onsdag 27. februar 2013

Endelig er det OK å synke ned i sofaen etter en aktiv og lang dag på jobb. Og det med sofean er fordi jeg er alene hjemme. Enn så lenge.. Men bare det å tusle rundt for seg selv er jo en opplevelse.
Har faktisk tenkt å dele den opplevelsen med noen blader jeg var så heldig å få på jobb igår. Veldig hyggelig med mødre som tenker litt ekstra på meg gjennom dagen og kommer med en pose blader ved henting!

 TUSEN TAKK! Det skal ikke mye til for å få en super dag!

Skal bli godt å fordype seg i noe annet enn faglitteratur og annen jobb kjenner jeg..!


fredag 22. februar 2013

Planer, planer og planer..!

Det som faktisk kan være deilig med ferie, er at vi får tid til å ta de viktige avgjørelsene. Som for eksempel diverse kurs og konferanser det er verdt å være med på. Etter noen runder igår var det enighet om sommerens begivenheter. Davina skal til St.Petersburg, som jeg har skrevet om tidligere, for å overvære promotering av TO av hennes prosjekter. Engelskboken og Danseskjema skal presenteres. Hvor stas er vel ikke det? Veldig synes jeg!

Christian reiser på ski igjen, og oppgraderer skiinstruktørstatus. Det betyr igjen 10 dager alene for meg, men hva gjør man vel ikke for en fornøyd ektemann ;-)
Nå kan vi vel snart drive egen skiskole hvis noen skulle være interessert..! JIPPI!

Og så jeg da.. Jeg skal reise til The States. Rettere sagt Portland - Oregon i en uke i sommer. Jeg skal være med på International Montessori Congress! DET tror jeg blir gøy!
Litt nervøs fordi alt er så mye større enn jeg er vandt til, og fordi jeg skal reise alene, men samtidig gleder jeg meg utrolig til å komme litt ut av Scandinavia og se hvordan det jobbes rundt i verden.

Sånn som vi jobber i barnehaven om dagen, men prosjekter og utvikling, er det viktig å holde seg oppdatert på andre enn Norge og norske holdninger. Tenk om de gjorde noe bra andre steder også?

Så nå skal alle planer fordøyes, og legges til side for å få ferdig prosjekt "Å by barnet opp til dans" som er under revidering og har store planer om å nå ut til verden!

Ikke verst for en vinterferie eller hva?

onsdag 20. februar 2013

Redigeringen av Danseskjema igjen..!

Jeg får ikke redigert på "sidene" på bloggen. De er visst statiske.. Så vidt jeg vet.. Skulle bare så gjerne ha oppdatert på Danseskjema. Igjen.. Det er det som opptar mest tid om dagen, så det er naturlig at fokus ligger der.

Redigering er i full gang, og veilederen blir bra! Det kommer mer konkrete tiltak etter utsagnene, og forklaringer på de forskjellige.
Det blir også nye tall fra siste forskning, og oppdatering på funn gjort rundt om i alle de barnehavene som bruker skjema aktivt.
Det er veldig spennende at det er blitt så populært, og har blitt tatt så godt imot. Det gjør klart iveren etter å utbedre enda større.
Det skal bli enklere å slå opp for å finne det man leter etter, eller for å bare få en oversikt over hva det dreier seg om. Enten du er fra PPT, barnehave eller er forelder.

Etter prøving rundt omkring har vi skjønt at det ikke er alle sp.målene som er like opplagte for alle. Og det er jo et av målene at de skal være. Dette er et allment skjema, som kan brukes av alle som jobber eller har omsorg for barn, og da må det være lett å forstå. Derfor kommer det forklaringer til utsagnene. Det er også etterlyst "hva gjør vi så"? Det er på vei!

Spennede arbeid kommer med oppdateringer etterhvert!

tirsdag 19. februar 2013

Vinterferie

Endelig ferie, og hele gjengen er samlet!
Etter en formiddag ute med diverse aktiviteter for små og store (det mangler ikke på utstyr..!) Senker roen seg over Trøsvik. Det ligger slitne voksne og barn på forskjellige rom i huset, noen sover og andre ser på film. Jeg jobber..
Det er litt sånn det skal være også tenker jeg. At alle slapper av, og så har man lyst til å jobbe! Da er det jo bare å benytte sjansen. (Jeg har uanz glemt bladet mitt hjemme, som jeg hadde gledet meg til, og legger jeg meg ned sovner jeg, og da blir det ikke noe middag på noen.)

