5-åringer på skolen….?

Jeg merker meg at jeg ikke er den eneste som har fokus på nyheter om barns beste, tidlig innsats og læring på en lørdag formiddag. Debatten har alt rast i flere timer og jeg leser med stor interesse!
Likevel ser jeg ikke hvordan dette skal være en god løsning. Innlegget i aftenposten i dag tidlig om 5-åringer på skolen mister noe respekt hos meg da ett av argumentene er at det er fint å få folk i jobb tidligere. Norske kvinner føder tross alt i gjennomsnitt for sent. Hva i all verden har det m saken å gjøre? Barns beste eller til profitt for samfunnet? Er ikke barnas beste profitt for samfunnet..? En investering i fremtiden!
Det er etter min mening et forslat etter en feiltolkning av tidlig innsats. Den tidlige innsatsen skal gjøres i trygge omsorgsfulle omgivelser fylt av nærhet, lek og tilrettelegging etter eget ferdighetsnivå. Dette skjer i barnehaven. Vi som pedagoger har bachelorgrader og mastergrader i barns utvikling. Bør vi ikke kunne klare den tidlig innsatsen ved å gi barna et tilrettelagt miljø der det er rom for læring så vel som lek og frihet. Vår utdannelse bagatelliseres ved å mene at barna må på skolen for å få utbytte av tidlig læring. Neste kunnskapsløft kan med stor fordel skje i barnehaven! Større pedagodtetthet, med de ressursene det krever for å få det til, flere kurs og faglig rettete utdannelser for assistenter. For ikke å snakke om lønnsnivå. Det er en annen diskusjon, men en stor del av veien å gå for å få kvalitet på tidlig innsats i barnehaven. Vi har kompetansen det kreves for å forberede barna og gi den en kikkstart på skolen, hvis vi hadde hatt ressursenen til det. Det skremmende er at vi sender av gårde barn som kan mer enn sine gjevnaldrene og kjeder seg på skolen fra tidlig i 1. klasse. Så sender vi barn som ikke er i nærheten av å være modne til skolestart i en alder av 6. Her ligger et samarbeid med skolen sentralt, med retningslinjer og krav fra begge instanser for å få en god opplevelse for ALLE som begynner i 1. klasse.
Selv har jeg en pike på 4 år, og det ville skremt meg hvis hun skulle på skolen til høsten. Ikke fordi hun ikke henger med kognitivt, for hun kan alt en del både bokstaver og tall og er interessert i læring, men pga det sosiale aspektet. Det er mye mer enn tidlig innsats i skolerelaterte fag som er med i vurderingen av tidlig skolestart. Trygghet, den sosialemosjonelle siden, konfliktløsning er få av mange ting vi jobber med til siste slutt i barnahaven. Detter også områder som krever modning hos hvert enkelt barn og ikke kun baserer seg på trening.
Hvis vi fikk midler ville vi hatt det beste mulighetene til å lage et perfekt tilrettelagt miljø for barnehavebarna det siste året før skolestart og alle andere år i barnehaven, men engasjerte, forberedte pedagoger som kjenner hvert enkelt av barna sine og vet hvordan det skal tilrettelegges for at akkurat de skal oppnå det beste potensialet de har.

Ingen skal gå alene hvis de ikke vil..

