"Støpes til kopier"...

Jeg lurer på om Per Sandberg har fulgt med i timen.. "Støpes til kopier".. Hvordan skal vi lage kopier av alle de små personligehetene som kommer til oss hver dag. Noen fra 1 år andre senere. Jeg trodde vi var enige om barnehavens mangfold og gode tilrettelegging for enkeltbarnets utvikling på egne premisser.  Har Sandberg vært så uheldig å komme borti en skikkelig dårlig barnehave hvor man ikke har kompetanse og ressurser til å gi barna oppfølging på sitt nivå?
Jeg blir litt lett provosert av den typen uttalelser, for jeg føler at det er et slag i ansiktet for alt det vi jobber og brenner for hver dag. Jeg nekter å tro at de barna vi får alt fra 1-årsalder har større risiko for å ende i psykiatrien enn de som er hjemme til de er 3. For meg så har det en skurrende klang, for jeg mener helt tydelig at det burde være motsatt. Det å få inn sosiale koder og lære å omgås andre fra tidlig alder, forberede seg på samfunnet man skal bidra og leve i, på en trygg og god måte. Klare mål som jeg nok ikke tror havner i psykiatriske anstalter.
Selvfølgelig skal man ikke skjære alle over en kam og si at det alltid er sånn eller slik, men det er så vidt meg bekjent INGEN paraleller trukket mellom disse.
Så er det ikke min kamp å slå et slag for de som ønsker mor ut i arbeid, og at hjemmeværende mødre er plassert ved kjøkkenbenken osv. Jeg synes det er supert at man kan ha valget om man ønsker å være hjemme eller ikke, uten at noen skal legge seg opp i det. Jeg skulle gjerne hatt mer tid til barna mine og gitt dem kortere dager i barnehaven da de var små. Uten tvil. Men likevel trenger ikke hjemmeværende mødre ha en sammenheng med at barna skal være hjemme. Det er litt forskjellige diskusjoner, selv om de på sett og vis henger sammen. Det ene har med valgfrihet og tilrettelegging å gjøre, den andre handler om barnets beste og barnets utvikling og dets behov for stimulans.
Dette kunne blitt en avhandling så lang at ingen hadde lest slutten, så jeg stopper her.
Jeg må understreke igjen at ingen form for kopier blir laget i barnaheven hos oss! Det vil jeg ikke ha på meg!

For en uke...

Så er endelig torsdagen snart over, og uken jeg har gruet meg til snart ferdig. Det er ikke bare fordi Christian skulle være bortreist og jeg måtte håndtere barn og jobb alene. Det har jeg gjort før, og det pleier å gå bra. Men sykefraværet hos oss kan ta knekken på hvem som helst om dagen..! Så min oppgave har hovedsaklig vært å sørge for nok mennesker på jobb, ikke for mange vikarer og balanse i hvor mange voksne jeg kan bruke i de forskjellige gruppene hver dag. Langtidssykemeldinger er greit, de blir erstattet, men de som ikke er på mer enn 14 dager.. Hva gjør man når budsjettet ikke strekker til? Å bruke flere titalls tusen i uken på vikar er utelukket! Jeg tenker at noe ikke fungerer et eller annet sted.. Jeg skjønner at man vil ha folk tilbake på jobb, og gjør det litt vanskeligere å være hjemme og syk, men hva med arbeidsgiver og kollegaer? Det er jo de som sitter igjen med sjegget i postkassen og ikke vet opp eller ned på organisering av barn og grupper. Det er nok sånn at vi har vært max uheldige i år, med så mange "alvorlige" langtidssykemeldinger, men når da influensa og magesjau setter inn for fullt så er vi ganske sjanseløse!
Videre har vi fått nok et svar fra plan og bygg om mangler i søknaden til prosjekt hus. Denne gangen KUN en liten mangel som er på vei i orden nå, og SÅ er jeg spent på om de finner på noe mer, eller om det da kan komme et endelig JA...!? Det ville være mer enn jeg tør håpe på i disse dystre tider, men jeg får klamre meg til min evige optismist av en mann :)
Så, en uke fullt av dette, alenehåndtering av egne barn som ikke er i form for å gjøre det hele komplisert, og mer jobb som krever diskusjon med bydelen for å få alt på plass er mer enn nok og nå gleder jeg meg til helg!
Må jo føye til at de fantastiske kollegaene mine som er på jobb hver dag gjør en superfantastisk innsats og uten dem vill vi ikke gått rundt denne siste uken. Tusen takk! 

