Hvorfor skal besteforeldrene ha dårlig samvittighet?

Jaja.. Da var det besteforeldrenes tur til å ha dårlig samvittighet for for liten tid brukt med barnebarna sine. (Ref. Aftenposten i dag) Men det kommer kanskje passende i disse dager hvor det er så grusomt for mødre å jobbe deltid.. Hvis vi alle skal jobbe fullt, trenger vi kanskje litt hjelp av besteforeldrene til barna? Hvis ikke de også jobber fullt.. (Kanskje de skulle jobbe deltid for å få tid med barnebarna..?) Vi ønsker jo at barna våre skal bli tatt godt vare på, at de skal ha riktig og god omsorg og kvalitet i barnehaven. Og i hverdagen generelt! De skal ha nok og riktige aktiviteter på ettermiddagstid og pedagogisk riktige leker og digitale verktøy. Hvem skal gjøre dette mens vi foreldre (les mødre..) er i fulltidsjobb? Besteforeldre? Men er det deres ansvar at vi "barn" skaffer oss egne barn? (Som vi kanskje ikke har nok tid til?) Tenker at det er helt greit å tenke gjennom valg før man tar dem. Sånn generelt egentlig, men særlig når det gjelder barn. De er det største ansvaret vi påtar oss i livet. Vil vi sette bort ansvaret? Eller kanskje vi burde se på det som en gave å få samarbeide med (gode) barnehaver og andre omsorgsinstanser og kunne legge godt til rette for våre dyrebare små..?!

Og misforstå meg nå rett, jeg mener ikke at ikke det settes utrolig pris på når besteforeldre stiller opp i diverse sammenhenger. Jeg mener bare at det er ingen selvfølge. Vi kan ikke være misfornøyde når mormor ikke kan stille opp på kort varsel eller bestefar ikke orker å ha småbarn til overnatting. De fleste har gjort en god og lang jobb med sine egne barn. Noen har fortsatt barn hjemme, og andre jobber fulltid.

Når de selv kommer og ønsker å være sammen med våre søte små, som vi forguder mest i hele verden og ikke skjønner at ikke alle andre gjør, er det ekstra hyggelig! Og vi tenker også innimellom at noen burde tenke på hvor slitne vi er og komme oss til unsetning. Det er vel en ganske vanlig tanke og man blir nok en smule mer selvsentrert når man er sliten..

Mange familier er flinke til å legge til rette, og til å balansere sin egen hverdag. Mange har besteforeldre som er en så naturlig del av hverdagen at de går som inventar. Noen har ikke familie som, av ulike grunner, kan stille opp.

Jeg synes det er en berikelse for barna å ha besteforeldre som stiller opp og som gir av seg selv til barnebarna. De får et forhold som er uvurderlig! Det er det ikke tvil om. Men så er det hverdagen da, og alle plikter og annet.
Vi får ikke ta oss vann over hodet og ikke påta oss mer enn vi kan håndtere selv. Det er desverre sånn at man kanskje må se på livet en ekstra gang når det kommer barn i huset. Planlegge litt på nytt..

Til alle besteforeldre: Dere er en berikelse for barna våre, og vi håper de er en berikelse for dere! Men vi ønsker at samvær skal være hyggelig og gjensig godt. Dere er ikke klandret for at dere ikke alltid har tid eller ork til å overta våre strevsomme små. Og vi er mer enn takknemlig når dere orker og har lyst. Vi sitter heller ikke igjen med den gode følelsen når vi føler at vi er en eksra belastning i en ellers tettpakket hverdag. Vi gjør det vi kan for at alle skal ha det hyggelig og for at barna skal få naturlige, og hyggelige forhold til dere. Basert på at alle har lyst og overskudd.
De er vårt ansvar, og vi er ydmyke for deres støtte!