Det å få lov til å være noens trygghet og faste holdepunkt i hverdagen er et privilegium, som ikke er alle forundt..Jeg er så heldig å ha fått lov til å oppleve det. Flere ganger! Det er en helt egen følelse å vite at JEG betyr noe, og JEG utgjør en forskjell. Samtidig som jeg vet at akkuart DET barnet får en bedre hverdag.
Så kommer vel debatten om det er riktig at barn i barnehaven knytter seg spesielt mye til én voksen, og ønsker å forholde seg til denne. Både ja, og nei. Vi driver i en bransje hvor det hver dag og i alle situasjoner må utvises en hel del skjønn. Det er som jeg har sagt tidligere, at hvis man kan være et barns trygghet, og gi det barnet en bedre kvalitet på sin hverdag er det helt klart et JA!
Så er det den ene voksnes ansvar og hjelpe barnet på vei til å forholde seg til andre. Man må være bevisst det ansvaret man har som voksen og som forbilde og trygghet for de små. For de er små. 1-5/6-åringer er ikke så stort. Og de trenger trygghet for å utvikle seg så godt de kan! :-)
Det er vårt ansvar!
Hei Anne Marie,
SvarSlettHåber alt er vel og i nyder sommeren?
Jeg følger din blog med stor interesse. Det er jo ekstra sjovt når jeg selv kan relatere din tekst med min egen tid i jeres Barnehage.
I forhold til din artikel om: "Å være noens trygghet"!kommer jeg til at tænke på en opgave jeg skrev på min uddannelse. opgaven omhandler dobbeltsocialisering altså forholdet mellem barnehage og forældrenes opdragelse. Jeg sender dig en fil med opgaven. Hils din familie! Alt godt herfra (Thomas)