Jeg undrer meg over nyanseringen av debatten som fortsatt går rundt barnehagen og dens innhold. Om pedagoger og deres kunnskap og om de såkalte ekspertene som stadig vekk uttaler seg kritisk til det vi pedagoger gjør i barnahgen. Jeg undrer meg over hvem som får spalteplass og hvilket syn det er med på å gi på barnas hverdag. Hvorfor er man så redd for å overlate barn til eksperter? Fordi de kan mer om barn enn foreldre generelt? På pedagogikk og faglig innhold ja, men få kjenner barna sine så godt som foreldre. Da snakker vi om et annet perspektiv på barn. Vi har våre innfallsvinkler og så gjør vi vårt beste i et samarbeid for å gi barna en god hverdag. Jeg vil ikke tro at noen av oss vil nøye oss med andre enn eksperter når vi søker hjelp og veiledning i våre voksne liv til oss selv.. Eller..? Jeg ville ikke hatt barna mine noe annet sted enn der jeg følte at de var i hendene på absolutte eksperter på det de drev med. Det er på ingen måte ensbetydende med at de vet best om mine barn!
Videre begynner jeg å ta innover meg at det er vanskelig å formidle noe til noen som ikke er nyansert nok til å ha forståelse for andres måter å jobbe på, eller andre ideer til gjennomføring av oppgaver.
De aller fleste som lager et verktøy for voksne til å bruke sammen med barn mener godt. Videre er det ofte verktøy som er kommet frem etter mye egen erfaring og etter etterspørsel etter hjelpemidler til de forskjellige situasjonene som oppstår i arbeid med barn. Vi skal være veldig glad for at det er mye som er utviklet av førskolelærere og barnehagefolk, for det betyr at de har direkte kontakt med barn og bruk av midler. Det som blir tredd oss ned over hodet av fagfolk sittende på kontorer, univeriteter og høgskoler rundt om er ikke nødvendigvis like gode i praksis, og tjener ofte en annen hensikt. Kartlegging og forskning bla.
Så, er det så forferdelig dumt at man ønsker å formidle noe man selv synes fungerer?
(Som sagt tidligere i en kronikk, har jeg desverre for tette bånd til produsenten for å kunne uttale meg. (Produsenten er meg selv og min familie)).
Videre begynner jeg å ta innover meg at det er vanskelig å formidle noe til noen som ikke er nyansert nok til å ha forståelse for andres måter å jobbe på, eller andre ideer til gjennomføring av oppgaver.
De aller fleste som lager et verktøy for voksne til å bruke sammen med barn mener godt. Videre er det ofte verktøy som er kommet frem etter mye egen erfaring og etter etterspørsel etter hjelpemidler til de forskjellige situasjonene som oppstår i arbeid med barn. Vi skal være veldig glad for at det er mye som er utviklet av førskolelærere og barnehagefolk, for det betyr at de har direkte kontakt med barn og bruk av midler. Det som blir tredd oss ned over hodet av fagfolk sittende på kontorer, univeriteter og høgskoler rundt om er ikke nødvendigvis like gode i praksis, og tjener ofte en annen hensikt. Kartlegging og forskning bla.
Så, er det så forferdelig dumt at man ønsker å formidle noe man selv synes fungerer?
(Som sagt tidligere i en kronikk, har jeg desverre for tette bånd til produsenten for å kunne uttale meg. (Produsenten er meg selv og min familie)).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du tok deg tid til å lese og kommentere!