tirsdag 30. oktober 2012

Vi trenger visst sosiale medier....

Det er visst HELT opplagt at vi trenger sosiale medier..! Hvordan kunne jeg være så uvitende at jeg i det hele tatt stilte det sp.målet...? Vi har en hjemmeside, som vi er sånn OK fornøyd med. (litt passiv, men den inneholder det meste av info om oss..) Så er det klart barnehaven må ha en aktiv Facebook-konto. Sånn litt mer uhøytidelig, hvis jeg forstod det rett. Så vi har et sted å legge ut linker, få kommentarer og gi kommentarer. Diskusjonsforum er viktig.. Så er det fint med en twitter-konto. Litt kortere beskjeder, og litt annet publikum enn på Face. Så er det klart at vi må ha en YouTube-side, eller hva man har der.. Så vi med engasjement kan fortelle og vise hva vi gjør. Blogging er bra (tusen takk!) for da har man et forum hvor man kan skrive litt lengre avhandlinger om det vi gjør, og kanskje legge det litt mer på det pedagogiske plan.
Jeg føler at jeg stort sett har vært forholdsvis oppdatert på teknologi og medier, men nå vet jeg ikke helt om jeg henger med lenger.. Det er klart at vi ønsker å skape interesse rundt oss selv. Vi er ikke lenger i en tid hvor foreldrene er prisgitt oss for å få barnehaveplass, og det blir faktisk konkurranse her. (På litt sikt for oss, enn så lenge, heldigvis..!!) Så vi må være i forkant av trendene. 
Jeg har stor forståelse for at foreldre til både barn vi alt har i barnehaven, og til potensielle nye, ønsker å vite mer om innholdet og måten vi jobber på! Det er ikke alle som er så priviligerte som oss, og har fått følge barna våre så tett gjennom de første årene og frem til skolestart. 
Jeg har også forståelse for at vi må være mottakelige for ris og ros. Og det føler jeg virkelig at vi er! Men i hvilket forum skal vi gjøre dette? Er det riktig at vi åpner for at ansatte og foreldre kan komme med fx kritikk gjennom sosiale medier? Hva skjedde med den telefonensamtalen hvor noen ringte og spurte om et lite møte? Eller de 2 minuttene etter levering? Vi sitter på hvert vårt kontor gjennom det meste av dagen, Christian og jeg, når vi ikke går rundt med barna, og da er det enkelt å komme å sette seg ned hvis man ønsker å ta opp noe! HÅPER jeg!! 
Kanskje det bare er jeg som ikke ønsker å bli utsatt for kritikk av jobben vi gjør, eller ansatte til allmen beskuelse? Eller er det noe man må belage seg på fremover? (Jeg ser jo og at terskelen er lavere for å ta opp vanskelige tema. Men må terskelen være så lav..? Tenker man en gang ekstra før man går videre med saker hvis man må ta dem personlig? Vi får faktisk mye rart innimellom....) 
Men, vi er ikke helt "ute" da. Vi har hjemmeside, Facebook-konto (om enn ikke så aktiv helt ennå. Vi hadde en gruppe, men den glemte vi litt..), blogg, og christian twitrer i ny og ne.. (sikkert mer etter møtet vi hadde på mandag..!)
Vi må vel ha dette som et tema med foreldrene og etterhvert tenker jeg, hvis det er sånn at vi skal få ut mer av innholdet i bhg på sosiale medier, eller vise hvordan vi jobber. Da med både film og bilde. 
Og så er det nå en gang sånn; at det er mye som skal gå rundt i en barnehavehverdag, og det å sette seg ned å skrive eller filme midt oppi det hele er ennå ikke helt reelt! Først må vi få nok, og godt kvalifiserte mennesker på jobb, så må vi ha en felles forståelse (fra foreldre og ansatte) hvordan dette skal gjennomføres, og så kan vi så smått begynne å tenke på å bruke arbeidstiden på å sitte på face eller twitter..
Vi får følge med, og holde oss så oppdatert vi kan!

søndag 28. oktober 2012

Trenger barnehaver sosiale medier?