I dag skal jeg angripe Danseskjema fra en annen vinkel enn jeg pleier. Ikke kartlegging i den form alle tenker, med skoleforberedelser og evnetester, men synliggjøring av sosial samhandling.
Det er så mye som skal plukkes opp og følges med på i en barnehave hver eneste dag. Det er ikke noen tvil om at det er mye å forholde seg til, og jeg har hørt om ledere som sier rett ut at de ikke har tid til alle.. Hvem med yrkesstoltheten i behold kan si noe sånt? Tenk om det var din egen lille som ikke ble sett i løpet av en barnehavedag på 7 timer.. Jeg vil ikke tenke tanken en gang! Jeg krever at mine barn blir sett HVER dag! Jeg krever også av mine kollegaer at de ser ALLE barn i sin gruppe HVER dag. Det er ikke for mye forlangt.
For å hjelpe dem på vei i sitt arbeid med seg selv bruker vi danseskjema (et observasjonsverktøy for å dokumentere den voksnes arbeid med hvert enkelt barn). Det sikrer meg og alle involverte med et barn at det er sett. Det sikrer den voksne at den gjør arbeidet sitt rett, og peker videre i riktig retning for neste skritt i arbeidet med hvert enkelt barn. Jeg sier ikke at alt er optimalt i vår barnehave, men det er helt sikkert at ingen barn går en eneste dag uten å være sett, av både voksne og barn rundt. Noen barn trenger å få lov til å være for seg selv i løpet av en dag, og det er deres fulle rett. Men så skal vi også følge ekstra med på disse, og sørge for at de vet at de har muligheten til samspill med andre. Det er mye som er greit hvis man vet at man har muligheten til å gjøre noe annet.
Denne innsatsen og oppmerksomheten begynner fra det øyeblikket barnet setter sin fot i barnehaven første gang. Det er ikke mer eller mindre viktig i de forskjellige alderstrinnene, det er viktig HELE TIDEN!
Skjemaet kan ikke fylles ut hvis ikke den voksne kjenner barnet godt. For å kjenne barn godt må man ha hatt et visst samspill med dem over tid. Når det er fylt ut vil man få øynene opp for det barnet man ikke følte at det var like greit å si noe om. Hvorfor var det ikke det? Ikke sett dem så mye nei.. Da begynner arbeidet med å bedre kontakten mellom voksen og barn. Så er det jo en gang slik at det er noen barn som kun forholder seg til en eller få voksne og setter de andre helt på sidelinjen. Det er igrunnen OK, uten at det sier seg greit at de "utestengte" voksne skal slutte å prøve. Ved sammenlikning og diskusjon rundt ferdig utfylte skjema er det enkelt å finne ut av hvem og om noen har bedre og dårligere kontakt med enkelte barn. Dette vil jeg påstå trygger foreldrene like mye. De vet at noen er tilstede for deres små.
Utfylling av danseskjema skjer for det meste 2 ganger i året rundt samme tid som foreldresamtaler. Etter første utfylling vil det vise seg om det er behov for å fylle ut en ekstra runde for å sjekke at forholdene stabiliserer seg etter igangsatte tiltak.

Vi ønsker med danseskjema å nå ut til alle som har med de minste å gjøre, så de kan få det verktøyet de trenger for å gjøre hverdagen enklere og mer systematisk i samvær med barna. Alle de gode egenskapene vi stadig avslører i bruk av dette hjelpemiddelet er veldig bra. Vi ser alt fra språk og sosialkonpetanseutfordringer til endringer i humør og væremåte. Det skjerper oss på et vis, og vi opplever å bli mer bevisste i jobben vår.

1. dag på ballett!

Hermines første ballettime var heldigvis suksess! Jeg var ganske spent på om hun i det hele tatt skulle gå in i salen alene.. Hun som er så glad i mamma´n sin :) Hun var der inne og danset alene i 30 min før hun kom ut og var usikker. (Jeg kikket i nøkkelhullet…!) For både henne og meg tror jeg likevel det var et stort skritt å ha vært alene med alle de andre pikene så lenge. Hun var litt betenkt da vi satt i bilen på vei hjem for hun kunne ikke noe av det de gjorde på kurset, så hun lurte på om hun kunne bytte til en annen ballett.. Vel.. Etter all skryt til alle hun kjenner og det største smilet om munnen da hun sovnet så tror jeg dette skal gå bra! Når målet er å være "mosedott" på forestilling har vi satt oss gode mål å jobbe mot.