Tusen takk på en tirsdag ettermiddag!

For noen flotte blomster som kom til meg i dag! Det å bli satt pris på for god innsats i tøffe tider er oppløftende! Og hvis det att på til kommer fra en mamma en ettermiddag med hardt arbeid, blir det emosjonelt! TUSEN TAKK! Den står på stuebordet mitt, og jeg får tårer i øynene når jeg ser på den! Det er symbolet på at jobben vi gjør er verdt det, og at vi får til det som er aller viktigst for oss; trygge, glade og fornøyde barn. Og så følger foreldrene lett etter :) 

Vi fortsetter den viktige jobben! Hver dag!

Ferdig med eksamen!

JIPPI!

Ferdig med eksamen i økonomi i barnehageledelse! Og så tror jeg ikke det gikk så ille som jeg fryktet for noen uker siden. Det er klart at jeg skal ikke være så alt for høy på pæra ennå, for det er jo ofte sånn at når jeg synes ting har gått greit og fort så er det fordi jeg har glemt eller ikke skjønt noe.. Men jeg får velge å lære av min mann og være optimistisk til det motsatte er bevist!
Så da er fokuset tilbake på jobb og økonomien der. Jeg får bruk for det jeg har lært det er det ikke noe tvil om :)

Besøk av Gro Harlem Brundtland

VI hadde en spennende dag på jobb i går! Det er ikke hver dag man får besøk av selveste Gro Harlem Brundtland. (Davinas Barnehave) Siden fokuset vårt er på grunnlovsjubileet og 1814, kan man jo ikke være dårligere enn at man får huket inn Norges første kvinnelige statsminister! Hun kom til samlingsstund og fortalte så lett og enkelt om arbeidet hun hadde gjort. Både som statsminister og som lege før det. Barna stilte noen få relevante spørsmål og ganske mange urelevante, men hun tok alle like seriøst og fikk vinklet dem tilbake til tema hun snakket om eller skuftet lett tema etter hva barna snakket om. Det er en fantastisk opplevelse å kunne få en så betydningsfull person inn i stuen uten at det er noe mer styr enn en hviken som helst bestemor. For det er jo det hun er, og derfor vi var så heldige; hun er farmoren til Arne som jobber hos oss :)
Jeg snakket med noen av bara etter besøket, og det de husket best var at det er usundt å drikke mer enn ett glass appelsinjuice om dagen og at man ikke trenger å sløse med papir når man er på toalettet.. :P Det blir jo ikke mer konkret for dem enn det!
Noen satt også igjen med tanker om stortinget, besøk på slottet, og hjelp til andre land som ikke har medisiner og nok mat. Jeg håper det er noe de kan huske når de blir større! I alle fall gjør nok alle vi voksne det!

Lek for de små - eller trening av de små grå?

"Lek for de små - eller trening av de små grå?" heter det i Aftenposten i dag. Må vi velge?
Oftest skriver jeg om det som opptar meg i all diskusjon rundt barn i både media og privat, men denne gangen har jeg tenkt å ytr meg som pedagog. For det er jeg. Førskolelærer fra Hio 2005, med påbygning av Montessoripedagogikk fra Nord Amerika og London. Barn 0-6 år. Da var det sagt. Og så få jeg sikkert en del smell for montessorien. Men vet dere, den er ikke farlig, men har et utrolig balanserende syn på barn hvis du blander den godt med tradisjonell norsk barnehavepedagogikk og holdning. Jeg har en utfordring med å forstå hvorfor vi må velge mellom lek og det som kalles læring.. Hvorfor er det ikke det samme? Det er ikke akkurat sånn at vi setter barna ned og driller dem i språk og matte.

Vi sniker det inn i leken. For leken er uten tvil barnas beste læringsverktøy. Men så er det jo sånn at det kan være noen barn som synes det er gøy å bli tilbudt aktiviteter som stimulerer til det vi så grusomt kaller læring. Skolelæring. Vi er jo der for å tilrettelegge for barna, se dem og gi dem det som skal være en trygg og god oppvekst, omgitt av omsorg. Er det ikke omsorg å kjenne barna så godt at vi vet hva de liker og hva de kunne tenke seg av oppgaver gjennom en dag? Noen higer etter å finne ut mer om bokstavene og andre teller til 100. Så er det noen som ikke er interessert i noen av delene og de får andre tilbud. Lego, bygging, utkledning, dukker.. You name it hva vi kan tilby av god tradisjonell lek. Og når vi snakker om tradisjonell lek; Det jeg selv husker best fra barndommen var da mormor og jeg lekte butikk. Men penger. Helt sikkert så talte vi pengene før vi kjøpte, og kanskje ble vi så avanserte at vi vekslet. Poenget er at det må jo være et supert eksempel på hvordan lek og læring går i hverandre!