Søndag formiddag.. Ikke alt for mange planer, og ikke alt for mye å gjøre.. Noe jobb bør vel tas nærmere i øyesyn, men ikke nå..! Det er klart det surrer og går "opp der" hele dagen, men noen direkte innsats må nok vente.
Jeg tenker at møtet på mandag om sosiale medier, blir spennende, og er spent på hva de mener er måten å "reklamere" for seg selv på..!? hva er fremtidens (og for så vidt nåtidens) måte å nå rett publikum? og hva er rett måte for oss..?
Er det sånn at det nå med "full barnehavedekning" (jeg skriver det sånn, for etter min mening er den ikke full i det hele tatt.. men det er noe annet...) er nødvendig å vise seg frem på an annen måte? Må vi mer "ut på markedet" å vise hva vi står for og hva vi er gode til? Og hvor er vårt marked? Hvordan når vi riktig målgruppe? Nå kommer det jo en felles årsplan for alle kommunale barnehaver, og de private som ønsker det, som gjør det lettere for brukerene å sammenlikne barnehaver. Og det er egentlig veldig fint! Vi ønsker faktisk litt konkurranse, gjør vi ikke? Det er jo noe i de fleste av oss som gjør at vi ønsker å være best, ønsker å fortelle omverden hva vi er gode for. Da må vi jobbe litt hardere, og gi litt mer, kanskje da også promotere oss litt mer.. Vi liker å være best, så vi jobber hardt og vi vil lese om konkurrenter, så vi vet hva vi har og forholde oss til..!
Jeg er spent på hvordan vi utvikler dette!



lørdag 27. oktober 2012

"Voksenplager"?

En liten kommentar til barn med "voksenplager".. og innaktivitet..
For vi i barnehaven er jo opptatt av dette med aktivitet for barn. Vi ønsker at alle barna skal ha en minimums utetid, og at den skal være fylt med konstruktiv aktivitet. Det skal være allsidighet i aktivitetene, og vi jobber for at barna skal ha aktiviteter tilpasset deres nivå. Vi har barna på tur en dag i uken (en dag for hver gruppe 4/5 åringer) hvor aktivitetene blandt annet er lagt opp i samhandling med fysioteapeut.
Også inne har vi ønske om dynamikk i aktiviteter. Der er Montessorimaterialene lagt opp på en måte som gjør bevegelse til en helt sentral del. Vi har ved enkelte tilfeller fått råd fra ergoterapeut for å hjelpe barn med riktige sittestillinger og riktige grep av blyanter osv..
Jeg tenker at det er helt sentralt at barn får nok fysisk aktivitet, og at de får veiledning på nettopp dette. Det krever at de voksne er i aktivitet og viser barna at dette er gøy! Det er ikke rart barn blir mer og mer passive når de voksner er mer og mer passive.. Det å stå ute i barnehaven å drikke kaffe og skravle, inspirerer ikke barna til å finne på nye leker (nødvendigvis..). Det barn liker aller best er å leke, og det at voksne leker sammen med dem, eller gir dem utfordringer i leken er avgjørende for utviklingen og måten de får innlært sosiale koder! Det er klart de skal leke selv, og lære å håndtere utfordringer på egen hånd, det er ikke det jeg sier. Men de er barn, tross alt, og trenger veiledning her som alle andre steder.. Hvis barn får muligheten til å synes at lek og aktivitet er gøy, vil de ha med seg en god ballast ut i livet, og vil senere også enklere være fysisk aktive. Kanskje kan de redusere noen av "voksenplagene"?

Så var det velfortjent helg igjen!
Etter å ha hatt i overkant av 30 (!) 8-åringer til fest i går kveld, ryddet etter dem (!) og sovet på sofaen, er det på tide å innta kvelden, med bena høyt og en hyggelig mann i andre enden av sofaen.. Vi har sett og stemt på Tuva, som gjør en fantastisk innsats i samtlige sjangere! (kanskje ikke opera er hennes sterkeste siden, men det er godt bøtet for!) Dagens country var fantastisk! (kommer fra en som ikke har så mye peil, og egentlig ingen fan...) Heia Tuva!
God lørdag!


onsdag 24. oktober 2012

Givende - tross alt!

Så var endelig kvelden her. En etterlengtet en sådan..! Etter diverse logistikk for å få alle gjøremål unnagjort, er dagen bestått med glans! (Dømt etter slitne og stort sett fornøyde barn, og slitne og stort sett fornøyde foreldre..)

