http://www.barnehage.no/no/Nyheter/2013/Februar/Alvorlig-stress-hos-ettaringer-i-barnehagen/
Jeg kjenner at jeg blir lett provosert av å lese artikkelien basert på nyere forskning på 1-åringer i barnehave. Overskriften sier at "Ettåringer som begynner i barnehage kan utvikle et alvorlig høyt stressnivå, som dessuten holder seg høyt over lang tid." Kan, står det. Og det betyr vel at det ikke gjelder alle, og at det er forskjeller ute og går? Jeg vet at det kanskje ikke er helt korrekt å si at 1-åringer har det bra i barnehaven, for det er klart de har det best hjemme med mor (sier noen far?), og jeg skal ikke si at ikke de er de viktigste omsorgspersonene for et lite barn. Eller barn generelt. Men det kan jo hende de har det hyggelig med andre også. Eller?
Og så øker vel stressnivået noe i nye situasjoner og ved nye relasjoner uansett eller? Jeg kan ikke så mye om det, men en normaløkning kan man vel ikke dømme noen på?
Jeg har selv vært av dem som synes at 1-åringer ikke har noe i bhg å gjøre, men faktisk.. Etter å ha observert barna i barnehaven kontra noen som ventet til de var 2, så vil jeg si at det krever virkelig en innsats fra foreldre for å gi barna den stimuli de har behov for. Den de får av å være i barnehaven, hvor de treffer andre barn.
Så er det selvfølgelig av betydning mange utenforstående faktorer, som for eksempel hva gjør foreldrene med barna hjemme? hva gjør barna i barnehaven? Hvor mange barn er det i gruppen? og ikke minst hvor mange voksne passer de minste?
Det er på tide å gjøre noe STORE grep i barnehaven, og innse at samfunnet går fremover og ikke bakover. Vi trenger å heve status, rekruttere flere fagpersoner, generelt flere voksne pr barn osv.. Jeg har sagt dette mange ganger før, og det er helt tydelig at vi aldri kommer til å bli ferdig med tema.
Hvis vi ser over landegrensen, bortover mot Finland har de gjort noe grep rundt bemanning og status, som gjør at resultatene deres er overlegne våre når det kommer til arbeid med barn.
Jeg får vel benytte sjansen igjen jeg da, til å snakke litt om vår ordning for de små.
For de er små, og trenger ro og omsorg. Vi liker å bruke det engelske ordet nurturing, som vi ikke har noen direkte oversettelse for. Det er det lille ekstra utover omsorg, litt nærmere kjærlighet. Og 1-åringene har ingenting sammen med 2-åringer eller eldre å gjøre. Behovene i de første 3-4 årene er så markant forskjellige for hvert alderstrinn, at for å gi barna det beste av hva de har behov og krav på i en hverdag, er det avgjørende å holde dem separat.
Våre 1-åringer har sitt eget team, egene rom og egne rutiner. Det er en ro jeg ikke har sett andre steder (håper selvfølgelig at den er der) og alle virker i harmoni. Det er ikke tvil om at de små krever sitt, og den stimuleringen de trenger, på det nivået de er, er det de voksne som er sammen med barna hele dagen som gir dem. De har masse tid både ved levering og henting til å snakke med foreldrene og skape et godt samarbeid. Dette samarbeidet og den hyggelige tonen de voksne imellom er en trygghet for barna.
Jeg kjenner at jeg blir lett provosert av å lese artikkelien basert på nyere forskning på 1-åringer i barnehave. Overskriften sier at "Ettåringer som begynner i barnehage kan utvikle et alvorlig høyt stressnivå, som dessuten holder seg høyt over lang tid." Kan, står det. Og det betyr vel at det ikke gjelder alle, og at det er forskjeller ute og går? Jeg vet at det kanskje ikke er helt korrekt å si at 1-åringer har det bra i barnehaven, for det er klart de har det best hjemme med mor (sier noen far?), og jeg skal ikke si at ikke de er de viktigste omsorgspersonene for et lite barn. Eller barn generelt. Men det kan jo hende de har det hyggelig med andre også. Eller?
Og så øker vel stressnivået noe i nye situasjoner og ved nye relasjoner uansett eller? Jeg kan ikke så mye om det, men en normaløkning kan man vel ikke dømme noen på?
Jeg har selv vært av dem som synes at 1-åringer ikke har noe i bhg å gjøre, men faktisk.. Etter å ha observert barna i barnehaven kontra noen som ventet til de var 2, så vil jeg si at det krever virkelig en innsats fra foreldre for å gi barna den stimuli de har behov for. Den de får av å være i barnehaven, hvor de treffer andre barn.
Så er det selvfølgelig av betydning mange utenforstående faktorer, som for eksempel hva gjør foreldrene med barna hjemme? hva gjør barna i barnehaven? Hvor mange barn er det i gruppen? og ikke minst hvor mange voksne passer de minste?
Det er på tide å gjøre noe STORE grep i barnehaven, og innse at samfunnet går fremover og ikke bakover. Vi trenger å heve status, rekruttere flere fagpersoner, generelt flere voksne pr barn osv.. Jeg har sagt dette mange ganger før, og det er helt tydelig at vi aldri kommer til å bli ferdig med tema.
Hvis vi ser over landegrensen, bortover mot Finland har de gjort noe grep rundt bemanning og status, som gjør at resultatene deres er overlegne våre når det kommer til arbeid med barn.
Jeg får vel benytte sjansen igjen jeg da, til å snakke litt om vår ordning for de små.
For de er små, og trenger ro og omsorg. Vi liker å bruke det engelske ordet nurturing, som vi ikke har noen direkte oversettelse for. Det er det lille ekstra utover omsorg, litt nærmere kjærlighet. Og 1-åringene har ingenting sammen med 2-åringer eller eldre å gjøre. Behovene i de første 3-4 årene er så markant forskjellige for hvert alderstrinn, at for å gi barna det beste av hva de har behov og krav på i en hverdag, er det avgjørende å holde dem separat.
Våre 1-åringer har sitt eget team, egene rom og egne rutiner. Det er en ro jeg ikke har sett andre steder (håper selvfølgelig at den er der) og alle virker i harmoni. Det er ikke tvil om at de små krever sitt, og den stimuleringen de trenger, på det nivået de er, er det de voksne som er sammen med barna hele dagen som gir dem. De har masse tid både ved levering og henting til å snakke med foreldrene og skape et godt samarbeid. Dette samarbeidet og den hyggelige tonen de voksne imellom er en trygghet for barna.
Det er viktig å legge ressurser hos de yngste så de kan få en best mulig start på livet, og en best mulig hverdag. De som jobber med så små, skal ha kompetanse, men ikke mindre viktig en genuin interesse for utviklingen av de små, varme og kjærlighet.
Jeg er stolt over at vi har en god gruppe for de små, kompetente voksne, og en god ro. Jeg vil rett og slett stille store ?? hvis jeg får tilbake melding på at noen av våre barn får over normalt økning av stressnivå etter å ha vært i barnehaven hos oss!
(Jeg ville tro at det er mer stressende å være 4 eller 5-åring i bhg, med alt det kreves, men det får være en annen diskusjon...)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for at du tok deg tid til å lese og kommentere!