Det er spennede jobb. Fortsatt på revidering av Danseskjema, og litt på artikkelskriving.

Dagens største begivenhet! Snowboarding:








lørdag 16. februar 2013

Superlørdag!



For en lørdag full av begivenheter for en liten pike.
Vi har vært på Sandvika og bygget bamse (eller hva man sier).. Lyseblå skulle den være (heldigvis), enda mor hadde stålsatt seg for diverse glorete varianter. Etter å ha blitt introdusert for en mengde forskjellig lyd til å legge inni bamsen, endte vi med en ikke så alt for værst latter.
Så var det bare å prøve å finne frem i jungelen av klær og tilbehør. Hermine synes igrunnen ikke det var så vanskelig heller; Etter å ha sett på Lynet McQueen klær og boxeoutfit, endte hun med fotballdrakt. Norgedrakt. Og siden jeg selvfølgelig ikke legger noen føringer, så hvorfor ikke ;-)

Bamsen har nå vært med på flere hendelser etter at den kom inn i vår verden. Lunch hos mormor og så dagens spenningsmoment. KINO! For første gang. Vi så Karsten&Petra. Vi kjenner historiene forholdsvis godt, så det skulle ikke by på alt for store utfordringer tenkte vi. Godteri ble handlet inn mest for kos, og litt for bestikkelser hvis det skulle vise seg å ikke være vellykket. Vi fant plassene våre på første rad. Hun hadde jo aldri vært på kino, så overveldelsen var stor da hun innså hvor mange som kunne se på samme film på en såå stor skjerm. Det var vel mye reklame synes jeg før filmen begynte, og fryktet at tålmodigheten ble kortet drastisk.
 Hun satt med STORE øyne gjennom HELE filmen! Én skummel scene, men ellers var hun superfornøyd! Vi traff til og med venninder fra barnehaven.
Hun ville faktisk ikke hjem..


Og så kom vi hjem.. Helt utslitt... Men veldig fornøyd!

Takk for en hyggelig dag skatt!

torsdag 14. februar 2013

Revidering av Danseskjema opplag 2

Jeg liker å jobbe om kvelden når det er helt stille i huset. Da er det lettere å la inspirasjonen komme og klare å glede seg over påtrengende arbeidslyst. (Det kan selvfølgelig også ha noe med å gjøre at jeg har vært til og fra på jobb de siste 2(!) ukene fordi Hermine har hanglet...)
Da bruker man dagene til noe sånt som:

Blå sjokolade med vaniljesmak
Sikkert noen som vil fortelle meg hvor kunstig og farlig og sånn dette er.. Men jeg tror den er ganske harmløs. Dessuten bryr jeg meg ikke. Noe må man finne på med hjemmeværende barn som absolutt er på vei til å legge all sykdom bak seg.. Og dette gjorde vi! Med STOOR glede!

Nå sitter jeg å forbereder meg til revideringsmøte med Jan Mossige ang Danseskjema og veilederen imorgen. Jeg gleder meg til å diskutere språk og innhold, og til å komme med en brukers innspill på hvordan informasjonen kan blir berde.
Jeg liker å gjøre ting bedre enn de er, og jeg er over middels opptatt av språk, så dette er bare gøy! Det å komme ut fra jobb og over i et helt annet språkmiljø, som det er på Bredtvet, er også stas. (jeg vet at det heter stat.ped, sørøst til og med, men det er litt overgang når man alltid har snakket om Bredtvet..)

Vi har noen nye og spennende planer, og vi synes selv vi er veldig lure :-) Målene er høye, men oppnåelige. "We only aim for excellence" er et uttrykk flittig brukt hos oss om dagen. Og jeg må jo si at det er dumt å sikte noe lavere. (med fare for å høres overlegen ut..) Kanskje når man ikke opp, men så har vi gjort vårt absolutt ytterste.

Det blir en effektiv og spennede dag imorgen før vi tar en velfortjent vinterferie hele uke 8!

