Agay!

Kveld nummer 2 i fantastiske Agay! Sol og varmt, rolig og hyggelig! Det er sånn det skal være når familien skal samle krefter etter en kort, men effektiv høst! Jeg sitter fortsatt i t-skjort ute mens jeg venter på at Christian skal komme hjem fra løpetur. Finnes det noe mer avslappende enn å høre bølgene slå mot stranden?
Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger barna har badet alt. Det er fordelen ved å på på stranden..! Jeg velger å tro at de har det supert! (De sovner som stener uten for mye om og men, så de få r brukt seg i alle fall..)
Vi har heller ikke klart å bli alt for solbrendte, så det er håp for en dag i solen i morgen også :) Morgendagen skal forresten tilbringes i Antibes! Hovedsaklig skal vi besøke Great-Granny, men vi skal nok sørge for å lege inn litt ekstra tid så jeg får tilfredsstilt mitt behov for marked, gamleby og atmosfære! Det er noe med den byen!
Barna er så heldige som har onkel William som gidder å leke, og som underholder med diverse konkurranser med premier som is og annet godt. Konkurranseinnstinktet til enkelte mangedobles, så å innse at dette er lek og gøy kan sitte litt langt inne :P Det ble ikke noen is da, for Christian og jeg ødela konkussansen ved å hoppe lengre og laste nærmere målet.. Kanskje like greit? Skulle likt å se de som ikke fikk premie..!
Nå brytes stillheten av den løpende helten i familien.. Han kompanserer selvfølgelig med et glass champagne, og kvelden skal ganske snart avrundes. Klar for en ny og opplagt dag i Antibes!

La barna sove!

Jeg håper alle som har barn i barnehavealder har lest artikkelen i Aftenposten idag og/eller innlegget på Barnehage.no om barns søvnbehov! Det er en fantastisk støtte til oss som jobber knllhardt hver dag for å få lov til å legge barna til å sove. Særlig når de nærmer seg 3 år er det mange som kutter ut soving om dagen, og hvis de til nød får lov, så er det kanskje greit med 1/2 time eller 20 minutter.. Det er jo sprøtt! La barna få komme så vidt ned i den dype, gode søvnen for så å vekke dem igjen med en gang.. Mer skade enn nytte spør du meg. (Eller gjerne flere av oss som holder på med det der..!)
Vi innførte for noen år siden hvilestund også for 3-åringene. Vi opplevde at de hadde lange dager og var nokså tappet for energi mot slutten av dagen. Ingen heldig situasjon for hverken de som skal bruke all sin kapasitet på å lære sosiale koder eller de som skal engasjere disse. Det var større uro siste del av dagen, og det krevde utrolig mye mer av både barn og voksne og få til hyggelige samspill.
Vi legger barna på tepper, slukker lyset og setter på rolig musikk eller lydbok. Noen sovner og de trenger det, andre hviler. De faller til ro etter ca 10 minutter, men så klarer de også å slappe av i hvertfall 45 min. Denne tiden reduseres etter jul, men vi holder fortsatt fast på hvilingen.
Forskjellen på ettermiddagene er markant!! Og her får vi den støtten vi trenger! Håper at det er noen som setter lit til forskning og ser verdien i å la barna få den hvilen de trenger.
Det atde ikke sover om kvelden er vanesak.. Jeg vet at den vil komme opp i denne diskusjonen. Og selv mener jeg av erfaring og samtale med andre at det er ikke lengden på sovingen/hvilingen som er avgjørende, men tidspunktet.
Tenk deg å ha barn som er så stuptrette at de sovner over maten i barnaheven, men som foreldrene nekter oss og legge fordi de skal sovne fortere om kvelden... For en kvalitet det barent har på dagen sin.. Jeg sier ikke mer..!
Det er sikkert heller ikke uten grunn de hviler midt på dagen i sydligere strøk, og er våkne litt lenger. Set ikke ut til å skade hverken voksne eller barn det.. Vi kan jo tenke litt på det :)
Og a pro pos, så er det leggetid her i heimen akkurat nå! GOD NATT!