Det er flaut å være pedagog hvis jeg ikke har tillit til at jeg kan jobben min. At jeg ikke vet hvordan jeg kan få det beste ut av de forskjellige barna på forskjellige nivå, og med forskjellige interesser. Jeg blir litt frustrert når jeg tenker på at det er noen som sitter der ute og sier at vi glemmer fokus på lek og er for opptatt av læring. Det går i bølger det fokuset som andre fokus. Så hvis vi kan diskutere dette litt og legge kartlegging på hyllen for en stund så er det jo bra..

Innimellom lurer jeg på om hverdagen og fagområdet mitt er så snevert at det er de sammen tingene som må opp og frem hver gang. Har vi ikke annet å snakke om? Er ikke feltet bredere enn lek, læring og tid på kartlegging? Hva med allsidigheten i den jobben vi gjør hver dag? Det er en finstemt kombinasjon av observasjoner, bekjentskaper, psykologi, pedagogikk, faglig kompetanse i de fleste fag, støttespillere, forbilder, læremestere, trygghetspersoner, samtalepartnere og tilstedeværelse og veldig mye mer! Hvordan skal vi øke forståelsen til de som jobber med barna hver dag for disse områdene? Ved å øke kompetansen til pedlederene enda mer? De får ikke dermed mer tid til å veilede assistentene sine.. Jeg tror nøkkelen til kompetanseheving i sektoren ligger i et større fagmiljø. Tryggere og stoltere assistenter med tro på fremtiden de bygger hver dag sammen med de håpefulle!
"Lek for de små - eller trening av de små grå?" -Ja takk, begge deler!!

Kjøpepress og merkestress?

Kjøpepress blandt foreldre? Merkepress hos små barn? Litt ja og mest nei. Det kommer sterkt an på hvilken vinkling man legger seg inn fra. Det ropes høyt om at de stakkars små alt fra spedbarnstiden blir kledd i dyre klær til den største nytten av å bli vist frem som foreldrenes trofeer. OK. Så argumenteres det i samme runde på at barn ikke har noen preferanser på de forskjellige merkene. NEI. Så da er det vel opp til foreldrene hva de ønsker å putte på barna sine? Siden det ikke gjør noen forskjell hos barna likevel mener jeg.. De liker farger, ikke merker.. 4-åringen her i huset behandler klærne sine likt uavhengig av merke, og ønsker seg det hun synes andre har som er fint. F.eks må bukser ha beltehemper så hun kan ha belte på. Kriteriene ligger på det nivået. Hvilket merke jeg ønsker å ha på den buksen med hemper hun ønsker seg, vurderer jeg etter hva jeg synes er fint og etter hennes komfortbehov. Jeg vil helst ikke bli kritisert for hverken å kjøpe dyre, eller billige klær til barna mine. Jeg er opptatt av kvalitet og at det holder noe mer enn et par vask før det detter fra hverandre. Av og til må jeg betale mer, og av og til ikke. Hvem har rett til å dømme meg for mine valg?
Sosial usikkerhet vil jeg ha meg frabedt! Interessen ligger forskjellige steder hos folk. Noen på klær og, eller sko, hos andre på interiør eller kanskje elektronikk. Interesseområdene sine overfører man til barna sine både bevisst og ubevisst. Og så hører man kanskje litt på hvilke preferanser de små har? Konfortable klær, klær som ikke klør, klær uten lapper, rosa klær, grønne klær..? Det er et hav av preferanser.
Det som selvfølgelig er uheldig er de som må bruke merkene på klærne når de snakker om dem. Juicybuksen, Gantgenseren, Poloskjorten.. Da bevisstgjør man barna på merkene og ikke klærne, og det ser jeg kan generere merkestress hos enkelte. Samtidig så mener jeg vi som foreldre legger en list for hvordan barna våre utvikler seg og krever eller ikke krever det ene eller det andre.
Dette tema må opp et par ganger i året og alle fyrer seg opp like mye hver gang. Det morsomme her er å lese alle kommentarene i debattene. Ordentlig hissige blir folk. Hvorfor det??