Møtet hos barnevernet idag var veldig bra, og jeg er veldig glad for å kunne være med å bidra til å gjøre min plikt for at barna rundt oss skal ha det best mulig. Jeg fikk oppklart idag at, i kraft av min stilling, har jeg meldeplikt i bekymringsverdige situasjoner, også privat. Jeg er visst en profesjonell uansett tid på døgnet..! Kjekt å vite! Det er så bra at barnevernet er opptatt av å møte oss alle på et lavterskel-nivå. Det er ikke skummelt å ringe for å få råd, eller drøfte en uklar situasjon. De er faktisk mennesker som jobber for at alle barn skal ha det bra! MED foreldrene sine så langt det går. DE VIL IKKE TA NOENS BARN! (selv om det visst nok foregår advarsler rundt om, i Europa særlig, om at barnevernet i Norge tar barna dine.. Er det rart folk er litt engstelige..?) Vi må nok jobbe en hel del for å gjøre dem så lite skumle som det de egentlig er. Og det må foregå gjennom opplysning om deres arbeid. Jeg tror det er viktig at vi som jobber i barnehavene rundt om kring, må se på barnevernet som en samarbeidspartner, og ikke som en opphøyet innstans som tilkalles når vi står fast.. Vi må gjøre det naturlig for foreldrene at vi har et samarbeid med BV. I utgangspunktet vil jeg jo tro at de fleste er positive til det. Har man ren samvittighet, og ønsker sitt barns beste, vil man vel ta imot det man kan av både hjelp og råd underveis? Vi ønsker ikke på noen måte å begi oss inn i en maktkamp med noen på hvem som har fasiten på det enkelte barns måte å agere  - eller være på. Vi ønsker samarbeid! Så vi kan gjøre veien for de søte små så god som mulig!

Og nå skal jeg snart gjøre min egen vei så god som mulig, og finne veien til sengen. Etter å hatt rebusløp, rundt i skianlegget i Holmenkollen med Hermine på slep, og festlige konkurranser i store grupper, er dagen definitivt over.
Sov godt!

Ny dag.. Nye muligheter..?

Ny dag, nye muligheter! Eller....? Etter at dagen er blitt stadig redusert til mer eller mindre spennende oppgaver, sitter jeg igjen med; møte med barnevernet (er for så vidt veldig bra det altså!), en del referat arbeid, og planlegging av neste uke + diverse aktiviteter og sammenkomster med diverse barn her i heimen.. Så det å ha et ønske om å planlegge litt.. til siste runde med barneselskap på fredag kan jeg bare glemme. Hvorfor gjøre noe idag, når jeg kan utsette det til imorgen? For hva er vel ikke mer effektivt enn å rushe rundt i diverse butikker for å få det som ABSOLUTT MÅ være med? Da finner man jo alltid det man vil ha har jeg erfart :-) Og 8-åringer er jo av den forståelsesfulle typen..
Så da er det bare å sette igang arbeidet her, før neste møte, og før ridning, og før høstaktivitetsdag med klassen og familen..! Innimellom tror jeg det er godt for omverden at jeg er sånn passe balansert og rolig av lynne, ellers kunne nok denne dagen endt i ..stress..?
Ha en rolig og avslappet dag alle sammen! :-)

mandag 22. oktober 2012

Danseskjema

Nå har vi endelig hatt gjennomgang av danseskjemaene, og det kom i første omgang ikke så mange overraskelser med tanke på hvilke barn som skilte seg ut. Det som derimot var en tankevekker, er hvordan de forskjellige voksne har oppfattet hvordan man skal fylle ut skjema...