Bursdag og klar for ferie!

Da har roen senket seg, og nesten alle barna sover. Vi skal opp om ikke så lenge igjen.. ca kl 0400.. Men det er det verdt for å få en tilnærmet hel dag i Frankrike imorgen! Jeg gleder meg så sykt som de ville sagt her hjemme! (er man kul, så er man kul..!)
Vi har hatt en utrolig hyggelig dag, først bare Hermine og jeg, og så med gradvis påfyll av barn utover dagen. For de som ikke vet, så ble Lille Gull 4-år idag, og de skulle jo ikke gå upåaktet hen. Jeg skulle være grei mamma, og spurte hva hun ville ha til middag; -Godteri! -Men før det da? -Muffins! -Men jeg mener varm og sunn middag.. -Muffinsene er jo litt varme! Jajaja.. Den diskusjonen var det ikke håp for. Hun spiste godteri til middag hun, og muffin først. Hun trodde det nok ikke helt selv, og lurte på hvorfor jeg ikke forsynte henne med pasta som de andre fikk. Priceless uttrykk i den lilles ansikt :) Og enda bedre, ingen kommentar fra de store.. Hehehe.. Hvem hadde det morsomst med denne vrien? ;-P

Her er det vi skal tilbringe den neste uken, og jeg kjenner at jeg ikke kan komme fort nok nedover. Det er noe eget med atmosfæren, roen, luktene.. Bare det å VÆRE når man er der er den beste følelsen jeg vet. Jeg trenger å bli ordentlig voksen ,for jeg har alltid sagt jeg skal ha et hus der nede når jeg blir voksen. Og siden jeg fortsatt ikke har det, så.. er jeg vel ikke helt voksen..(?) Det kommer! Nå skal jeg følge de andres eksempel og gå å legge meg. Klokken ringer så alt for tidlig i morgen...
God Natt!!

Nå blir det styr på økonomien!

Dag en og to av første runde på BI er gjennomført. Jeg orket ikke å skrive igår, for hodet mitt var fullt.. Det kom verken noe fornuft inn eller ut etter kl. 17.00 i går. I dag er det der imot bedre. Kanskje fordi jeg skjønner noe mer enn da jeg begynnte igår, eller fordi jeg er i en så kalt drive. Du vet når man er i gang med noe og føler at det bare er å flyte med så går alt bra.. I hvert fall greit :P
Økonomistyringen har jeg nok fått et litt annet syn på, det er jeg ganske sikker på. Resultatregnskap, kostnad og balanse også. Kan ikke med hånden på hjertet si at jeg skjønner alt, eller er klar for å lage disse på eget initiativ, men jeg klarer å skille noen tall fra hverandre. Og det er en begynnelse. Jeg skal øve masse! Eksamensoppgaver på stranden er et alternativ, men vi får se ;-)

Det er noe eget når man får en foreleser som er SÅ engasjert og som formidler på en måte som gjør at man ikke føler seg dum når man ikke forstår. Han ramser opp masse og sier han regner med at vi forstår. Stiller sp. mål og før noen får sagt noe om at vi kanskje IKKE forstår, sier han; "jeg vet dere ikke skjønner likevel, så jeg skal gi dere noen gode eksempler". Og så får vi det, og så forstår vi mer! Mye er ikke så vanskelig, og annet er litt mer komplisert.. (for de som ikke synes økonomi er ustyrtelig festlig..)

Jeg kjenner at jeg gleder meg til neste runde. Håper bare at jeg har skjønt litt mer, og har fått gått gjennom noen oppgaver.