Biltrøbbel i kulden

Det tar tid å komme seg etter en hyggelig helg med en litt uheldig slutt.. Vi hadde som alltid et par supre dager på Trøsvik! Det er ganske godt med et miljøskifte en gang i blandt. Jeg kjenner at skuldrene slipper og hele kroppen roer seg. Jeg er sikker på at det er noe med luften og de stille omgivelsene som gir ro i sjelen! Og siden vi alle hang oss på denne tanken drøyde vi i det lengste med å dra hjem.. -Vi rekker legging om vi drar etter middag…. Vi hadde det, om bilen hadde startet.. Etter noen mislykkede forsøk på egenhånd i -20, fikk viking æren av å hjelpe oss. Først med startkabler, så med hele tauebilen og startkabler og litt med hårtørker på motoren for så å gi opp! Den måtte varmes på Leira før den kunne kjøre videre.. Flaks at vi hadde kjørt opp med to biler! På Leira var ikke bilen varm, så den fikk være der i natt. Det er jo hyggelig å kjøre alle sammen sammen hjem, det er ikke det :) Heldigvis sov barna nesten hele veien i bilen, og sovnet raskt da vi kom hjem litt over midnatt igjen.
Så i dag har min fine gentleman tatt Valdresekspressen og hentet hjem bilen min! 7 timer på farten, rett i møte og snart ventet hjem! <3
God kveld alle!

Stolt av kollegaene mine!

Godt i gang i et nytt semester sitter jeg alene hjemme mens Christian er på skolen (og føler at han har vært borte i en evighet..).  Jeg har korte dager på jobb, og lange dager med logistikk med egne barn. Er det ikke aktivitet, så er det bursdag eller henting og kjøring av annen art. Alt går, men det er noe med at man er vandt til å være to.. Dele litt på godene i hverdagen..
Jeg kan ikke huske sist jeg hadde så korte dager tilstede på jobb, og like lange kvelder med det som ikke ble gjort på dagtid. Likevel må jeg si at jeg er mindre stresset enn jeg har vært tidligere når jeg har vært borte. Jeg føler at mine kollegaer tar så godt i og har god kontroll på både barn og rutiner. Jeg kjenner at jeg rett og slett er ganske stolt over innsatsen som gjøres om dagen! Der fikk dere den! Det er alt fra kreative forslag, gode løsninger, lite utfordringer og de som er tas på strak arm. Positiviteten flommer over og jeg føler at barnehaven, både barn og voksne er tatt vare på. Og så håper jeg at det er fler enn jeg som føler det sånn. Det er en god følelse for de som tar seg tid til å kjenne på den!

Et nytt år er i gang!

En deilig ferie er på hell, og enten vi vil eller ikke, så venter hverdagen rett rundt hjørnet. Gårsdagen ble feiret med barn og barn og flere barn, og mye morro! Sølvpuss og stjerneskudd er selvskrevne gjester på dager som denne, og ble tatt godt imot av pikene.
Godt nytt år ønskes alle fra oss!

          En forsiktig start på en ny periode med jobb har vi hatt idag. Ikke så lang periode denne gangen, for det er vinterferie alt i uke 8. Men vi er tilbake med ny giv og nye planer og små justeringer både i rom og personale. Jeg er sikker på at vi går nok en spennende periode i møte!
Vi sees snart til et nytt givende år!

Husprosjekt

Nå sitter vi spente og venter på tilbakemelding fra Plan og Bygg på siste runde innsendte dokumenter. De var vennligere innstilt, hvis man kan tolke det i brevs form, siste etterlysning vi fikk fra dem, og kun de siste tinglysningsdokumentene på veien manglet. Nå er altså de i orden etter unødvendig mye og og men, og kjøreturer til Hønefoss og Statesn Kartverk, men det er selvfølgelig en viss spenning knyttet til hva de kan etterspørre i neste runde, men vi håper å få slippe mer nå.. Vi har lært oss og ikke hive oss på optimistbølgen, men være realistiske. Samtidig er det eneste vi kan gjøre å håpe, og da kreves en viss optimisme. Den står Christian for, den evige optimisten..!
Vi krysser fingrene, og oppdaterer så fort vi vet noe mer som er verdt å videreformidle!