fredag 21. februar 2014

Typisk førskolelærer å være engasjert i barns utvikling!

Jeg leser med stor interesse diverse innlegg og debatter i media angående barn og deres beste. Det er ikke noen tvil om at vi alle vil det samme, men veien dit er ikke uten hindre. Etter min oppfatning er det mange veier til Rom, noen bedre og andre dårligere. Det ville være fint å finne den som gavnet barna og de som daglig er sammen med dem, og ikke den som tilfredsstiller politikere og teoretikere. Det er med interesse og glede jeg ser en viktig diskusjon bli tatt frem så sentralt. Det er like mange syn som det er pedagoger, de siste er dessverre ikke mange nok, men nok til å skape debatt. Jeg ønsker den velkommen.

Jeg ønsker å oppklare en misforståelse der Mari Pettersvold og Solveig Østrem i Klassekampen 17.2. uttrykker undring over at jeg i mitt innlegg 13.2. skriver at observasjonsskjemaet  «Å by barnet opp til dans» er utviklet av  barnehagen når det "kommer fra Bredtvet kompetansesenter".  Bakgrunnen for skjemaet er følgende:
«Å by barnet opp til dans» er i idé og form utviklet av Davina  Talén, daværende styrer i Davinas barnehage (nå Davinas AS). Det er så videreutviklet og kvalitetssikret sammen med psykologene Jan Mossige og Ernst Ottem. Opphavsretten til skjemaet innehas i fellesskap av disse tre. Bredtvet kompetansesenter godkjente i sin tid at Mossige og Ottem arbeidet med skjemaet. Da det ble satt i produksjon, ønsket Bredtvet kompetansesenter å ha sin logo på materialet sammen med rettighetshaverne. Senere har Bredtvet kompetansesenter (nå Statped sørøst), så vidt undertegnede kjenner til, ikke vist noen interesse for skjemaet eller videre arbeid med dette. Skjemaet er imidlertid ikke et verktøy for kartlegging av barn, men et redskap for å sikre at barnehagen oppfyller kravene i Rammeplanen for barnehager pkt 4.2 om dokumentasjon og synliggjøring av "hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen". Vi anser det også som en viktig del av HMS-arbeidet, nettopp fordi det skaper diskusjon og trygghet blandt de voksne.

Vi anser ikke oss selv som et "typisk mønster hvor barnehagelærer har tette bånd til produsenten". Heller som et utypisk mønster hvor en barnehave har et kontaktnett og et engasjement som kan brukes til å gjøre en forskjell i hverdagen til nære kollegaer som trenger å bli sett og få anerkjennelse for sitt arbeid. Vi produserer for egen regning og utvikler i vår fritid. SAMMEN med våre kollegaer på et tverrfaglig nivå. Vi har erfaringer fra forskjellige verdner og ønsker å vise hvor verdifullt det er med tette bånd i 'faget barn'.

I arbeidet med barn, med alt for få ressurser er det viktig å kunne bruke de få ressursene vi har tilgjengelig. Assistentene. Vi kan ikke annet enn å sette vår lit til at de gjør den jobben vi ønsker gjennomført, ser det som skal observeres av barn og andre gjøremål og legger til rette for gode hverdagssituasjoner for barna. De skal på lik linje med oss pedagoger gi barna den beste dagen de kan, gi glede, mestring og trygghet etter rammeplanen og barnehagelovens ønske. Vår trygghet på at alle ser seg selv med barna, at alle voksne rundt barnet føler mestring i arbeidet og at vi som både ledere og foreldre kan føle oss trygge på at nettopp dette er en realitet. Hvordan ville vi reagert hvis en lege ikke skrev journal? Fordi han var så god i jobben sin at han ville huske alt og kunne oppsummere det siste halvåret på stående fot? Et av rammeplanens mål for dokumentasjonsarbeid er muligheten til å evaluere barnehagens arbeid. Vi går inn i arbeidet vårt med en plan, et mål og en bevissthet rundt gjennomføring. Den oppsummerende delen er evaluering av arbeid. Etter min oppfatning også evaluering av egen innsats i det gjennomførte arbeidet. Derfor bruker vi observasjonsskjema ”Å by barnet opp til dans”, ikke for å kartlegge barna. Vi er mennesker som trenger støtte i hverandre for å kunne gi det beste vi kan til de som er de viktigste i vår hverdag. Barna. Dernest trygge deres nære omsorgspersoner på at det er nettopp det vi gjør. Hver dag. Med mål og mening. La oss lytte til de som er på gulvet, se med deres øyne og være ydmyke for deres tid, erfaring og innsats.

