Foredrag for Bydel Grünerløkka er klart

Ferdig med foredraget jeg skal holde i bydel Grünerløkka sammen med Jan Mossige og Davina i morgen. Det kommer spesialpedagoger, støttepedagoger, fagledere fra de kommunale barnahavene og styrere fra de private. Tror PPT også er invitert, men de har vel hørt det før. Jeg har hatt et foredrag jeg har brukt før liggende, men det er noe annet når man skal holde sammen med to andre. Regner med at de skal si noe av det jeg pleier, så da er det bare å kutte ned, legge til og tilpasse hverandres tema. Jeg er sikker på at det blir veldig bra, og jeg gleder meg! Håper de som skal høre på er spente også, og at de synes blandingen av teori og praksis er nyttig!
Så nå er det bare å prøve å ta kvelden mens Tottenham jobber knallhardt på White Heart Lane. (det jobbes nesten like hardt i de hjelpende sparkene ved siden av meg også...)

Russere den ene dagen og engelsk den andre...

Phu.. for noen uker og dager..! Det er ikke sånn at jeg er arbeidsledig akkurat ;)
Det skjer så mye, og det gjør det periodevis, og da rekker jeg ikke å oppdatere om alt som skjer. (Sofaen er vel etterlengtet etter jobb, barn, barn på trening, barn med venner og barn i seng..) Forrige uke hadde vi besøk fra Russland. DET var gøy! Pedagogisk fagfolk men lang erfaring var på besøk i Norge hos kollegaer og ønsket sterkt å komme sammen med Davina til barnehaven vår. De var over seg av begeistring over alt fra materiale til møbler og tankesett. Vi har det veldig godt på tross av våre klager, sammenlignet med deres situasjoner. Hjelpen er ikke så nær de bara som trenger det hos dem.. Desverre..! De ble grepet av måten vi er tilstede for barna, mulighetene vi gir dem og vårt syn på de små. Det var et festlig syn da 5 voksne damer satt seg ned i havestuen og hadde engelsk samlingsstund. Jeg måtte ta bilde! (til høyre -->)Videre begeistring kom da vi snakket inngående om Danseskjema. Hvorfor var det ikke oversatt? Dette fanger opp noe som ikke er satt i system tidligere. De hadde aldri sett noe liknende! De fikk med seg noen eks og en bok om Montessori og var lykkelige på vei hjem til St.Petersburg.

Og om ikke det var nok så hadde vi Davina og hennes medforfatter til å holde foredrag på forrige personalemøte. De skal for første gang snakke om boken sin "lek med engelsk i barnehagen" på Østlandsk lærerstevne førstkommende fredag. Så fikk vi være prøvekaniner! Jippi!
Det er spennende å høre, og egentlig ganske inlysende hvordan man skal jobbe. Man må bare minnes på det..! Heldigvis vet vi i dag at det er bra for barna å høre flere språk i oppveksten, og at det styrker morsmålet og språkforståelse genrelt. Tok bilde av det også jeg! (til venstre <--) Så som dere skjønner er det noen baller i luften og mye spennende som skjer innen fag rundt oss! Det er så gøy å snakke med andre og få inspirasjon til å fortsette med gode prosjekter og kanskje også utvide dem til nye.

LØKO

Litt videre på forrige innlegg, så snakker man jo med folk underveis når man står sånn og selger seg selv og sitt produkt. Det gjorde vi jo alle der vi stod takknemlige for de som kom innom og overøste dem med informasjon så de skulle få vite mest mulig på den korte tiden de stod hos akkurat oss. Og da den tiden var ferdig kunne det gå litt tid til neste mann (eller i dette tilfellet særlig kvinne) dukket opp. Da var det godt med gode "naboer" som hadde spenndne produkter å vise til. Hvem husker LØKO fra skolen? Jeg gjør! Det er den hvor du svarer på oppgaver og legger brikker på plass, for så å snu den rundt og se om mønsteret er blitt riktig.. I alle fall.. De har kommet ut med en mini-mini verson. Til barnehave! Og jeg som elsker hjernetrim og problemløsning er et lett bytte. Til min store glede så kan interessen jeg viste muligens ha vært bidragende til at jeg fikk ett sett LØKO! JIPPI!
Rett hjem å prøve det ut på Hermine! Hun ligner sin mor, og satt i timer med de forskjellige oppgavene. "Jeg liker at du har tatt med arbeid til meg" var responsen underveis. Vi kjører på alt fra tall og symboler til former og sammenligning. Tusen takk til snille damen på Sørlandske Lærerstevne som viftet med et godt produkt rett forran nesen vår!