Stress for 1-åringer i bhg...??

http://www.barnehage.no/no/Nyheter/2013/Februar/Alvorlig-stress-hos-ettaringer-i-barnehagen/

Jeg kjenner at jeg blir lett provosert av å lese artikkelien basert på nyere forskning på 1-åringer i barnehave. Overskriften sier at "Ettåringer som begynner i barnehage kan utvikle et alvorlig høyt stressnivå, som dessuten holder seg høyt over lang tid." Kan, står det. Og det betyr vel at det ikke gjelder alle, og at det er forskjeller ute og går? Jeg vet at det kanskje ikke er helt korrekt å si at 1-åringer har det bra i barnehaven, for det er klart de har det best hjemme med mor (sier noen far?), og jeg skal ikke si at ikke de er de viktigste omsorgspersonene for et lite barn. Eller barn generelt. Men det kan jo hende de har det hyggelig med andre også. Eller? 
Og så øker vel stressnivået noe i nye situasjoner og ved nye relasjoner uansett eller? Jeg kan ikke så mye om det, men en normaløkning kan man vel ikke dømme noen på?

Jeg har selv vært av dem som synes at 1-åringer ikke har noe i bhg å gjøre, men faktisk.. Etter å ha observert barna i barnehaven kontra noen som ventet til de var 2, så vil jeg si at det krever virkelig en innsats fra foreldre for å gi barna den stimuli de har behov for. Den de får av å være i barnehaven, hvor de treffer andre barn.


Så er det selvfølgelig av betydning mange utenforstående faktorer, som for eksempel hva gjør foreldrene med barna hjemme? hva gjør barna i barnehaven? Hvor mange barn er det i gruppen? og ikke minst hvor mange voksne passer de minste?


Det er på tide å gjøre noe STORE grep i barnehaven, og innse at samfunnet går fremover og ikke bakover. Vi trenger å heve status, rekruttere flere fagpersoner, generelt flere voksne pr barn osv.. Jeg har sagt dette mange ganger før, og det er helt tydelig at vi aldri kommer til å bli ferdig med tema.


Hvis vi ser over landegrensen, bortover mot Finland har de gjort noe grep rundt bemanning og status, som gjør at resultatene deres er overlegne våre når det kommer til arbeid med barn.


Jeg får vel benytte sjansen igjen jeg da, til å snakke litt om vår ordning for de små.

For de er små, og trenger ro og omsorg. Vi liker å bruke det engelske ordet nurturing, som vi ikke har noen direkte oversettelse for. Det er det lille ekstra utover omsorg, litt nærmere kjærlighet. Og 1-åringene har ingenting sammen med 2-åringer eller eldre å gjøre. Behovene i de første 3-4 årene er så markant forskjellige for hvert alderstrinn, at for å gi barna det beste av hva de har behov og krav på i en hverdag, er det avgjørende å holde dem separat.
Våre 1-åringer har sitt eget team, egene rom og egne rutiner. Det er en ro jeg ikke har sett andre steder (håper selvfølgelig at den er der) og alle virker i harmoni. Det er ikke tvil om at de små krever sitt, og den stimuleringen de trenger, på det nivået de er, er det de voksne som er sammen med barna hele dagen som gir dem. De har masse tid både ved levering og henting til å snakke med foreldrene og skape et godt samarbeid. Dette samarbeidet og den hyggelige tonen de voksne imellom er en trygghet for barna.
Det er viktig å legge ressurser hos de yngste så de kan få en best mulig start på livet, og en best mulig hverdag. De som jobber med så små, skal ha kompetanse, men ikke mindre viktig en genuin interesse for utviklingen av de små, varme og kjærlighet.

Jeg er stolt over at vi har en god gruppe for de små, kompetente voksne, og en god ro. Jeg vil rett og slett stille store ?? hvis jeg får tilbake melding på at noen av våre barn får over normalt økning av stressnivå etter å ha vært i barnehaven hos oss!

(Jeg ville tro at det er mer stressende å være 4 eller 5-åring i bhg, med alt det kreves, men det får være en annen diskusjon...)

onsdag 13. februar 2013

Våre foreldre ser barna sine!

Nå er det lenge siden jeg har skrevet, men det betyr ikke at jeg ikke har tenkt på vikrige tema. Jeg har bare vært opptatt med sykt barn i en alt for lang evighet!