Dette er, for de av dere som ikke vet, et skjema hvor vi kartlegger vår tilnærming til hvert enkelt barn. Vi er her ikke ute etter å finne feil eller mangler hos det enkelte barnet, men ute etter å finne måter vi kan samhandle på for å bedre kommunikasjon og samspill mellom voksen og barn. Vi må svare ærlig, og samtidig ikke tenke for mye. Det skal være mavefølelsen og den første tanken som skal være utslag for svaret som blir avgitt. Det er et kjent uttrykk som sier; "it takes two to tango". Det er helt klart en direkte link her til arbeidet med skjemaet; man må samspille for å oppnå gode resultater. Når skjemaet er fylt ut av minimum to voksne som har daglig kontakt med barnet, skal det diskuteres. Hvem har fylt ut hva.. Har man god, middels, eller ikke så god kontakt med barnet? Hva gjør du anderledes fra meg? kan vi lære av hverandre for å få bedre kontakt, og for å gi barnet en bedre forståelse i hverdagen?
Sånn holdt vi altså på i flere timer i kveld. Veldig spennende og engasjerene!
Hva gjør vi?
Vi kan ikke legge ansvaret over på små barn for dårlig kommunikasjon. Hvem er det som skal lære dem denne kommunikasjonene og dette samspillet vi er så opptatt av? Det er jo VI! Og da må vi gå forran som gode eksempler. Gir vi barna tid og mulighet til å oppleve oss som gode samtalepartnere? Tar vi den tiden det ofte tar for å komme inn på et barn? Setter vi for høye krav til deres egnasjement for oss som voksne? (forventer vi at de skal, siden vi er DE VOKSNE I BHG, forholde seg til oss uten en viss skepsis?) Jeg tror det handler om kjemi i veldig stor grad. Som jeg har sagt før; jeg liker ikke alle, og forventer ikke at alle skal like meg.. (selv om det hadde vært veldig hyggelig..!) Det samme gjelder vel for barna!? Man finner de voksne man går godt overens med, og forholder seg stort sett til dem. Jeg sier ikke at man BARE kan forholde seg til dem, fo vi er veldig glad i det man kaller god oppdragelse! Vi har respekt for alle rundt oss, og kan godt få hjelp eller spørre andre voksne om råd. Det er en del av hverdagen som venter utenfor barnehavens trygge rammer det... Det samme gjelde en hel del foreldre også faktisk..! Jeg opplevde flere ganger som nyutdannet at enkelte gikk rett forbi meg for å gi en beskjed til en annen. "Hallo? her stod jeg for å ta imot deg og barnet ditt...." Heldigvis vokser man seg inn i rollen som voksen i bhg, med alt den innebærer. Man lærer å ikke ta alt så høytidelig. Kanskje særlig ikke ta seg selv og sine "prinsipper" så alvorlig hele tiden. Hvis du vet at det er en forelder, eller barn du ikke kommer like godt overens med.. hvorfor i all verden skal man da så på barrikadene for å vise at her er jeg og jobben min er å ta imot og snakke med deg? Er det ikke hyggeligere å overlate den snakkingen til noen andre som vil ha mer glede av den? Hvorfor ikke gjøre dagen så god som mulig? Da kan man ikke drive å gjøre poeng ut av alt du KAN. Christian sier ofte til meg; "Jeg vet du KAN, men jeg gjør det likevel jeg..!" Kanskje like greit innimellom..! Det er barna vi skal dyrke frem, ikke våre egne egoer! (gjelder voksne på alle sider av barna...)

fredag 19. oktober 2012

Snart helg!

Nå nærmer det seg endelig helg! Føler at dette har vært en lang uke, men den har samtidig gått ganske fort..! Sånn blir det vel når det er aktivitet hele dagen, hver dag..!
Det har vært en innholdsrik uke for barna i Davinas. De har vært på Geologisk museum og sett på dinosaurer! Hva er vel ikke mer spennende og litt skummelt? (hvis vi ser bort fra noen "fantasidyr" de kom over på museet.. det var visst bare skumle og ikke noe særlig spennende..!)
Jeg må si jeg er litt fascinert over hvordan utviklingen til barna tar så store skritt.. mens 4 og 5 åringene i barnehaven elsker dinoraurer og vulkaner, og kan nesten ikke få nok av det, aner ikke 3-åringene hva jeg snakker om når jeg prøver å ymte frempå at dinosurene er spennende og store dyr..! (her er det selvfølgenlig også en vensentlig forskjell på gutter og piker!) Hermine synes ikke dinosaurer er noe å snakke om, men hvis vi snur tema til traktorer eller pippi, da er det noe helt annet..
Nå er det jo sånn hos oss at vi deler barna, så 3-åringene er skjermet, og har en noe annen dagsrute enn de eldre barna, så de får akkurat tilpasset det de trenger! kanskje med noe snillere og hakket mindre dyr i første omgang..