Oppsummering av første innsats på stand..

God kveld!
Jeg innser at jeg burde ha oppsummert for lenge siden hvordan det gikk i Kristiansand, og alt etter det.. For det er ikke lite! Jeg skal prøve å gjøre en summering..
Vi kom oss vel frem og fikk innstallert oss som alle fikk med seg. Men, veien til den fine standen var lengre enn vi trodde. Vi kom til bordet vårt i 1. etasje, uten anelse om hva som møtte oss. I alle fall var det et bord og to stoler. Godt på vei.. Så, stolte over å ha fått med alt vi skulle ser vi rundt oss og innser at de andre har gjort dette før.. Ikke vi.. Etter noen raske blikkvekslinger er vi enige om at en tur på Sørlandssenteret er fint! Der får vi kjøpt både duk, blomster og bokholdere! (bokholdere er bordstaffelier i mangel på noe annet. Enda vi ble veldig fornøyde!) Da var standen vår presentabel, og vi følte at vi kunne annonsere at dette gjorde vi rett som det var! ;)
Vi fikk snakket med mange og delt ut visittkort og flyers. Skulle helst stått oppe hvor trykket var størst, men vi fikk prøvd oss og gjort en hel del tanker til neste gang!!
Og så sist men ikke minst må vi takke Rune på Allkopi Høvik for strålende innsats men alt vi har trengt i tide og utide for å få gjennomført dette! TAKK! (Det blir nok ikke siste gang... ;))
Alt i alt en god opplevelse!!
Takk for oss!

Sørlandske Lærerstevne

Christian monterer staffelier til
bildene

Nå sitter vi i Kristiansand, klare til å ta imot alle se som vil komme å snakke med oss på vår stand på Sørlandske lærerstevne. Vi har satt opp bilder, bestilt ny roll up og visittkort. Vi håper å få med oss ny inspirasjon til å jobbe videre med utviklingen av Danseskjema. Både med selve produktet, men også med fremstillingen av det.

Hvis noen er i Kristiansand på stevnet er det bare å komme innom oss i 1. etasje ved kantinen :)

Sørlandske lærerstevne - vi er staks på vei!

Så er det straks duket for nytt eventyr for Danseskjema. Og for Christian og meg! Vi skal til Kristiansand og være med på sørlandske lærerstevne. Vi skal stå på stand og dele våre erfaringer og vår vei dit vi er i dag. Det er jo ikke så lenge siden jeg var i Kristiansand sist, også får å snakke om skjema. Vi har bestilt nye effekter og visittkort, og er nesten så klare vi kan før de neste dagers arbeid. Selv har jeg ikke stått på stand før, og gleder meg til å oppleve menden av mennesker som kommer innom eller går forbi. Det er noe med atmosfæren på sånne arrangementer. Kunnskap, formidling og deling av erfaringer. Det er så viktig i vår bransje. I alle bransjer vil jeg tro! Det er dumt å finne opp kruttet gang på gang når det er noe bra meteriale ute alderede.
Etter gårsdagens debattinnlegg i Aftenposten føler vi oss trygge på at det er flere som tenker i vår retning og at kartlegging og observasjon er viktig og riktig. Vi trenger å få frem helheten i hvert enkelt barn og ikke fokusere på hva de ikke kan. DER treffer vi et annet sted enn de fleste andre kartleggingsverktøy. Man må faktisk kjenne barnet for å få uttelling av observasjonen. Det holder ikke å sette seg i et rom med et barn i gråsonen og teste det sp.mål for sp.mål og farvenavn, preposisjoner og setningslengde. Der mistet du nettopp fokus på BARNET og rettet det heller mot FERDIGHETER..
Dette prøver vi intenst å formidle. Sikkert så intenst at  alle som leser innleggene mine begynner å bli lei av å høre det.. Men jeg er i det minste engasjert... :D