Jeg har helt siden det stod i Aftenposten om at foreldre forsvarer sine barn som mobber, hatt lyst til å skrive et innlegg. Et motinnlegg.

Jeg har ansvar for 55 barn hver dag, og dertil mange foreldrepar. Jeg må si at det er ved ytterst få anledninger at foreldrene ikke tar umiddelbart grep om sine barns utfordringer, og holdninger. De fleste går i seg selv og familien, og ser hva de kan gjøre annerledes for å hjelpe sine barn med å få bedre holdninger. Jeg opplever de gangene vi får informasjon om at barna ikke har vært greie mot hverandre, og jeg ringer foreldre og ber dem komme inn for en samtale, at de er veldig fleksible og ofte kommer inn en dag eller to senere. De tar problemstillingen seriøst! Og det er jeg utrolig glad for. Og imponert egentlig over at de fleste foreldrene har evne til å se sitt barn for hva de er. På godt og ondt. De er inkluderende ovenfor andre, og ikke redde for å ta kontakt med andre foreldre for å legge felles strategier. De fleste er enige om at de ikke vil ha barn som er dumme mot andre, og da krever det selvinsikt. Og det har de!

De få som ikke setter verden på hodet for å gjøre noe med barnas dårlige holdninger til andre, trekker seg ofte litt unna det sosiale samholdet, og unngår for mye snakk ved henting og levering. Heldigvis er det ikke mange av dem, men de dukker opp i ny og ne, og gjør at det tar litt lengre tid å få bukt med dårlig oppførsel.

Jeg tror det ligger en nøkkel i å ta tak i saker så fort man får beskjed om at det er uro i gruppen. Vi må vise barna at vi ser dem, og at vi snakker med hverandre, både ansatte i bhg og foreldre.
Den kontakten vi har med foreldrene våre er avgjørende for at vi klarer å ta tak når det trengs.

Det synes jeg vi klarer godt. Vi har engasjerte foreldre! Og engasjerte ansatte!

fredag 8. februar 2013

Mange nye tanker

Fredag kveld, og jeg sitter og berarbeider alle dagen inntrykk og nye kunskap. Vi (jeg er så heldig å ha blitt inkludert..) som jobber med Danseskjema har hatt møte idag hvor vi har diskutert, og kommet frem til løsninger for redigering og forbedringer. Det er utrolig gøy å være med på å videreutvikle noe så spennende!
Alle sitter med forskjellig bakgrunn, men med samme mål, og det tror jeg gjør gjør samtalene fruktbare. Det er kommet opp noen geniale ideér, og jeg tror dette blir enda bedre enn det alt er. Bare vent å se!

Så nå er det bare å brette opp ermene, og sette igang. Det er ikke noen vits i å bruke lengre tid enn nødvendig. Én uke til vinterferie, og tid for mer jobbing. Da uten avbrytelser av barn, dvs. andres barn (siden vi ikke er på jobb), våre egne må nok likevel tas høyde for..

Nå skal resten av kvelden dreie seg om TV-titting, før sengen venter sammen med boken jeg begynte på igår.
(Det er godt jeg liker jobben min.. Og at Christian liker den.. Jobben min altså.. :-P )

God fredagskveld!

Engelskboken

For en uke.. Mye sykdom fortsatt, og denne gangen har det rammet oss også.. :-/ Feber og stygg hoste er veldig usselt på en 3-åring som "er ferdig med å være hjemme, og vil i barnehaven å se vennene sine". Vi har vært hjemme på omgang, Christian og jeg. Praktisk for min del er at jeg til dels kan jobbe hjemmefra. Fra sengen.. For man flytter seg ikke langt unna pjuske småbarn! Utrolig hvor sterk den viljen fortsatt er når alt annet system er nede.

Jeg var på jobb idag for første gang på et par dager, og til min store glede lå det å ventet på meg et eksemplar av:

"Lek med engelsk i barnehagen"

Jeg har begynt å lese den og synes det er mye kjent. Det er kanskje ikke så rart når det er dette vi har holdt på med i Davinas i mange år allerede. Det som er fint er at det så langt er enkelt å lese og lett å forstå. Det er noe med å skjønne tanken bak det man driver med. De fleste hos oss har engelsk godt forankret i hverdagn, og vet å bruke det når det passer seg sammen med barna.