I dag kom første lass med varer fra Lubeco. Selger var her og skrudde opp nye dispensere på alle bad og toaletter, og fylte deretter opp der det trengtes. Han var effektiv og hyggelig og brukte godt tid på å snakke med både Christian og meg. (vi vet jo at når Christian først setter igang så går det i ett ;-) Men vi er alle fornøyde, og jeg er like imponert som da de var her sist, og håper alle lovordene holder stand!

Nå tar jeg straks helg (det vil si at jeg drar fra barnehaven.. jobben er jo ikke lagt til side av den grunn..) og reiser i Valdres med mann og tre barn. Det skal bli godt med miljøskifte for noen og enhver! Skal vel innom noen dyr en minst én traktor i løpet av helgen, så da er godt humør sikret for de fleste av oss! Så skal vi ikke se helt bort fra at det kommer noen oppdateringer etterhvert som vi får brukt kvelden til å snakke om og diskutere neste steg i vår hverdag/ jobb!

torsdag 18. oktober 2012

Selvportrett

Må bare si, at mens jeg sitter her og sorterer skjema til videre studering (det tar litt... tid!), er det en fantastisk ro i stuen her i barnehaven. 3-åringene er ute i det deilige høstværet og 4+5 åringene er inne i en liten gruppe. (halvparten av dem er på tur for å studere dinosaurer!) Noen spiller forskjellige spill, og på kjøkkenet maler barna fantastiske selvportrett. Så langt har alle vært entusiastiske, og det lover godt! Det er litt av en jobb..! De sitter sammen med én voksen og ser seg i speilet, mens de studerer hårfarve, hudfarve, øyenfarve og ellers hvordan de ser ut. Farvene må blandes riktig, og de forskjellige delene i ansiktet plasseres riktig. Det er ikke bare-bare, og det er helt klart fler enn meg som jobber hardt idag! Dette har vi holdt på med de siste årene, og det skal bli julepresang til spente foreldre.
Vi holder juleavslutningen vår på Kunstindustrimuseet, og der får barna stille ut bildene sine. Dette er helt klart et høydepunkt! Særlig for de som har gjort det før, og vet hva dette innebærer!

Så tilbake til skjema-sortering.....

onsdag 17. oktober 2012

Hjemmedag...

Hva gjør man på en halvtrist høstdag, hvor man håper på å sitte hjemme og få unnagjort litt jobb..? Jo; man prøver å få en syk 3-åring som hoster og er forkjølet, til å innse at det er best å være hjemme. Hun vil jo helt klart til vennene sine.. Det var den arbeidsdagen..! hvertfall mht jobb. Har helt klart arbeidet, både med hus og barn! Multitasking er undervurdert! Vi endte i alle fall med en hyggelig dag, og mor i huset kan slippe unna de neste timene med styrketrening! Mange fluer i én smekk her idag.


"Den lille larven Aldigmett" brettspill. Populær bursdagspresang!


For noen ... Beste tidsfordriv!

Jeg satt til og med middagen klar til laging da jeg dro av gårde med Celina på ridning. Jeg syntes det var min tur til å få ferdig servert middag da jeg kom hjem. Og da må man jo legge tilrette for at det skal bli sånn.. Ting skjer jo ikke alltid av seg selv..! Det var selvfølgelig en strek i regningen at vi kom hjem til syk mann på sofaen, men heldigvis hadde han en god hjelper, og det er ikke lite en 8-åring kan bidra med når pappa er ynkelig og syk og svak! Middag ble det! Tusen takk!

Jeg har ikke en gang hørt noe fra jobb idag. Enda det er veldig liten feilmargin når det gjelder sykdom og annet fravær på onsdager, når jeg ikke er tilstede på jobb for å omdirigere rutiner. Hadde jeg hatt en annen hjemmedag er jeg sikker på at det ville vært den dagen med hyppigst fravær. Kanskje det skulle testes ved anledning? :P