Ny uke - Ny på BI

Helgen er snart omme, og vi har igjen hatt en travel helg.. Vi får det til hver gang.. :P Men mye hygge da! Hvem kan vel klage på to bursdager på rad?? Så nå sitter vi og puster ut, og lader opp til endag en uke med mye innhold. Jeg skal ha min første skoledag i morgen på BI, og kjenner at jeg gru-gleder meg ganske mye! Jeg har nemlig kikket på pensum............

Det er ikke bare det at den boken ser litt vanskelig ut.. Men det kommer jo kompendier i tillegg, som vi får utdelt på skolen. I første omgang bare 3 kompendier av ca 39 sider hver som skal brukes på de 2(!) første dagene, og så kommer ganle eksamensoppgaver som skal gjøres til neste runde med skole i oktober. Tror etterhvert at det blir litt tyngre bagasje på vei mot rivieraen om en uke! Hvis jeg er heldig skal jeg nok få noen forklaringer ut av pappa. Jeg må bare få et forhold til hva jeg ikke skjønner først så vi har noe å snakke om.

MEN, jeg tror det blir veldig nyttig! For hvis det jeg har kikket på så langt er noe jeg burde vite i min daglige drift av barnehaven er det klart at det er på tide med et kurs :P
Jeg har alt vært inne for å legge inn informasjon om meg selv, som vi alle måtte, og bommet på første runde. Så nå ligger det dobbelt med bilde, og det går ikke an å slette.. Så hvis noen kan BI´s "itslearning" så rop ut!

Gode venner hjelper på humøret!

Det skjer så mye, og dagene går både med og uten alle utfordringene som kommer på veien.. Noen dager i overkant mange! I dag var en sånn dag.. Og da setter jeg ekstra stor pris på gode kollegaer! Sjokolade og love hearts er ikke dumt for å komme i bedre humør :) Det hjelp for meg! Tusen takk!!

Og til slutt da jeg kikket i postkassen på jobb lå det 5 ferske utgaver av Psykologi i kommunen nr.4, igjen adressert til artikkelforfatteren. Det er meg. Men denne gangen var det ikke en lang artikkel da, med første runde av min egen faste spalte..! Hvor gøy er ikke det da?! Det gjør litt med humøret og stemningen det også. Bare se på forsiden hvor innholdet er skissert.. "Mies meninger" :D Jippi!
(Jeg leverte innlegg til nr 5 nettopp også, så dette er gøy!)

Nå venter en god natts søvn før ukens siste arbeidsdag. I alle fall på jobb..

Det skjer så mye..

Nå er det en stund siden jeg har skrevet igjen.. Det skjer jo så mye! Denne uken har vi pakket og sendt danseskjemaer til 12 heldige mottakere, og flere kommer hver dag. Det begynner å bli et spennende prosjekt, som i tillegg når ut til brukerene. Vi reklamerer ikke mye, men har snakket med de vi kjenner, forelest på møter og brukt sosiale medier i den grad vi kan. Noe bringer det tydeligvis med seg :)
Jeg sitter hver dag og prøver å finne gunstigst måte å regne priser, porto og fakturering på, i tillegg til at jeg skal ha oversikt over hva de forskjellige bestiller så de kan følges opp ved senere anledning. Tenker at det skal bli godt å få et semester på BI så jeg kan få noen gode strategier på regnskap og budsjett..!

Så har sykdomsperioden satt inn for fullt i barnehaven. De voksne går ned etter tur, og barna er standhaftige på plass hver dag. (Kanskje burde ikke alle være der, men...) Vi stepper inn der vi kan, og har brukt i overkant med vikarer i forhold til budsjettet, men veier opp mot tidligere oppsparinger. Hva gjør man? Det må jo være nok voksne, nok hender til å ta vare på de små.

Foredrag med stor suksess!