tirsdag 18. februar 2014

Svar på tilsvar

Vel fremme på Trøsvik sitter vi fortsatt og jobber.. Men denne gangen med svar på tilsvar til lett forsvarende/ angripende damer trykket i Klassekampen. 
Det er greit å ha sterke meninger med det er noe med å se saken fra flere sider, og være ydmyk for andres syn. Det er dessuten noe med å sende det jeg opplever som 'stikk' til oss som føler vi har gjort noe bra for oss selv som proffesjon og arbeidssted. Vi har så stor tro på det vi gjør at vi gjerne ønsker at andre skal få ta del i det vi mener er profitterende for barn og voksne i barnehaven. Jeg skal ikke påstå at jeg er idealist, det er det få av oss som er, men vi vil virkelig ha med oss flest mulig på det vi opplagt mener er til det beste for barn og voksne. Samtidig vil jeg ikke ha på meg at jeg tar ære for andres arbeid. Og så i avisen..? Nei.. Det var nok andre omstendigheter som gjorde at det ble formulert slik at de desverre fikk mulighet til å google eller hva de gjorde for å finne en halvsannhet å bruke mot meg i sitt innlegg. Jeg holdt nesten på å overse måten det var skrevet på da jeg først leste at de langt på vei var enige med meg. De hadde tross alt ikke så mye valg; ingen kan si at vi ikke ønsker at barna skal være sett hver dag eller at personalet i en barnahave ikke skal kjenne barna sine godt..
Spent på hva denne debatten vil bringe..?!

torsdag 13. februar 2014

Klassekampen debatt

Dagens happening; Innlegg på debattsidene til Klassekampen! Selvfølgelig om observasjon og kartlegging igjen, med dog.. Det er fortsatt like viktig! Fra mailen i går om at innlegget kommer på trykk til jeg hadde den på pulten i formiddag føltes som litt mer enn de få timene de var.. Første melding kom i dag tidlig da mamma kommenterte at det var bilde av meg på forsiden. Bilde? Forsiden? Og jammen var det ikke det gitt :) Det er vel lov å synes at det var litt stas?! Hvem skulle trodd at Klassekampen skulle være min første ;-)

onsdag 12. februar 2014

Zumba!


Jeg skal tråkke så vidt ut i en diskusjon jeg ikke har fulgt godt nok med på, men velger å stille spørsmålet likevel; Hvem er det som kan si at Zumba ikke er god trening??
Jeg ser at det blir forsvart med at det er så gøy at det får folk opp av sofaen.. FINT! Men likevel.. det er da i høyeste grad trening? Trening uansett type skal være motiverende for den som utøver den for å få en effekt det er det ikke noe tvil om. Så jeg er vel motivert jeg da! For effekt er det i lange baner! Kondisjon har aldri vært en favoritt hos meg, og jeg husker hvordan jeg holdt på å dø etter 15 minutter de første zumbatimene jeg hadde for et par år siden.. Husker det så godt at jeg kan kjenne det fortsatt! Men etter omtrent et halvt år kunne jeg gjennomføre en hel time uten å dø, og samtidig jobbe med trinn og treningen i det hele, og enda ha det gøy! Så, kondisen er vel bedret med zumbaen da eller..? Effekt.. Styrketrening kan man jo si at det er ettersom jeg kan se markering i muskler etter at jeg begynte å trene zumba.. Effekt.. Og jeg trener/danser kall det hva du vil stort sett bare en dag i uken. Selvfølgelig alt for lite, men likevel er det en effekt. Kondisjon, styrke, lykke og energipåfyll!
For visste dere at det går an å bli støl fra tærne og hele veien til (!) halsen..? Jeg velger å kalle det effektiv trening av alle muskelgrupper ;)

Takk for dansen Live!!

lørdag 8. februar 2014

Prosjekt hus

Prosjekt hus har endelig tatt et skritt i riktig retning! Alle papirer er nå klare (!) til å søke om gjennomføring av prosjektet..! Det har tatt i overkant mye tid og energi synes jeg, men det er klart man glemmer fort når neste skritt står for tur. Så, ferdig med Plan og bygg del 1.
Da er entusiastiske meg igjen i gang med innredning, farver og plassering. Jippi! Det er viktig å være optimistisk, det er det ikke noe tvil om. Jeg ser et hus i horisonten.. :-)