Den språklige bevisstheten alle er så opptatt av kommer tydelig frem i bruk av enkle konsepter, som bilder, konkreter og sang/ rim & regler. Vi ønsker at de som bruker engelsken har et personlig forhold til det de formidler. Da er gleden stor når de sitter hjemme på nett og finner engelske sanger med bevegelser til, som får varm mottakelse av barna i samlingsstund. Det er smittsomt vet dere, når man er engasjert selv.

Alt for sent igjen, og en ny dag venter imorgem. Nye møter og nye oppgaver! Særlig gleder jeg meg til møte teamet rundt Danseskjema! Det venter nye og spennende diskusjoner rundt redigering og vidrere gang.

God natt!

mandag 4. februar 2013

Vi var så heldige idag at vi fikk besøk av Lindas nabo, journalist Stine Holberg Dahl, som hadde vært på både Arktis og Antarktis. Hun hadde med mange bilder til stor glede for alle barna fra 3-6. De fleste satt som tente lys i 45 minutter, og en liten del stilte så mange sp.mål at jeg tror ikke hun hadde svar på alle.. Men iveren var det ikke noe i veien med!





Foredragsholder; Check!

En innholdsrik dag er på hell, og hvis bare alle barna kan finne samme ro som jeg lengter etter å la kroppen innta hadde kvelden vært fantastisk.

Første foredrag om praktisk bruk av Danseskjema er gjennomført med stor suksess! Det er ikke vanskelig å snakke engasjert om noe som er så bra, og noe vi brenner sånn for. Utfordringen er at det skal snakkes delvis systematisk og i riktig rekkefølge. Det kan være lett å glemme at ikke alle sitter med samme kunnskap og iver som vi gjør.
Med masse notater og sommerfugler i maven (i alle fall i min..) gikk vi av gårde, uten å helt vite hva som ventet oss. Det ventet oss en nysgjerrig og positiv gjeng, som slett ikke var så skumle (vet ikke om det var det jeg trodde heller men..).
Samtalen gikk i vei fra første minutt, og notatene var så godt som glemt. Men litt nytte gjorde de likevel, for de hjalp oss å holde en viss struktur og å passe tiden.

Vi takket pent for oss etter ca 1 1/2 time non-stop snakk. Nå gleder vi oss til å høretilbakemeldingene som kommer etter igangsatt strukturert arbeid.
Allerede er nye tanker til utbedring og supplering notert. Det er litt morro det der, at man lærer av seg selv underveis :-)

søndag 3. februar 2013

Vi snakker Danseskjema

Nå er jeg akkurat ferdig med foredraget jeg skal holde sammen med Davina imorgen. Vi skal til en barnehave oppi veien, og snakke om Danseskjema. Det er veldig spennende å skulle fortelle om noe vi selv har laget, og utviklet. Det gir en annen iver, og engasjement i foredraget.



Det er viktig i foredrag i barnehaver med hele personalet til stedet at vi fokuserer på den praktiske gjennomførigen av bruken. De færreste er vel interessert i tall og vekting vil jeg tro.. Selv om det er viktig at man får litt bakgrunn for hvorfor man gjør det man gjør, og hvordan man setter funnene sammen. Jeg skjønner godt at man vil ha et svar på hvordan dette brukes i hverdagen. Hvordan det fylles ut, gjennomgås og hvilke tiltak som skal settes igang for de forskjellige utfordringene. Ikke minst er det viktig å presisere at dette er et lite komplisert skjema, som tar minimalt med tid. Det er om å gjøre å følge mavefølelsen. Vi skal legge fokus på at assistenter er like viktige som ped.ledere og førskolelærere i denne prosessen. Barna blir sett fra forskjellige vinkler og oppfattet forskjellig utifra den voksnes ståsted.

Det er gøy å utvikle konsepter og produkter og dette er neppe det siste ;-)
(Selv om vi tar en ting av gangen, har vi mange jern i ilden!)

Jeg har lest høyt, tatt opp, og tatt tiden på innlegget. Det er veldig rart å høre seg selv.. Men jeg har mye tro på at dette skal bli veldig bra. Jeg tror Davina og jeg kan utfylle hverandre godt og supplere hverandres påstander.

Så langt gleder jeg meg!