I dag har vært en lang, dag og endelig er jeg hjemme og barna sover. Venter bare på at Christian skal komme hjem fra sitt..
Jeg har endelig holdt den presentasjonen jeg har jobbet med en stund, og gru-gledet meg til å holde. Gledet meg fordi jeg brenner for tema tidlig innsats og synes at skjema er helt supert, gruet meg (litt bare..) for usikkerheten av hvilket publikun jeg skulle få. Men, det viste seg å gå helt supert. Synes nå jeg da..! Og tilbakemeldingene jeg fikk var bare gode. Jeg var jo forberedt på å bli stilt til veggs med kritiske sp.mål, men de lot vente på seg :) Det er jo ikke så mye å være kritisk til egentlig. Vi ønsker å bedre oss selv som voksne for å gjøre en bedre innsats for barna, og sørge for at de har en optimal hverdag. Hvordan kan noen være negative til det? Så jeg gikk løftet ut fra samlingen, og følte at jeg hadde bidratt. Det er jo litt som jeg skrev i går, at jeg er praktiker og oss er de som sitter oppover i systemene faktisk nødt til å ha en god relasjon til. Det er vi som vet hva som fungrer og ikke. Det er vi som sitter og gjennomfører alt de synes høres lurt ut. Det er klart vi har noe å bidra med! Og hvis vi skal redde verden, så må vi gjøre det sammen, og ikke krangle om hvem som har den beste løsningen. Vi vil jo alle samme sted. La oss sette ego til side og barnet i fokus! DA får vi gode resultater!

Kristiansand in the evening

Kort oppsummert super middag på hyggelige Villa Marina på bryggen i Kristiansand. Hyggelig gjeng med damer, og sosialt og bra! Det er noe anderledes å sitte ute over en middag å snakke enn på universitetet. Det blir liksom litt mindre press på å snakke fag, og mer tid til å fortelle historier og bli kjent. Jeg koste meg veldig, og håper dette er et nettverk som består, og som jeg får nyte godt av i mange år fremover.

Kristiansand - dag 2

Denne dagen har vært preget av presentasjoner fra alle fylkene, om deres arbeid og hva som er nytt det siste året. Det er litt av noen prosjekter som er satt igang rundt om kring. Og alle med ett mål for øyet; å komme tidlig på banen for de barna som trenger det mest. For meg som ikke kjenner så godt til systemene oppover er det absolutt nyttige innblikk å få. Samtidig som alle jobber forholdsvis i samme retning, da innen hvert sitt felt, synes det likevel å være mange regionale forskjeller og utfordringer. Så er det også lagt restriksjoner på hva man kan snakke med hverandre om, og hvem som kan henvise barn hvor. Mye av dette ser jeg frustrerer enkelte og veien kan bli unødig lengre enn nødvendig før hjelpen er der den trengs. Heldigvis er alle enige om at vi venter ikke og ser lengre, selv om det kan ta tid før alle formaliteter er på plass og den eventuelle hjelpen er hos det enkelte barnet. I den tiden vi venter, står ikke tiden stille. Vi jobber fortsatt! Så godt vi kan for å tilrettelegge det vi vet og har kompetanse til. Alt er bedre enn å vente..!
Jeg ser på meg selv som en praktiker, og tenker umiddelbart tiltak og praktiske løsninger når noen presenterer problemstillinger. Flere ganger i dag har jeg tatt meg selv i å tenke at løsningen på dette er å se på de voksne rundt, og deres tilrettelegging for barets utvikling. Jeg tenker også relativt ofte at de skulle visst om Danseskjema! Kan hende det er fordi jeg har fått én time til å snakke om det imorgen, eller kanskje bare fordi det faktisk løser en del utfordringer..?
Heldigvis ser jeg at tiden min er redusert fra 2 timer til 1. Lurte litt på hva jeg skulle fylle all den tiden med. Skjønte jo at det var fordi Jan Mossige (spesialpsykolog ved Statped sørøst, og ansvarlig redaktør i tidsskrifet Psykologi i Kommunen) skulle være med, men det tok bare litt tid før de fikk rettet tiden. (Kanskje de hadde håpet til det siste at han skulle få lov likevel..?) Det er synd at han ikke får presentert sin del av arbeidet med skjema, for jeg kan desverre ikke svare på det som har med statestikk og forskning å gjøre. Nå har jeg lagt inn litt av hans også, og skal gjøre et forsøk, så vi får se! Satser på at vi får snakke sammen ved en senere anledning. 