Jeg får gå tilbake til pakking og organisering av alle barn som skal passes av diverse familie med tilhørende instruksjoner.

Vi tenker nytt om læring!

Jeg blir så glad når noen mener det samme som meg, og i Aftenposten i dag var det en artikkel som traff meg midt i hjertet. Om tidlig kartlegging av barn selvfølgelig! Jeg har skrevet en del om det tidligere, men det kan helt tydelig ikke snakkes om for ofte. Hva er feil med å kartlegge og observere barn? Har vi ikke gått mange år på skole for å lære hvordan vi skal legge til rette for ALLE barn i barnehaven? Og har vi ikke brukt mange år på utdannelse, men ønsker barnas beste likevel, så vil man vel og gjøre sitt beste for de små. For å få gjort denne jobben så godt som vi overhodet kan, og så godt som barna fortjener er det ikke helt feil å ha gode hjelpemidler. Det er ikke nødvendig å finne opp kruttet gang på gang! Det finnes enkle metoder for observasjon som alle i en barnehavehverdag kan bruke. Observasjon er ikke forbeholdt ped.ledere og andre med utdannelse knyttet til barn. Jeg har en sterk tro på at de assistentene som skifter bleier og kler på barna også ser og får med seg en del. Og da er vel deres observasjoner og synspunkter av verdi for å sette sammen en god hverdag?
Jeg er helt enig med Monica Melby-Lervåg at jeg ville uten tvil at noen skulle kartlagt mitt barn og funnet de mest hensiktsmessige tiltakene for å hjelpe det på vei i språkutvikling eller annen forsinket utvikling. Men så er det ikke bare det at de blir observert og kartlagt, men tiltakene må være nøye gjennomtenkt, og de må evalueres underveis og til slutt.
Hvis er barn har fått noen enkle ekstra språkstimuleringstiltak eller støtte på andre områder, og det skulle vise seg at det var umodenhet som var årsaken til forsinkelsen, var noen skade skjedd? Alle vil jo at deres barn skal få litt ekstra oppmerksomhet, bare ikke hvis det er fordi de strever.. Ironi...?

Vi har i dette tilfelle truffet blink med utviklingen av observasjonsverktøyet "å by barnet opp til dans". Alle barna blir observert av alle voksne. Alle voksne har sitt eget intrykk og forhold til hvert barn, og dermed også individuelle forutsetninger for å skape gode relasjoner til det enkelte barnet. De relasjonene skal vi utnytte til å gi barna som ligger i grenseland, eller utenfor, skalaen ekstra oppmerksomhet og stimulering. I den daglige oppfølgingen. Ikke på eget rom med mye om og men og lokkemidler for å få gjennomført en aktivitet, men i de naturlig gode aktivitetene hvor barna føler seg trygge. Felles ordmestring i små grupper eller samlingsstund, dagens ord, kreative aktiviteter med mye innhold av språk. Rikt språk!
Enda mer interessant i denne sammenheng, er at skjema tar for seg de voksne og deres forhold til hvert barn. Merk; de voksnes evne til å engasjere barna! (Hvis et barn ikke kan føre en samtale, hvis feil er det? Burde ikke vi lære dem?)
Klarer de å se på seg selv og endre adferd for å få et barn engasert? Hvis ja, hvordan? Hvis nei, hvorfor ikke? Vi evaluerer ikke bare barna, men oss selv som vokse for barn. Gode rollemodeller! Kan vår adferd endre barna? Det tror jeg!
Så til slutt, er det så galt at vi bruker litt tid på å observere og kartlegge for å kunne tilpasse våre tilbud og aktiviteter til alle barna på de forskjellige nivåene de befinner seg på? Både innenfor og utenfor "normalen"... 

