er på engelsk. Men, vi har mye fint vi også. Som vi har laget selv :)
Og så er det mange idéer å ta med seg på læring av språk nr 2. Gleder meg til å snakke om det når jeg kommer hjem!
Foredragsholderene i runde 1 idag var Molly O'Shaughnessy som er teacher trainer i AMI, Minnesota. Hun snakket mye om hvordan vi former verden, og sier "verden formes ikke bare av hva vi lager, men også av hva vi ikke ødelegger". Vi skal gi barna muligheter til å utvikle seg, og før de kan det trenger de et grunnlag av trygghet og kjærlighet.
Det meste peker i retning av verdensfred, som jeg også sa noe om i går. Det er et viktig budskap, og det er klart at hvis vi kan ruste barna med så mye som mulig av positive, åpne og kjærlige holdninger vil vi komme et lite stykke på vei. Det er det ingen tvil om. Det er bare det at holdningen og muligheten må fortsette etter barnehaven.. Vel, vi legger det beste grunnlaget vi kan!
Neste ut var Judith Snow. Forfatter og foredragsholder og engasjert i diverse organisasjoner som jobber for rett til å være en del av samfunnet på tross av hemninger. Selv kunne hun ikke bruke annet enn hodet, og hadde en imponerende CV.
Hun hadde ikke noe med Montessorimiljøet å gjøre, men hadde en forståelse for måten å jobbe på. Det viktigste hun formidlet gjennom alle de små historiene hun fortalte var evnen til å se muligheter der man muligens normalt ser hindringer. Hvilke verdier har vi, og hva verdsetter vi i vår verden? Er det det samme som andre steder? Kan det hende at noe vi ser hindringer i, eller utfordringer ved, blir høyt verdsatt i andre kulturer eller miljøer? Vi må være åpne for nye måter å se verden på. Verdsette forskjeller, og håpe at de kan lære oss noe vi kan ta med oss i videre arbeid eller egenutvikling. Hvem er vi som skal bestemme hva som er verdifullt for våre barn? La dem vokse opp ved at vi tilrettelegger og ser de mulighetene som ligger i dem. Bare da kan de utvikle seg til sitt beste jeg.
Det var helt rørende å høre på hva hun har fått til, hvordan hun ser verden og den livsgleden hun hadde.
Det er godt å få satt ting i perspektiv, og innse hvor priviligerte vi er. Det skremmende er at dette er ting alle burde vite som jobber med barn, men det ligger så langt bak alle hverdagsrutiner at det krever opplysning å få tankene tilbake til det som gjelder. Barnas utvikling i gode, trygge dager, og veien dit. Den veien vi er ansvarlig for å legge tilrette for dem.
Og så er det mange idéer å ta med seg på læring av språk nr 2. Gleder meg til å snakke om det når jeg kommer hjem!
Foredragsholderene i runde 1 idag var Molly O'Shaughnessy som er teacher trainer i AMI, Minnesota. Hun snakket mye om hvordan vi former verden, og sier "verden formes ikke bare av hva vi lager, men også av hva vi ikke ødelegger". Vi skal gi barna muligheter til å utvikle seg, og før de kan det trenger de et grunnlag av trygghet og kjærlighet.Det meste peker i retning av verdensfred, som jeg også sa noe om i går. Det er et viktig budskap, og det er klart at hvis vi kan ruste barna med så mye som mulig av positive, åpne og kjærlige holdninger vil vi komme et lite stykke på vei. Det er det ingen tvil om. Det er bare det at holdningen og muligheten må fortsette etter barnehaven.. Vel, vi legger det beste grunnlaget vi kan!
Neste ut var Judith Snow. Forfatter og foredragsholder og engasjert i diverse organisasjoner som jobber for rett til å være en del av samfunnet på tross av hemninger. Selv kunne hun ikke bruke annet enn hodet, og hadde en imponerende CV.
Hun hadde ikke noe med Montessorimiljøet å gjøre, men hadde en forståelse for måten å jobbe på. Det viktigste hun formidlet gjennom alle de små historiene hun fortalte var evnen til å se muligheter der man muligens normalt ser hindringer. Hvilke verdier har vi, og hva verdsetter vi i vår verden? Er det det samme som andre steder? Kan det hende at noe vi ser hindringer i, eller utfordringer ved, blir høyt verdsatt i andre kulturer eller miljøer? Vi må være åpne for nye måter å se verden på. Verdsette forskjeller, og håpe at de kan lære oss noe vi kan ta med oss i videre arbeid eller egenutvikling. Hvem er vi som skal bestemme hva som er verdifullt for våre barn? La dem vokse opp ved at vi tilrettelegger og ser de mulighetene som ligger i dem. Bare da kan de utvikle seg til sitt beste jeg.Det var helt rørende å høre på hva hun har fått til, hvordan hun ser verden og den livsgleden hun hadde.
Det er godt å få satt ting i perspektiv, og innse hvor priviligerte vi er. Det skremmende er at dette er ting alle burde vite som jobber med barn, men det ligger så langt bak alle hverdagsrutiner at det krever opplysning å få tankene tilbake til det som gjelder. Barnas utvikling i gode, trygge dager, og veien dit. Den veien vi er ansvarlig for å legge tilrette for dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du tok deg tid til å lese og kommentere!