Vi har hatt som prosjekt blandt personalet, siden forrige mandag, å fylle ut danseskjema på alle barna. Hvert team har fylt ut på sine barn, og idag er de alle innlevert. De ligger på kontoret til Christian og venter. Det blir utrolig spennende å lese gjennom og se hvordan den enkelte voksne oppfatter hvert barn. Det blir ikke minst spennende for oss, om barna ligger der vi tror, eller om det blir noen overraskelser underveis. Man vet jo aldri.. Alle disse, 130, skjemaene(!) skal leses gjennom til førstkommende mandag. (Det har i snitt vært 3 voksne som har fylt ut pr barn..) Da har vi personalmøte, og Jan Mossige, spesialpsykolog på Bredtvet Kompetansesenter, som har utviklet danseskjema sammen med oss og Ernst Ottem (også spesialpsykolog på Bredtvet), kommer for å snakke med personalet om hvordan det har vært å fylle ut skjemaene. Jeg håper vi også da vil få tid til å ta en runde på hva vi jobber videre med, der vi har støtt på utfordringer.
Det som er så spennende med dette, er ikke det at vi leter etter utfordringer hos barna, men hos oss selv. Vi må gå i oss selv, å tenke på hvordan vi kan forberede oss anderledes for å møte de barna som trenger noe annet enn "de fleste".

Det er jo godt kjent i Montessoriverden, at det er noe som heter forberedelse av læreren. Der må vi kjenne barna vi jobber med så godt, og vite hvor de ligger i sine sensitive perioder,  at vi kan forberede oss på å møte dem der vi kan gi dem best stimulering til gode mestringsopplevelser!
Jeg kommer sikkert tilbake til dette ved anledning! Det er vanskelig å slutte når man blir faglig engasjert, men jeg tenker at det holder for dette innlegget..
Jeg kommer også til å oppdatere på utviklingen av danseskjema, og arbeidet vi gjør i forbindelse med det. Det er SÅ spennende, og inspirerende!

mandag 15. oktober 2012

Kartlegging av barn...

Kartlegging av barn... Hvorfor er det en negativ og tidkrevende oppgave? Kjenner vi ikke barna så godt at vi kan si noe om den mavefølelsen vi får når noe ikke stemmer helt? Eller den følelsen av at vi bare vil være på den sikre siden? Det skal ikke mer enn et par minutter til for å fylle ut ett enkelt skjema, som gir oss det lille hintet om hvor vi bør ta neste grep. Det skal oftest ikke mer til enn en litt annen innfallsvinkel for å gi barna et optimalt tilbud. Dessuten er det vel ikke førskolelærere og ped.ledere som har enerett på å se barna? Er det ikke assistentene som gjør det meste av jobbingen "på gulvet" med barna? Alle de verdifulle øyeblikkene ved stelling, eller påkledning.. Det må jo observeres av den som er tilstede! Vi har utviklet et enkelt observasjonsverktøy, som gir oss et hint om hvordan vi voksne samhandler med barna. Å by barnet opp til dans. Det er vi voksne som må se på vår måte å tilnærme oss barna på. Ikke barna som må tilpasse seg oss..! Vi tilnærmer oss forskjellig, og barna responderer forskjellig på oss. Jeg har ikke like god kjemi, og gir ikke like mye av meg selv til alle. Så hvorfor skal barna gjøre det? Vi må lære av hverandre, og bruke våre forskjellige ressurser for det de er verdt! Denne typen kartlegging/ observasjon er super som dokumentasjon, og det må vi jo gjøre uansett, så hvorfor ikke slå det sammen? Alle den tiden førskolelærere og ped.ledere skal bruke på dokumentasjon og kartlegging, vil jo bidra til at de ihvertfall ikke ser barna så mye de bør, og har igjen ikke samme grunnlag som de som er med barna hele tiden, til å mene noe om ferdighetene til det enkelte barn.
Jeg tror at hvis man ønsker å heve status litt i bhg, må man legge listen for arbeidet noen hakk høyere. Vi kan ikke ta fra assistenter alt ansvar.. Tenk den jobben vi andre sitter igjen med da! Hos oss fokuserer vi på teamarbeid, og bruker og tilpasser alles styrker. Da får vi et spennende og godt observasjonsgrunnlag, sett fra forskjellige synsvinkler!
Jeg synes det er fantastisk at min datter blir kartlagt og observert! Da vet jeg at hun er sett, og at hun får den tilpassede opplæringen hun har krav på. Og skulle det være noen utfordringer, er det ikke opplagt at man vil ha hjelp så tidlig som mulig, så man kan rette opp, evnt minske utfordringene til skolestart..??? Jeg skjønner ikke at det er et sp.mål man stiller seg en gang.. men det er nå meg da.. og jeg jobber jo for dette her så... men igjen, så ville jeg ikke jobbet for noe jeg synes er en nødventidhet. Jeg vil nesten kalle det en rett barna har...