Kartlegging eller observasjon?

Jeg har lyst til å vie dette innlegget til tema kartlegging av barn som er så i vinden om dagen. Det er skrevet og debattert heftig på området og en enighet kan vi nok se langt etter i første omgang. Senest igår leste jeg om to barnehagelærere som hadde et innlegg i Aftenposten Debatt, hvor de slaktet kartlegging. Men er kartlegging synonymt meg leting etter feil? Det er litt synd for etter min oppfatning er det et helt klart svar på hvordan man forholder seg til dette.

Det er blitt skrevet at vi får bedre kunnskap om barn og deres evner, og det har blitt slått hardt tilbake med hvor lite konstruktivt det er å se på barnas evner og således mangler.
På mange måter er jeg enig i at det er lite konstruktivt å se etter hva barna ikke kan. Det trenger man ikke høyskole for å skjønne at skaper negativ oppmerksomhet rundt den utkårede. Det er også uheldig at man som pedagog er pålagt å bruke tiden sin til denne type arbeid. Det skaper negative ringvirkninger og setter kartlegging i seg selv i dårlig lys. For er ikke egntlig kartlegging et nøytralt ord? Man undersøker noe for å få informasjon..? Eller..? Så er det spørsmål om hvilken type informasjon man vil ha. Barns sterke eller svakere sider? Det er uheldig, synes jeg, at flere av de pålagte kartleggingsverktøyene har såkaldte diagnostiske spørsmål, som setter et helt klart fokus i gal retning i arbeid med barn. Videre er det utbredt at vi bare kartlegger de barna vi mener har en utfordring, eller muligens har en utfordring. Så, å bli tredd over hodet et verktøy som setter fokus på de svake siden til barn med eventuelle utfordringer, er jeg nok ganske enig ikke er til noens beste. Ikke for barna, og heller ikke for de voksne. Og her ønsker jeg å utdype; tredd over hodet på pedagogene. Hva med assistentene og andre ansatte som omgås barna daglig?

Snur vi fokuset rundt og tenker at kartlegging kan hjelpe oss til å ble bedre kjent med alle barn, og med oss selv, kan vi se mer positivt på det hele. Så bruker vi ordet observasjon og ikke kartlegging. Det at vi observerer barna er vi ganske samd om. En pedagogs viktigste oppgave hver dag! Alle barn skal være sett hver dag, og alle barn skal føle en trygghet og tilknytning til minst én voksen og et barn i barnehaven. Våger meg til å si at de fleste er ganske enige.
Hvis vi nå setter denne observasjonen i system? (Vi må jo uansett dokumentere alle barn enten vi liker det eller ikke.) Så snur vi fokuset vårt rundt en gang til og velger å fokusere på hva barna er flinke til. Det liker vi og vil jeg tro. Vi velger å bruke observasjonene våre til å finne barnas styrker så vi har en positiv plattform når skal legge til rette for barnas utvikling.
I denne vinklingen er det lett å glemme den voksne. Hvilken rolle spiller vi i barnas hverdag, tilrettelagte miljø og utvikling?
Vår måte å være på, vår måte å tilnærme ogg barna på og vår måte å tilrettelegge oss selv i samhandling med barna er i høyeste grad viktig! Så, hvis vi kan bruke litt tid på å observere oss selv i samhandling med de forskjellige barna, finne våre styrker og svakheter i forhold til hver enkelt, og videre ha guts nok til å brette oss ut for våre kollegaer.. Ville ikke det være noe konstruktivt å ta med seg i videre jobbing? Og i jobbingen til alle de ansatte i barnehagen. Man må ikke ha en bachelor for å ha et godt lag med barn. Det finnes mye kompetanse, varme, kjærlighet og sunn fornuft blandt de ufaglærte. De er viktige i helheten rundt barna. La dem ha noe å si! Vis dem at de er viktige! Det hever yrkesstoltehet, selvfølelse og trygghet i egen kompetanse. Økning av antall pedagoder er ikke nødvendigvis løsningen.