Kristiansand - dag 1

Første dag på nettverkssamling! Det er spennende å være en del av en gruppe med så mye kompetanse og så mye erfaring. Jeg kjente litt på det å være så fersk som det jeg tross alt er, da alle skulle presentere seg.. Det tok nesten 5 minutter per pers, bare for å få ramset opp utdannelser, interesser og arbeidserfaring. Min tok ca 1,5 minutt :P Må jo innse at jeg mangler hvertfall 30 av de årene de fleste har lagt bak seg med arbeids- og livserfaring da. Så det er en trøst. Likevel håper jeg at jeg kan tilføre alle noe gjennom min presentasjon på torsdag. Gi alle et bidrag til en enklere hverdag og en kvalitetssikring jeg synes mangler, eller i alle fall ikke er satt i system hos de fleste. Alle her er opptatt av tidlig innsats, så noe respons bør jeg få! (Heldigvis da, siden nettverket heter "faglig nettverk for tidlig spesialpedagogisk innsats"...)


Så tenkte jeg at jeg skulle følge opp forrige reise jeg hadde å ta et bilde av utsikten fra rommet...

Ikke like flott som sist kanskje, men jeg har i alle fall ikke vindu inn mot gangen. For det så jeg noen rom som hadde. Koselig. Utnytte hver mulighet. Så fikk jeg heller se på hotellparkeringsplassen jeg først fant ut at eksisterte etter å ha betalt parkeringshus over veien for to døgn.

Jeg gleder meg til imorgen, så nå er det leggetid!
God natt :D

Ubeleilig med sykdom..

Dagen har gått i ett, og planen for de neste 3 dagene er så godt det lar seg gjøre i boks. Nye åpningsvakter, bemanning med nok voksne (hvis ingen blir fraværende..) og hverdagslogistikk. En merker når man ikke skal være tilstede selv hvor mye som faktisk skjer i løpet av en dag eller 3 i barnehaven.
Og som alltid passer det bra med barn som ikke er i form... Hermine har vært hjemme siden fredag, og er sliten og slapp.. Heldigvis på bedringens vei, og satser på at en god natts søvn gør underverker. Hun er blid og fornøyd, men skal nok ikke tøyes for langt.
Både Christian og jeg har mye aktivitet denne uken og barna er plassert hos respektive besteforeldre. Hermine hos Granny og Celina hos mormor. Christian har reist, for å være klar for 1. skoledag imorgen tidlig. Jeg reiser etter å ha levert Hermine i bhg i morgen, og skal være klar til middag i Kristiansand. Så med et snart ferdig power pointforedrag og paracet for å holde feberen i sjakk nærmer jeg meg avreise selv. En tidlig kveld er i vente for alle her hjemme, så jeg får lagt siste hånd på verket. (Er ikke glad i å være så sent ferdig, men tror det blir veldig bra!)

En dag på sjøen

En deilig lørdag er brukt stort sett på rundt om i indre Oslofjord. Endelig fikk vi somlet oss til å ta en tur ut med pappa og den mye omtalte seilbåten. Tenk at det er 7. september og fortsatt 25 grader ute og sol! Det kan jo ligge håp i luften om en deilig høst og sen vinter... (?) Det er nok bare meg her i heimen som ønsker det..!

Vi seilte ikke lenger enn ut til nesodden og tilbake til Rødskjær for å ankre opp og bade og spise. Noen badet, ikke alle.. Jeg tror barna hadde en fantastisk dag, og ikke minst Christian og jeg! (Det blir vel ikke mindre mas her hjemme om hvor fint det er med seilbåt nå tenker jeg.. Eller..?)