Tilbake til hverdagen :)

Puh... Velkommen tilbake til hverdagen..! Den slår som vanlig godt når den setter inn. Men etter noen intense dager med ikke mye annet enn å ta igjen det alle andre tydeligvis har gjort i ferien, har jeg hodet over vannet igjen, og straks tilbake til den morsomme jobben jeg vanligvis har! Utfordringen min er ikke at det er mer å gjøre i disse dager enn normalt. Jeg liker bare ikke å henge etter.. (Er vel den kontrollen som er på vei til å glippe og det liker jeg dårlig..)
Men, med så mye gøy som skjer rundt meg om dagen kan man ikke sitte ned å bli stresset over småting.
Danseskjema går unna, og vi venter ny bestilling på fredag og neste uke. Denne gangen dobbelt så mange som sist :) Så jeg pakker og sender nesten hver dag.
Videre skal vi på sørlandske lærerstevne neste uke, å stå på stand. Der skal vi få dele vår historie og forhåpentlig også inspirere mange til å bruke verktøy for å observere og gjøre seg tanker om de minste.
Så kommer det et foredrag på barnehageledermøtet til Montessoriforbundet. Det blir veldig spennede å snakke til de som er like opptatt av tidlig innsats og tilrettelegging som det vi er.
Og ikke nok med det, men jeg har jo denne skolen jeg skal følge opp, så her er det bare å henge i for å følge med i svingene :)

Mer Frankrike!

Mitt drømmehjem!

Flere dager har gått, og vi nærmer oss slutten av ferien for denne gang.. Det går så fort! Vi har gort mye og lite på kort tid.. Men kunne nok, som alltid, trengt en uke til for å virkelig fått roet ned. På tirsdag var vi i Antibes og besøkte Great-granny. Like flott by som alltid! Vi benyttet sjansen til å stikke innom Picasso museet, og alle barna var fascinert av kunsten. Både malerier og skulpturer. Jeg fikk gått på markedet og gjennom de små trange gatene som minner om romaner fra tidlig 1900-tall. Det er noe med stemningen..!
Det bades fortsatt mye! Jeg tror alle føler seg frie og avslappet og bør ha nok ladet energi til å gå siste måneder før jul i møte.

Det er ikke like varmt når det er overskyet, litt skyer, så i dag tok vi turen til St.Tropez. Veldig hyggelig by, men ikke like sjarmerende som Antibes. Holder en knapp på den! Det er klart det er stas å se alle båtene og regattaen, og gågatene er fine, men det er i overkant mye styr for å komme seg rundt og dit. Tenkte jeg skulle slenge inn litt bilder fra de siste dagene, en kort oppsummering. Imorgen skal vi nemlig bare nye siste dag, og gjøre oss klare til avreise tidlig lørdag morgen.
Glemte nesten å si at men selvfølgelig reiser ens erend inn til St.Raphäel for å kjøpe is til dessert.. Der er det alle smaker og farver(!) du kan tenke deg på isen. Skjønner at det er heaven for de som er glad i god is, og for de som er glad i sterke søtluktende farver. Må si at den blå smurfeisen smakte som den luktet og så ut... Den rosa også.. Men, Hermine var fornøyd og det er jo bra! De store er mer selektive og det nok godt å vite at de på et tidspunkt kommer til fornuft :)

Vi var på det lokale markedet i går, og ikke at det var så spennende, men vi plukket kaktusfiken eller hva det heter på vei tilbake. Det var så fin plante, og pappa sa de kunne spises. Vi har den vel ennå bare stående på bordet i frykt for å fa noen av alle de tusen bittesmå tornene i fingrene, eller i værste fall munnen.. Men er den ikke fin? ->