For meg er det å kartlegge, eller observere om du vil, ferdigheter viktig. Observere styrker og svakheter for å kunne tilrettelegge best mulig for de små som er så avhengige av kompetente, kjærlige og bevisste voksne for å utvikle seg til det beste de kan bli. Det å være klar over egne svakheter som voksen er en viktig del av det å skulle tilrettelegge for barn. Det er fint å bruke ressursene sine der det er hensiksmessig, ikke der man føler man bør, men egentlig vet at noe andre er bedre. Barna skal i første omgang ikke trenge å være klar over sine utfordringer i "gråsonen" for der bruker vi de positive egenskapene vi har sett hos dem gjennom systematisk observasjon til å legge tilrette så de kan hentes innenfor. Etter gode observasjoner og god kjennskap til hvert enkelt barn VET vi hvilke barn som trenger en grundigere sjekk. Og da oftest fra en innstans utenfor barnehaven. Men så kjenner vi dem og så godt at vi har belegg for å søke noen til å gjøre omfattende kartlegging på det utfordrende området.

Jeg konkluderer med at du kan kalle det hva du vil, men å se barna, kjenne dem og ditt forhold til hvert enkelt barn, deres styrker og svakere sider, er avgjørende for et riktig tilrettelagt miljø.
Se heller litt for mye enn litt for lite!

Ferdig på BI (for denne gang..)

Så var siste dag med kostnadsanalyser, balanse, regnskap og budsjett over. Neste stopp er eksamen om to uker. Hvem skulle noen gang trodd at jeg skulle ta en eksamen i økonomi? Ikke jeg! Og ikke mange andre jeg kjenner heller.. Og så må jeg innrømme at det har vært spennende og gøy. Gøy å se forhold og analysere og forbedre. Vi får se om ikke det blir andre boller i økonomistyringen nå ;)

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å sette meg inn i styringen bedre og til å få full forståelse for de faktiske forholdene hos oss.

Takk for meg til BI og PBL som har laget et fantastisk godt kurs! Og takk til den mest inspirerende foreleser i økonomi!

Innholdsrik oktober

Så var oktober overstått. Innholdsrik og hektisk, men også spennende og utfordrende. Høstferien virker mer enn en måned unna med alt som har foregått fra den til nå. Vi har arrangert bursdager, (2 stk barneselskap og en feiring hjemme) vi har vært på Sørlandske Lærerstevne i Kristiansand, jeg har holdt foredrag sammen med Davina og Jan, og sist har vi vært på Østlandske Lærerstevne på HiOA. Det var utenfor jobb.. Phu.. Så har vi begynt å samle på sykemeldinger og kommet gangske langt ;) 6 stk på det nåværende tidspunkt.. Likevel er vi forholdsvis i rute med både aktiviteter og personale/ vikarer. Det er bare å holde hodet over vannet og tungen rett i munn så blir ikke DET noe problem! Så, siden vi har så god kontroll kan både Christian og jeg fortsett med hver våre studier. Man skal virkelig ikke kjede seg i hverdagen..! Best å ha nok å gjøre ;)

Jeg har siste to dager i morgen og tirsdag, og så skal jeg vie all min tid til familie og barn og enda mer jobb. For de barna er jo også med, selv om vi ikke skulle tro det inni mellom. De får sine arrangementer med trening, skole og siste runde var Halloween.. 

Det er ikke feigt å si at jeg er litt tom og sliten etter denne måneden..? Ønker at døgnet hadde flere timer? Men ikke for å få gjort alt man skal i løpet av en dag, men for å få sovet nok. For min utfordring er at det som skal gjøres må gjøres. Og noe må det gå utover og i mitt tilfelle er det søvn. Og så igjen er det humøret, selv om jeg prøver å ta meg sammen. Det er ikke lett å klistre på seg et smil og varme ord når man ønsker at alle skal være stille, gjøre det de får beskjed om og ellers klare seg selv...

Vel, humøret er på vei oppover og to dager med egen studietid skal gjøre godt og ikke lage dårlig samvittighet for annet burde-burde.. Jeg stoler 100% på at Christian håndterer mine oppgaver i et par dager. Ja, jeg gjør det altså..! Helt sant! Lykke til!

Østlandske Lærerstevne

Lang dag overstått og Østlandske lærerstevne har så langt gått veldig bra. I gymsalen i kjelleren på HiOA står vi på stand sammen med en rekke andre forholdsvis nye, og mindre aktører. De store forlagene står i inngangspartiet og ute i teltet, og holder på størstedelen av publikum. Vi skulle nok ønske at det var noe større pågang nede hos oss, men de som var innom var interesserte og vi fikk tid til å snakke og fortelle om oss. Tiden mellom slagene har gått med til nye bekjentskaper, nettverk og ideskaping. Dette kommer det mye god inspirasjon ut av!
Vi gleder oss alt til i morgen! Kom gjerne innom!