Hjemmedag

Jaja.. Første dag hjemme med Hermine i dårlig form. Ser for meg en dag i sengen med film og bøker! (Vi er alt i gang..) En fordel er at hvis det fortsetter i denne stilen så får jeg jobbet en hel del. Og idag skal jeg ha ferdig foredraget mitt til neste uke.
Jeg skal møte Jan etterpå og få satt sammen siste del (eller første..) av det jeg skal si. Desverre fikk ikke Jan lov til å komme å holde sin del av foredraget, så jeg håper at jeg skal få sagt noe av hans. For det er ikke desto mindre viktig!

Økonomi på BI

I dag har jeg fått bekreftet plass på barnehageøkonomistudiet på BI. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å få orden på regnskap, tall og budsjett. Jeg som føler at jeg begynner å få kontroll, kommer sikkert til å innse at jeg ikke har peiling.. Men så håper jeg jo at jeg skal komme styrket ut av studiet og da! Så nå bærer det av gårde til nærmeste bokhandel for å gjøre innkjøp av økonomibøker.. Hvem hadde trodd..? IKKE jeg..!
Men jeg gleder meg! Spennende halvt år med både Christian og meg på skolebenken sammen med 100% jobb og familie. Ser for meg kveldene... (hver vår mac, hver våre bøker, og Christian som irriterer seg over at jeg snakker mens vi skal jobbe..!) LYKKE! <3

Samarbeid med barnevernet

Lykkelige barn har noe å gi andre!

Gårsdagens møte med barnevernet var et godt tiltak. Vi er nå en gruppe på 7 fra barnevern, kommunale og private barnehaver i bydelen, som skal sørge for at samarbeidet mellom instansene går bra. Og det tror jeg nok at det gjør. Alle er innstilt på å gjøre en innsats for å få viktige tema på dagsordenen, samt sørge for at flest mulig får den viktige informasjonen som er i omløp.
Jeg tenker at noe av det mer viktige er å ufarliggjøre barnevernet, og heller fremheve dem som en hjelpeinstans. Noen det skal være enkelt å komme i kontakt med som i første omgang et lavterskel-tilbud. Det er lov å spørre om hjelp! Det er ikke flaut! Og heller ikke skummelt..! Det er lett å innse at man trenger noen å snakke med, få råd eller hjelp, det er modig å faktisk gjøre det!
Jeg håper vi kan gjøre en innsats for å styrke samarbeidet, for å senke terskelen og samtidig bli tøffere.

Helgen

Snart slutt på helgen, men jeg trenger litt mer tid..! Den begynte så bra med klassefest og godt selskap, fortsatte med en slapp dag og er så langt endt i ommøblering. Noe må jo skje! Og nå rekker jeg ikke å bli ferdig før pliktene kaller med middag til barna, og den skadete mannen. Så går det vel slag-i-slag til alle er i seng tenker jeg. Det som er litt deilig er at nå er ikke TV'n i stuen lenger, men på soverommet. Så langt deilig for nå er det rolig og fritt for diverse fotballkamper..!!

Se så fint bordet ble dekket! Helt utrolig hvordan et rom kan forvandles fra barnehave-hovedoppholdsrom til hyggelig middagsselskap-rom! Det skal ikke så mye til!

Jeg har lovet mamma at jeg aldri skal legge ut bilder av cupcakes på bloggen, men jeg må nesten gjøre et unntak! (Unnskyld mamma!) Disse var så inmari fine, og gode! Og det er ikke jeg som har bakt dem, så da er det kanskje litt mer lov?

Og til slutt sporty oss, som benyttet lørdag morgen (eeh.. formiddag.. sen formiddag..) til å sykle ned å hente bilene våre. Sykle er ikke noe jeg gjør så ofte merket jeg. Nok et tegn på den kondisen som må gjøres noe med.....

Fortsatt god søndag alle!