Gleder i hverdagen!

Da var mandagen her igjen, og en ny uke er igang. Mandag er som vanlig ganske hektisk, og barna er av en eller annen grunn mer urolige, og energiske enn ellers i uken. Det kan jo hende at de faktisk slapper av  i helgen, og er uthvilt til en ny uke med oss..? og jeg som trodde man fylte opp helgene med  de sosiale aktivitetene man ikke rakk i ukedagene..? hmm..

Sånn a pro pos; vi hadde 3-års barnebursdag på lørdag med alle Hermines venner fra bhg. Jeg har aldri opplevd 13(!) 3-åringer sitte til bords i 30 minutter +/-, og kose seg med maten, og konversere. For det var faktisk det de gjorde da de ikke spiste. De konverserte! Etter halvannen times mat og lek, var festen over og alle takket pent for seg, og Hermine takket pent for besøk og presanger. Vi lever fortsatt på en sky av stolthet og glede over en utrolig hyggelig og vellykket dag!



Idag har vi hatt møte med Lubeco, et nytt (for oss) renholdsfirma. Det er helt genialt hva de tilbyr. At vi ikke har tenkt på det før, eller at ikke fler tilbyr denne tjenesten..! De leverer! Setter varene i hyllene på lageret! teller over, og holder styr på hvor mye vi til enhver tid bruker av vaskemidler etc.! Så kommer de innom hver 4. uke for å fylle på, og for å sjekke at status er ok. Jeg som hadde såå mye glede av spontane turer til apoteket for å kjøpe engangshansker, eller kjøre i rushtrafikken med på Staples fordi vi manglet tørkepapir.. Særlig likte jeg de som leverte varer via eksterne firma, og som derfor ikke tok feil varer i retur.. Det var en lett avgjørelse idag, for å si det sånn! Så da er det bare å satse alt på at de holder mål. Det som er toppen av glede, er at de også tar for seg førstehjelpsboksene våre! Óg fyller opp lageret vårt med ekstra materiell, så det bare er å supplere når det går tomt! Tenk all den tiden jeg vil få til overs nå. Og all den tiden jeg kan frigjøre for andre, som blir jaget rundt av meg for å følge opp diverse lagerstatus :-)
Gleder i hverdagen!

fredag 12. oktober 2012

Velkommen til mitt første blogginnlegg..!


Jeg hadde igrunnen aldri tenkt at jeg skulle begynne med noe som skulle kreve enda mer av tiden min, men jeg prøver meg. Jeg liker å skrive, og er jo godt over middels interessert i jobben min.. Vi driver en familiebedrife på godt og vondt, men absolutt mest godt!
Min svigermor Davina startet Davinas Barnehave som en liten familiebarnehave, for over 30 år siden som tilbud til min svigerinne og hennes venninder, og siden har den blitt utvidet flere ganger. Vi har nå ca 54 barn i alderen 1-6 år. Vi driver basert på Dr. Montessoris filosofi, og tolker hennes filosofi til å være forut for sin tid, og ønske om å følge dagens behov, og å være nyskapende.
Min mann Christian Talén, styrer det meste som har med administrasjon å gjøre. Godt mast på av hans mor og meg... (Hvis noen ønsker en diskusjon, eller bare synspunkter når det kommer til bhgpolitikk, er det bare å klikke på navnet hans, og dere havner på twitter). Jeg styrer hverdagen og den pedagogiske planen i barnehaven, i samarbeid med min svigermor.
Jeg er veldig glad i (og hater, men mest glad i) å organisere. Jeg tror hvem som helst som jobber i Davinas kan si noe om meg og mine lister..! Håper ikke så alt for negativt :-)
Vi har fantastiske team i bhg, og alle gjør en super innsats for å gjøre barnas og hverandres hverdag så hyggelig og meningsfull som mulig. Vi leverer fra oss flotte barn, og selvstendige barn, så noe riktig er det i det vi gjør!
Nå gleder jeg meg til å komme igang med skrivingen som omhandlerhverdagen. Det er jo der det spennende skjer! Det interessante i det alminnelige..!

Her er Hermine´n min i gang med klippeøvelser i barnehaven.